Store kraftprodusenter vil betale mindre nettleie – Statnett avfeier kravene fullstendig

Statkraft og Å Energi, der Statkraft er største eier, klaget før jul på Statnetts nettleiepriser for 2025. Begge er misfornøyde med kraftprodusentenes særskilte påslag for systemdriften. Dette er et ekstra fastledd bare produsentene betaler til Statnett.

«Dette skal i henhold til Statnett dekke ca. 50% av Statnetts systemdriftskostnader som ikke dekkes gjennom andre ordninger», skriver Statkraft i klagen til RME.

Statkraft påpeker at påslaget for systemdrift har økt fra 0,15 øre/kWh i 2023, til 0,60 øre/kWh i 2025.

Også Å Energi peker på at tariffleddet for systemtjenester har økt betydelig de siste årene.

«Vi stiller spørsmål med om systemleddet nå har blitt så stort at det vanner ut den beskyttelsen EU-forordningen er ment å sikre gjennom pristak for innmating av kraft», skriver Å Energi i sin klage.

Statnett mener det faller på sin egen urimelighet

RME ba i januar om Statnetts syn på problemstillingene som kraftprodusentene reiser i sine klager.

Europower har fått innsyn i Statnetts svar. Det levner ikke Statkraft og Å Energi mye ære.

Statnett viser blant annet til at kraftprodusentene slipper billig unna når det nå foretas store investeringer i kraftnettet.

«Dagens EU-fastsatte tak innebærer i realiteten at kraftprodusentene er skjermet fra å betale for nødvendige nye investeringer og økte kostnader i transmisjonsnettet.»

Flaskehalsinntekter

Utgangspunktet for uenigheten er at kraftprodusentenes har faste tariffer som er uavhengige av årlig kostnadsnivå, mens forbrukskundenes nettleie blir påvirket både av kostnader og mer- og mindreinntekter i forhold til inntektsrammen satt av RME.

Ettersom produksjon har faste tariffer som er uavhengig årlig kostnadsnivå, er det etter NVEs vurdering et objektivt og ikke-diskriminerende prinsipp at brukerne av nettet som vil oppleve økte tariffer ved mindreinntekt, på tilsvarende måte får reduserte tariffer ved merinntekt.

Forbrukskundene blir i tillegg tilgodesett med flaskehalsinntekter.

«Med en fast tariff for kraftproduksjon som i dag der produksjon er skjermet for kostnadsøkninger i transmisjonsnettet, er det rimelig og ikke-diskriminerende at kun forbruk tilgodeses med flaskehalsinntektene», kontrer Statnett.

EU-tak

Statnett viser til at det ikke gir mening at klagerne ser på utviklingen av ett enkeltelement i nettleien, altså påslaget for systemdrift, fra 2023 til 2025. Tariffene må sees samlet over flere år, påpeker de.

«Regnskap for transmisjonsnettet fra 2014 frem til i dag viser at samlet fastledd fra forbruk dekker en betydelig større andel av nettkostnadene enn samlet fastledd (inkl. påslag for systemdrift) fra produsentene», påpeker Statnett.

Tariffen for kraftprodusentene er begrenset av et tak fastsatt av EU. Begrunnelsen for taket, som ble satt helt tilbake i 2010, var å skape likere konkurranseforhold mellom europeiske kraftprodusenter.

God samfunnsøkonomi i bedre fordeling

For å understreke konsekvensen av differensieringen av kraftprodusentenes og forbrukskundenes nettleie, og hvor lite kraftprodusentene i realiteten betaler i nettleie, har Statnett sett på nettleien for det spesielle året 2022.

Statkraft betalte da kun 11 millioner kroner i nettleie til transmisjonsnettet.

«Det tilsvarer en tariff på ca. 0,04 øre/kWh. Tilsvarende tall for Elvia (alminnelig forbruk) var 6,6 øre/kWh. Å Energi er hovedsakelig lokalisert i NO2 og kommer følgelig enda bedre ut enn Statkraft.», skriver Statnett.

For å virkelig gni det inn, viser Statnett til at Statkraft i sin klage er opptatt av at tarifferingen ikke skal gi negative samfunnsøkonomiske effekter. Statnett støtter dette prinsippet, men kommer til motsatt konklusjon av produsentene.

Saken ligger nå hos RME, som foreløpig ikke har tatt stilling til klagene fra de to kraftprodusentene.