Bakgrunn: Lovforslaget kommer frem i en proposisjon som ble vedtatt i statsråd fredag, og som nå skal sendes til Stortinget for behandling.

Kort oppsummert inneholder lovforslaget følgende:

  • Kun Statnett, samt selskaper der Statnett har kontroll, får bygge nye utenlandsforbindelser.
  • Lovendringen gjelder ikke NorthConnect, den planlagte kabelen fra Norge og Skottland. Konsesjonen til dette prosjektet ble levert i 2017, den nye loven skal gjelde fra 2020.
  • Det blir også gjort unntak for kabler til installasjoner i havområdene som krysser landegrenser. Dette unntaket gjelder også kabler til vindparker som blir koblet til andre land, slik at det kan overføres strøm mellom landene.

I denne saken ser vi nærmere på NorthConnect - kabelen som er lagt på is, men ikke lagt død.

Initiativet til Tyskland-kabelen

Det er tredje gang på åtte år at politikerne endrer på om Statnett skal ha monopol på å bygge utenlandskabler eller ikke.

Frem til 2013 var det åpent for at andre aktører enn Statnett kunne bygge utenlandskabler. I praksis skjedde det ikke, men at det var lov åpnet for planlegging. Kabelen til Tyskland er et eksempel på dette.

Den ble bygget og satt i drift av Statnett og deres tyske partner, men det var ikke de som tok initiativet til kabelen. Det var det Agder Energi og Lyse som gjorde, sammen med to utenlandske selskaper.

I 2006 varslet Agder og Lyse at de hadde inngått avtale om prosjektutvikling av en 570 km lang kabel mellom Norge og Tyskland. Den gang var navnet på kabelen NorGer.

Årene gikk og kabelen ble planlagt, og i 2009 varslet Statnett at de ville ta over. For å gjøre en lang historie veldig kort ble kabelen offisielt åpnet for to uker siden. I mellomtiden har navnet på kabelen skiftet navn til NordLink.

Så selv om private aktører i praksis ikke bygget utenlandskabler, var det frem til 2013 legitimt å sette i gang planleggingen. Det bidro til at kabelen til Tyskland i dag er en realitet.

Først forbud, så tillat igjen

I 2013 bestemte Stortinget at bare Statnett skulle kunne bygge utenlandskabler. Den rødgrønne regjeringen la frem forslaget på tampen av sin regjeringsperiode.

– Systemansvarlig har best mulighet til å se porteføljen av utenlandsforbindelser i sammenheng med det innenlandske kraftsystemet, herunder virkninger på forsyningssikkerheten, var begrunnelsen.

Men selv om det ikke var lov å søke om konsesjon, var det fortsatt lov å planlegge. På nytt var Agder Energi og Lys sentrale. Denne gang fikk de med Eco (i dag Hafslund Eco) og den svenske giganten Vattenfall.

Etter regjeringsskiftet tok Frp over styringen av departementet, og da ble det på nytt åpnet for andre aktører. Den endringen ble begrunnet slik:

– Det er store kostnader knyttet til å etablere utenlandsforbindelser, og et mer mangfoldig aktørbilde vil kunne drive frem prosjekter i konkurranse med hverandre. Konkurranse mellom prosjektutviklere vil kunne fremme nye handelsløsninger og teknologiske valg, skrev regjeringen i 2016.

Lovendringen ble gjeldende fra 2017. Samme år ble NorthConnect-søknaden levert.

Det rare kompromisset

Fem partier inngikk et Acer/kabel-kompromiss i 2018. En god del har forandret seg siden den gang. Fra venstre: Per Espen Stoknes (MDG), Ketil Kjenseth (V), Tina Bru (H), Espen Barth Eide (Ap) og Terje Halleland (Frp). Foto: Morten Kjennerud

Men som kom Acer-saken i 2018. Uten noen direkte sammenheng mellom de to sakene, ble Acer-saken og utenlandsmonopolet sauset sammen i et kompromiss.

Daværende stortingsrepresentant Tina Bru (H) var sentral i avtalen mellom de daværende regjeringspartiene H/Frp/V og Ap/MDG.

Formuleringen i komitéinnstillingen var slik: «… flertallet legger til grunn at departementet ferdigbehandler søknadene fra NorthConnect før det fremmes sak for Stortinget - om at konsesjon for å eie eller drive utenlandsforbindelser bare kan gis til den systemansvarlige (Statnett) eller foretak hvor denne har bestemmende innflytelse.»

Ja, det er helt riktig - den setningen må man lese flere ganger for å forstå hva som egentlig står der. Det gikk også bare noen dager før politikerne bak kompromisset kranglet om hva avtalen egentlig innebar.

Men om vi skal våge å oppsummere 2018-avtalen, må det være nok slikt: Regjeringen skulle behandle ferdig NorthConnect, før et lovforslag om Statnett-monopol skulle legges frem for Stortinget.

Men var det slik det gikk? Det kommer an på øyet som ser.

– Verken et ja eller nei

I mars 2020 skrev Tina Bru, som da hadde blitt statsråd, brev til NorthConnect-eierne:

– NorthConnect et interessant prosjekt, men med endringene vi ser i kraftsystemet har vi ikke nok kunnskap nå til å vite om fordelene ved prosjektet oppveier ulempene. Med andre ord er dette verken et ja eller nei til konsesjonssøknaden, skrev Bru.

Greit oppsummert, verken et ja eller nei. Kabelen ble lagt på is, men ikke lagt død.

Den midlertidige avgjørelsen støttet seg til Statnetts holdning om at Norge først må høste erfaring fra kablene til Tyskland og England før det eventuelt kan gis konsesjon til en ny kabel.

NorthConnect er altså ikke ferdigbehandlet, men sist fredag la regjeringen frem sitt nye lovforslag:

– Departementet anser Statnetts nettmonopol som viktig for å sikre en helhetlig utvikling og sikker drift av det norske kraftsystemet, skriver regjeringen i proposisjonen.

Det viktige unntaket er med i utkastet til selve lovteksten, og angår i praksis bare NorthConnect:

– Energiloven § 4-2 (…) gjelder ikke der en søknad om konsesjon har kommet inn til konsesjonsmyndigheten før 1. januar 2020, står det i forslaget.

Dette er i tråd med prinsippet om at ingen lovendringer skal ha tilbakevirkende kraft. Etter 2020 har det ikke blitt levert noe søknader.

Det viktige unntaket i lovforslaget: «…gjelder ikke der en søknad om konsesjon har kommet inn til konsesjonsmyndigheten før 1. januar 2020. Foto: Proposisjonen

Kan fortsette å pushe på

Om regjeringens lovforslag blir vedtatt, vil dermed NorthConnect-søknaden være gyldig i årevis - til tross for at det mest sannsynlig blir vedtatt at kun Statnett skal kunne bygge utenlandskabler.

Det lille vinduet fra 2017 til 2020 da det var lov å bygge «private» kabler, gjør at NorthConnect-eierne kan fortsette å argumentere for en kabel til. Hvis markedsutviklingen tilsier det, og de kan sannsynliggjøre en samfunnsnyttig gevinst, kan de be om ny behandling av konsesjonssøknaden.

Eller som Hafslund Eco skrev i sin høringsuttalelse til lovendringen:

– Statnett har store og kostbare innenlands nettutbyggingsprosjekter og oppgraderingstiltak fremover, og at dette begrenser Statnetts planleggings- og investeringskapasitet til nye utenlandsforbindelser.

At kabelen bare er lagt på is, og ikke lagt død, gjør at de fire eierselskapene kan pushe på for at kabelen skal bygges. Kanskje ikke nå, men neste år. Eller året etter det.

Et mulig utfall er Statnett tar over og realiserer prosjektet, slik det skjedde med Tyskland-kabelen.

Vinglepartiet Frp

Men så var det denne ubegripelige politikken da, og i særdeleshet Frp. I 2016 var det altså Frp som styrte departementet, og det var dette partiet som da åpnet for andre aktører enn Statnett.

Men siden den gang har partiet snudd tvert om. Nå sier Frp nei til flere kabler, av hensyn til strømprisen.

Det er derfor ikke usannsynlig at Frp går sammen med de andre opposisjonspartiene setter et endelig punktum for NorthConnect når lovforslaget skal behandles i Stortinget. Spørsmålet er om de kan klare å sno seg rundt rettsprinsippet om at lovendringer ikke skal ha tilbakevirkende kraft.

Selv om NorthConnect-unntaket skulle bli stående, kan man anta at det blir regjeringsskifte til høsten, og det er svært lite sannsynlig at en regjering med Sp vil gi konsesjon til en ny utenlandskabel.

Oppsummert: Drømmen om NorthConnect ikke er død, men den lever farlig. Hvis unntaket blir stående må eierne mest sannsynlig vente i minst fire år, kanskje åtte år, før det har noe hensikt å gjenåpne søknaden.

På den annen siden, de som vil ha kabel har jo vist stor tålmodighet før. Det skulle ta 15 år fra NorGer ble lansert i 2006, til NorLink ble satt i drift i 2021 - men i skrivende stund går det 653 MW i retning Tyskland gjennom kabelen.