Om vi regner dette om til inntekt per husstand, tilsvarer det per august ganske nøyaktig 6000 kroner. Det regnestykket er imidlertid ikke representativt, siden også næringslivet naturligvis betaler for dette.

Statnett kan ikke bruke pengene som de selv ønsker. Foretaket har varslet at det ønsker å sette ned nettleia ut 2023, men Europower fortalte før helgen at Reguleringsmyndigheten for energi (RME) inntil videre har satt foten ned for de planene, fordi de bryter med regelverket.

I hele fjor kom tre fjerdedeler av flaskehalsinntektene fra forbindelsene med utlandet. I år er bildet helt annerledes. Bare i august sto de norske prisforskjellene for over 80 prosent av disse inntektene til Statnett.

</p><div style="width:100%!;margin-top:4px!important;text-align:right!important;"><a class="flourish-credit" href="https://public.flourish.studio/visualisation/11160116/?utm_source=embed&utm_campaign=visualisation/11160116" target="_top" style="text-decoration:none!important"><img alt="Made with Flourish" src="https://public.flourish.studio/resources/made_with_flourish.svg" style="width:105px!important;height:16px!important;border:none!important;margin:0!important;" /></a></div><p>Europower anslo sist uke at <a href="https://www.europower-energi.no/nett/setter-ny-flaskehalsrekord-i-august-nesten-tre-milliarder-innenlands/2-1-1290479" style="background-color: rgb(238, 238, 238); font-weight: 400;">bare de nasjonale inntektene fra flaskehalsene ville beløpe seg til rundt 3 milliarder kroner</a> i august. Det stemmer godt med fasiten. Statnett publiserer ikke nasjonale inntekter fordelt på de ulike områdene, men den største enkeltinntekten kommer fra forbindelsen mellom NO1 og NO2. </p><p>I tillegg gir forbindelsen mellom NO3 (Midt-Norge) og henholdsvis NO1 og NO5 store inntekter.</p><p>Prisforskjellene mellom NO2 og resten av Sør-Norge har blitt utliknet fra og med 30. august. Dermed ligger det an til svært små flaskehalsinntekter for Statnett fra disse to forbindelsene så langt i september. Grafikken under viser hvordan døgnprisene har vært i NO1, NO2 og NO5 de to siste ukene.</p><p><iframe src="https://flo.uri.sh/visualisation/11160160/embed" title="Interactive or visual content" class="flourish-embed-iframe" frameborder="0" scrolling="no" style="width:100%;height:600px;" sandbox="allow-same-origin allow-forms allow-scripts allow-downloads allow-popups allow-popups-to-escape-sandbox allow-top-navigation-by-user-activation" /></p><div style="width:100%!;margin-top:4px!important;text-align:right!important;"><a class="flourish-credit" href="https://public.flourish.studio/visualisation/11160160/?utm_source=embed&utm_campaign=visualisation/11160160" target="_top" style="text-decoration:none!important"><img alt="Made with Flourish" src="https://public.flourish.studio/resources/made_with_flourish.svg" style="width:105px!important;height:16px!important;border:none!important;margin:0!important;" /></a></div><p>Siden det fortsatt er store forskjeller mellom Midt-Norge og Sør-Norge, ligger det likevel an til betydelige inntekter totalt for september – men altså ikke på rekordnivåer.</p><p class="subhead" data-element-type="subhead" data-element-label="Body subhead">Størst inntekt fra Sverige</p><p>De store prisforskjellene mellom SE3 (Stockholm- og Göteborg-området) og NO1 er også en viktig forklaring på at det er Sverige som står for over halvparten av flaskehalsinntektene fra utlandsforbindelsene.</p><p><b>I august var disse inntektene de nest høyeste noensinne, bare slått av april i år.</b></p><p>Bildet er helt annerledes for forbindelsene med Tyskland og Storbritannia. Inntektene i august var de tredje laveste hittil i år for hver av disse forbindelsene. En viktig forklaring er at prisforskjellene mellom NO2 og disse to landene er mye lavere enn de delvis har vært tidligere i år.</p><p>Grafikken under viser inntektene fra prisforskjellene mellom Norge og utlandet. Også i august har forbindelsen med Nederland vært nede på grunn av reparasjon. Denne kabelen skal etter planen være i bruk igjen 1. oktober.</p><p><iframe src="https://flo.uri.sh/visualisation/11160208/embed" title="Interactive or visual content" class="flourish-embed-iframe" frameborder="0" scrolling="no" style="width:100%;height:600px;" sandbox="allow-same-origin allow-forms allow-scripts allow-downloads allow-popups allow-popups-to-escape-sandbox allow-top-navigation-by-user-activation" /></p><div style="width:100%!;margin-top:4px!important;text-align:right!important;"><a class="flourish-credit" href="https://public.flourish.studio/visualisation/11160208/?utm_source=embed&utm_campaign=visualisation/11160208" target="_top" style="text-decoration:none!important"><img alt="Made with Flourish" src="https://public.flourish.studio/resources/made_with_flourish.svg" style="width:105px!important;height:16px!important;border:none!important;margin:0!important;" /></a></div></article></body></html>

Nok en rekord: 3,6 milliarder kroner i flaskehalsinntekter bare i august