Det er et interessant poeng for den norske debatten om både utenlandskablene og hybridkablene. For det indikerer at de europeiske landene har et helt annet syn på problemstillingen enn Norge, og det kan muligens gjøre det vanskeligere å fremme et eventuelt norsk ønske om å få lov til å sette begrensninger på strømutvekslingen.

Sørlige Nordsjø II er lengre ut og på dypere vann

Hvis man skal sammenligne Kriegers Flak med Sørlige Nordsjø II er det naturlig å påpeke at det er 180-200 kilometer ut til det norske havvindområdet. Det er markant større distanse enn kablene til Kriegers Flak, og det gjør det helt nødvendig å bruke HVDC for å overføre strømmen, og det betyr at den kostnaden må tas av prosjektet.

I et faktaark om havvind som NVE utarbeidet i 2019 kom de den gangen frem til at bunnfast havvind i Sørlige Nordsjø II ville ha en LCOE på rundt 91 euro/MWh. Da påpekte de imidlertid at omformere til en likestrømskabel ikke var inkludert i de prisanslaget.

Mye har skjedd på kostnadssiden innen havvind siden den gangen, men det er grunn til å tro at offshore omformere for likestrøm fortsatt kommer med en betydelig kostnad.

Dybden på Sørlige Nordsjø er også større enn på Kriegers Flak. For mens danskene kunne bygge sine vindturbiner på rundt 15 meters dyp, må de norske prosjektene ta høyde for dybder på mellom 53 og 70 meter.

Det er også verdt å merke seg at Norge trenger en kabel som er minst like kraftig som de nye kablene til Tyskland og England. De har en kapasitet på ca. 1400 MW, og det er markant mer en de 400 MW som hybridkabelen til Kriegers Flak kan levere.

De to sjøkablene til Tyskland og England er for øvrig henholdsvis 623 og 720 km lange, og de kostet et sted mellom 1,5 og 1,8 milliarder euro per stykk. En kabel til Sørlige Nordsjø II vil være et sted mellom en tredel og en firedel av denne lengden, og selve kabelen vil derfor trolig bli billigere. Samtidig vil det bli et behov for en stor offshore omformer, og det vil trekke prisen opp.

Første, men langt fra siste hybridkabel

Hybridkabelen mellom Danmark, Kriegers Flak og Tyskland var med all sannsynlighet ikke bare Europas, men også verdens første hybridkabel, Uansett blir den ikke den siste.

Prosjektet har gitt Danmark, Tyskland og EU mersmak, og erfaringene fra prosjektet ligger også til grunn for mange av de ambisiøse planene om å bygge energiøyer.

Det er derfor grunn til å tro at det blir mange hybridkabler i Europa i årene fremover - uavhengig av hva Norge har valgt å gjøre med Sørlige Nordsjø II.

Dette er Europas første og eneste hybridkabel