Det rører på seg i KILE-land

Det er i det siste sendt to brev om KILE-ordningen til RME. Et fellesbrev fra Energi Norge og Distriktsenergi, og et brev fra Samfunnsbedriftene. Begge har samme tema, organisasjonene vil at det skal mykes opp i KILE-ordningen.

Kort oppsummert går KILE-ordningen ut på at nettselskaper blir økonomisk straffet hvis strømmen blir borte ute hos kundene. Taksameteret begynner å tikke med en gang strømmen går. Antall kunder, hva slags kunder og lengden på strømbruddet avgjør hvor stort beløpet blir.

KILE-kostnadene til et nettselskap blir summert opp hvert år, og inntektsrammen for et senere år blir redusert. Dermed blir konsekvensen av strømbrudd at nettselskaper kan kreve inn lavere nettleie et senere år.

Intensjonen med ordningen er at det skal lønne seg for nettselskapene å vedlikeholde nettet slik at det ikke blir strømbrudd. For eksempel er det kostbart å rydde vegetasjon langs strømlinjer. Men å la være å gjøre, og i stedet bli påført store KILE-kostnader, skal være økonomisk ulønnsomt for selskapet.

Utenfor deres kontroll

Nok forenkling, tilbake til kravene fra organisasjonene. De mener at nettselskapene ikke skal KILE-belastes for forhold som står utenfor deres kontroll. Distriktsenergi og Energi Norge lister opp fire slike situasjoner:

Først force majeure:

– Et eksempel på en slik hendelse kan være orkan eller annet ekstremvær. I vurderingen av om hendelsen er «ille nok» bør en se hen til om årsaken til strømutfallet er noe en på forhånd kunne forventet at nettselskaper hadde mulighet til å investere seg ut av, og dermed unngått strømutfallet, skriver de.

Neste punkt er når noen andre har ansvaret, for eksempel når det svikter hos en produsent som mater strøm inn på nettet.

– Produsenten har ikke inntektsramme og det er nettselskapet i nærheten som må ta KILE-kostnaden uansett om det er mulig å forhindre utfallet fra produsenten eller ikke, skriver Distriktsenergi og Energi Norge.

Når Statnett har skylden

Tredje punkt handler om når et nettselskap har utfordringer og ber nabo-nettselskapet om å kjøre nettet tøffere en periode.

– I dag er det slik at det er den som strekker ut hånden og avhjelper nabonettet, risikerer å få KILE-kostnaden ved utfall, grunnet naboens trøbbel i nettet. Slik skal det ikke være, skriver de.

Fjerde punkt handler om når strømbruddet skyldes problemer i overliggende nett, for eksempel trøbbel hos Statnett. De to organisasjonene viser til reell en situasjon i Trøndelag der kundene til fire nettselskaper mistet strømmen

– Nettselskapene hadde intet ansvar for hendelsen, men ble likevel påført betydelige KILE-kostnader. De vil heller ikke kunne gardere seg mot at noe liknende skjer i fremtiden. Dette er åpenbart urimelig og gir ikke «insentiv til å bygge og drive nettet med en samfunnsøkonomisk optimal leveringspålitelighet», heter det i brevet til REM.

Odda Energi

Samfunnsbedriftene konsentrerer sin argumentasjon rundt en spesiell hendelse. I oktober 2019 oppstå det en brann i Statkrafts kabelavganger ved Åsen koblingsanlegg. Kundene til det lokale nettselskapet Odda Energi Nett mistet strømmen, og selskapet ble påført KILE-kostander.

Odda Energi har kjørt saken i alle instanser, men har fått avslag på søknaden om fritak fra KILE etter hendelsen.

– Det er ikke Odda Energis intensjon å ta omkamp om vedtaket som nå er endelig avgjort i Energiklagenemnda. Odda Energi anser det imidlertid som riktig å ta opp spørsmålet om regelendringer i lys av denne saken, skriver Samfunnsbedriftenes advokat som representerer Odda Energi.

Argumentasjonen er den samme som de to andre organisasjonene bruker, nemlig at det ikke er riktig å bli påført KILE-kostnader for forhold som står utenfor nettselskapets kontroll.

– I denne saken utgjør det ikke noen forskjell om nettselskapet har vært svært dyktige i å forebygge hendelser både i sitt nett og på sin koblingsstasjon. Det hjelper heller ikke at nettselskapet gjør alt som er mulig for å begrense skade når den oppstår. Dette fordi det er en tredjepart som har kontrollen over sin kobling, og ikke slipper til nettselskapet, skriver Samfunnsbedriftene.

Videre peker Samfunnsbedriftene på at RME har muligheter for å utvise skjønn, og la nettselskapene slippe KILE-belastning i spesielle tilfeller. Ifølge Samfunnsbedriftene praktiseres imidlertid dette så strengt at det knapt blir gitt noen fritak.

– RME har lagt til grunn en for snever skjønnsvurdering og derved en for rigid praktisering av regelverket for KILE. Dersom regelverket ikke endres, bør i det minste praktiseringen av det korrigeres, skriver advokaten.

Ber om møte

Samfunnsbedriftene og Odda Energi har allerede vært i et møte med RME, og skriver i en epost til Europower at de at forventer at RME vil se på hele problemkomplekset i løpet av kort tid.