I begynnelsen av mars i år gjorde en eller flere personer i eller tilknyttet Meløy Energi en tabbe. En giganttabbe, skulle det vise seg. Prisen for fastpriser i Sør-Norge ble ikke oppdatert på selskapets nettsider. Det relativt lille strømsalgselskapet, som springer ut av Meløy kommune i Nordland, fikk et ras av nye kunder da den gunstige fastprisavtalen for kunder i Sør-Norge ble anbefalt i Facebook-gruppa Prismatch Strøm.
Nå raser de samme medlemmene av gruppa mot selskapet i stedet, både folk som har avtale med Meløy Energi og andre som bare fråder av sinne over tastaturene, uten noen gang å ha vært kunde.
Bakgrunnen er nyheten som kom sist uke, at selskapet nå tilbyr alle kunder med fastprisavtaler i Sør-Norge en pengesum for å avslutte avtalen. Alternativet er konkurs, varsler selskapet.
Meløy Energi er noe helt annet enn Tinde Energi
«Akkurat som Tinde» skriver Mathias Nilsson, såkalt strøminfluenser og driver av Facebook-gruppa Prismatch Strøm. Men der tar han fullstendig feil.
Tinde Energi sluttet å levere strøm til fastpris uten å si fra til kundene. Blant annet fordi sikringsavtalen som opprinnelig ble inngått for å kunne levere strøm til fastpris, ble værende igjen i børsnoterte og nært tilknyttede GNP Energy, som stakk av med gevinsten på rundt 200 millioner kroner på operasjonen. Vestfold tingrett har slått fast at Tinde Energi brøt loven. Eier av Tinde Energi og hovedaksjonær i GNP Energy er som kjent svogere, som har operert tett sammen i strømmarkedet via en rekke selskaper over lang tid.
Siste fra Tinde Energi er at selskapet nå ber kunder om å sende strømstøtten videre til strømselskapet, ellers risikerer de konkurs.
Det kunne vært en dårlig komedie, om ikke det var for at manuset ville blitt refusert fordi handlingen var så usannsynlig.
Det eneste kommuneeide Meløy Energi har å vinne på å få avsluttet strømavtalene, er at tapet som har oppstått på grunn av en fatal feil, blir begrenset.
Det er ingen i Meløy som stikker av med millioner av kroner i gevinst, hvis kundene takker ja til et sluttoppgjør. I motsetning til i Tinde Energi/GNP Energy-saken.
Kan gå tomme for kontanter
Hvor reell trusselen om konkurs i Meløy Energi er, kan vi ikke vite sikkert. Selskapet hadde en egenkapital på knapt 89 millioner kroner ved årsskiftet. Store deler av dette er imidlertid bundet opp i det som i regnskapet kalles varige driftsmidler – bygninger, maskiner og anlegg. Det er ikke gitt at dette er verdier som er mulig å realisere. Så det er umulig å si at denne påstanden er feil.
Det vi vet, er at selskapet i vår omtalte noen av disse kontraktene i egen årsmelding. Der blir totalt tap anslått til 16 millioner kroner, «hvis de dårligste prognosene i markedet slår til».
Det kan godt tenkes at tapet blir enda større. Det er ikke nok til å tømme Meløy Energi for verdier, men det kan definitivt være nok til å tappe selskapet for omsettelige verdier, altså kontanter og verdipapirer – det som omtales om omløpsmidler i regnskapet. Bankkontoen til selskapet var nesten tom ved nyttår: drøyt 4 millioner kroner var da på konto. Det er lite til å være et selskap av denne typen, og mye mindre enn ett år tidligere.
Har gjort en dårlig jobb
Selv om det som ligger til grunn for krisen kan være et hendelig uhell, er det ingen tvil om at Meløy Energi har gjort en altfor dårlig jobb. Å selge strøm på fastpris uten å sikre volumet, er ren gambling – særlig etter at krigen i Ukraina brøt ut og sendte energimarkedene til himmels. Muligheten for tap er ubegrenset, i motsetning til hvis du investerer i en aksje, der du bare risikerer å tape selve investeringen. Disse fastprisavtalene skulle Meløy Energi aldri inngått med sine kunder.
Det er lov å gjøre dumme ting. At noe går over ende, betyr heller ikke nødvendigvis at alt som er gjort i forkant, er dumt. Mange kraftprodusenter, som Meløy kommune er, selger også strøm. Men ikke alle. Burde en relativt liten kommune som Meløy, virkelig drive virksomhet i strømsalgmarkedet, med den risikoen som er til stede? Kommunen tjener store summer på konsesjonskraft og kraftproduksjon, men sliter likevel økonomisk, ifølge fjorårets regnskapstall.
Sluttbrukerne som nå må ta stilling til om de vil avvikle avtalen med Meløy Energi mot å få penger på bok, må selvsagt lage sine egne regnestykker for å vurdere hvor godt eller dårlig tilbudet er. For noen avtaler kan tilbudet om 2000 kroner være helt greit, mens det på den annen side ikke er gitt at tilbudet om 50.000 kroner er en god deal for sluttbruker.
Å sammenlikne dette med hvordan Tinde Energi har vært GNP Energys medhjelper i en operasjon som har skaffet en tilsynelatende urettmessig gevinst på 200 millioner kroner, er imidlertid å miste gangsynet fullstendig.
