Kommentar: Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens analyser og synspunkter.

Utredningsinstruks. Det finnes knapt er mer byråkratisk ord. Den krever at konsekvenser skal utredes før politikere endrer på lover og regler.

– Ufullstendig eller manglende utredning øker risikoen for at det fattes beslutninger som ikke kan gjennomføres, som gir uønskede virkninger eller som innebærer sløsing med samfunnets ressurser, heter det i innledningen.

Det er Finansdepartementet som skal håndheve ordningen. Et av kravene i instruksen er å «…involvere den som er berørt av tiltaket tidlig i utredningsprosessen».

Kun ett hensyn ivaretatt

Når man vet at det finnes en slik instruks, er det vanskelig å forstå at regjeringen uten å konferere med noen innførte en ny toppskatt på kraftproduksjon. Hvis høyprisbidraget blir vedtatt i statsbudsjettet, vil skatten ha virkning allerede fra 28. september - da det ble presentert.

Overraskelsesmomentet skulle hindre unødig tapping av vann før skatten trer i kraft, men det er det eneste hensynet som er ivaretatt. Alle andre konsekvenser har regjeringen sett helt bort i fra, hvis de i det hele tatt er vurdert.

Nå har det gått snart fire uker siden lanseringen, og fortsatt kommer det fragmenter av informasjon her og der.

Ingenting om midlertidighet

Første tabbe av regjeringen var å ikke nevne at ordningen skal være midlertidig. Pressemeldingen sa ingenting om dette, det gjorde heller ikke statsministeren og finansministeren da de la frem opplegget.

Hva sto det i budsjettproposisjonen om midlertidighet og avslutning? Ingenting.

Til sammenligning kommer det tydelig frem i proposisjonen at koblingen mellom fastpris og grunnrenteskatten er en foreløpig ordning.

Hvorfor skrev ikke regjeringen det samme om høyprisbidraget?

På selve budsjettdagen 6. oktober kom det en antydning om midlertidighet i en pressemelding, men ellers ble det ikke nevnt.

Finanspolitisk talsmann i regjeringspartiet Sp, Geir Pollestad, var tidlig ute med å si at det ikke ville være en varig ordning, men flere dager senere sendte han et åpent spørsmål til finansministeren for å sjekke hva som er egentlig var fakta.

Åpenbart tullball fra Aasland

Andre tabbe er å ikke vise noe ydmykhet i at dette med midlertidighet er dårlig kommunisert.

Statsråd Terje Aasland sa fra talerstolen på Energidagene at regjeringen «…har vært veldig tydelig…» på at ordningen er situasjonsbestemt og midlertidig.

Det er åpenbart tullball fra Aasland. Regjeringen har vært alt annet enn tydelig. Midlertidighet ble jo innledningsvis ikke nevnt i det hele tatt, hverken muntlig eller skriftlig.

Tredje tabbe er å ikke ville si noe som helst - absolutt ingenting - om hvilke kriterier regjeringen vil legge til grunn for å avslutte ordningen. Det er jo helt vesentlig for aktørene når de skal avgjøre investeringer.

Europower har forsøkt å avklare kriteriene med Finansdepartementet, men eneste svar vi har fått er at de «…ikke har noe å tilføye».

På Energidagene oppfordret Aasland aktørene til å finne frem alle aktuelle prosjekter og investere. Men å si noe om når og hvordan toppskatten skal avsluttes, ville han ikke.

Helt uanfektet av relevante innvendinger, fabulerte han om at høyprisbidraget ikke vil ha noen negative konsekvenser

En ting skal Aasland ha, han er meget effektiv i å bryte ned tilliten mellom regjeringen og bransjen.

Kryptisk formulering fra departementet

Dagen etter Aaslands opptreden på Energidagene, kom i et lite signal i en helt annen kanal. Da avga Finansdepartementet endelig svar på spørsmålet Pollestad sendte halvannen uke tidligere.

– Etter departementets oppfatning bør det situasjonsbestemte høyprisbidraget avvikles innen utgangen av 2024, står det.

Bransjen tolket det som en slags gladnyhet, men det er noe som skurrer.

For hvor er logikken i å fastsette en utløpsdato på en ordning som skal være situasjonsbestemt?

Betyr dette at produsentene i 2024 må betale høyprisbidrag i alle timer dyrere enn 70 øre/kWh, selv om prisnivået generelt er lavt? Og motsatt, vil det ikke være noe høyprisbidrag i 2025 selv om prisnivået er skyhøyt?

Og hva betyr egentlig formuleringen «…etter departementets oppfatning…»? Er det regjeringens politikk, eller en uferdig tankeprosess i embetsverket?

Inntrykket vi sitter igjen med, er at midlertidig og situasjonsbestemt er noe regjeringen kom på etter at den nye skatten var lansert.

Omtrent som en skyldig person som stadig endrer forklaring etter hvert som politiet legger frem beviser.

Drevne lobbyister

Kraftbransjen bruker nå absolutt alle kanaler til å protestere, senest i form av et opprop sendt ut av 17 kraftprodusenter mandag denne uken.

Her må vi ikke glemme at kraftbransjen er drevne lobbyister. Det er ikke alle elementer i krisemaksimeringen som er reell.

For eksempel er lidelsene til eierkommunene kraftig overdrevet. Kraftkommunene vil klare seg helt fint.

Men bransjen har et godt poeng i at høyprisbidraget vil trekke i motsatt retning av styringsmekanismen regjeringen planlegger å innføre. Den skal legge til rette for at kraftprodusentene holder tilbake vann til perioder med knapphet på kraft.

Høyprisbidraget og en marginalskatt på 90 prosent vil derimot redusere produsentenes motiv til å tilpasse produksjonen etter tilbud og etterspørsel - altså stikk motsatt effekt av styringsmekanismen.

Den tyngste argumentasjonen handler om at all investering i effekt vil bli lagt død. Vi kan ikke vite om bransjen overdriver også her, men logikken virker solid.

Kraftverk som kunne vært bygget for å produsere når etterspørselen er størst og prisene høyest, vil bli mindre lønnsomme. Mindre lønnsomhet betyr vanligvis færre investeringer.

Evig usikkerhet

Aasland argumenterer med at bare tidshorisonten er lang nok, vil effektinvesteringer være lønnsomme uansett. Det gjør han tilsynelatende uten å reflektere over at regjeringen har skapt en usikkerhet.

En usikkerhet om at det kan bli innført en høypris-skatt hver gang strømprisen er høy og staten trenger penger.

En del av dette kaoset kunne vært unngått hvis regjeringen hadde fulgt utredningsinstruksen. Noe vann kunne da gått tapt i skattetilpasninger siden skatten hadde vært kjent før den trådte i kraft.

Men den skaden ville vært mindre enn all effektkapasiteten som nå står i fare for å ikke bli realisert.

Regjeringen og bransjen sitt eneste håp nå - og for så vidt også fremtidens forsyningssikkerhet - er at påfunnet blir kraftig korrigert av våkne stortingsrepresentanter fra Ap, Sp og SV.

Opprettholder de høyprisbidraget må de sette klare og varige kriterier for hvordan skatten skal avsluttes.