Fra og med i dag, 28. september, gjelder nye skatteregler for vannkraft, og fra nyttår blir det nye regler for vindkraften. Fordi kraftprisene er så høye, endrer regjeringen spillereglene helt og plutselig.
Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum og statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre har lagt frem omfattende endringer i skatteregimet for store bransjer på kort varsel, uten særlig diskusjon i forkant og med begrenset blikk på mulige konsekvenser.
Statens egen utredningsinstruks om godt grunnlag for gode beslutninger, skal kanskje ikke bruke dagens vedtak som et eksempel til etterfølgelse.
Dette er nødt til å skape stor debatt. Noen av motstanderne vil utvilsomt gråte for sin syke mor. Noen av dem som støtter endringene, vil tjene på at de blir innført. Endring i seg selv er ikke negativt. Et skattesystem må utvikles over tid, for å være best mulig tilpasset samfunnet som systemet skal støtte opp under.
Alt i alt virker det som om forslaget om å hente inn 33 milliarder kroner i nye skatter fra vannkraft, vindkraft og havbruk kommer på bordet nå fordi;
- Strømprisene er uvanlig høye, noe som gjør at det er et godt tidspunkt i opinionen for å foreslå høyere beskatning av strømproduserende virksomhet.
- Regjeringspartiene leter etter enda flere inntekter til neste års statsbudsjett, for å unngå upopulære kutt.
- Det gir mening å ha de samme skattereglene på ulik virksomhet som legger beslag på naturressurser.
Det kan være gode argumenter for at virksomhet som utnytter naturressurser, har de samme skattereglene å forholde seg til. At det er grunnrenteskatt på vannkraft, vindkraft og havbruk er derfor et godt forslag, isolert sett.
Men samlet er førsteinntrykket av forslaget at det bærer litt preg av innfallsmetoden, selv om sikkert mange dyktige folk i regjeringsapparatet har vært involvert på forhånd. Skattesatsene varierer, havbruk får bunnfradrag mens vannkraften ikke får det, og tidspunktet for endringene varierer også.
Forsvinner investeringslysten?
For tre uker siden analyserte Europower regnskapsresultatene til vindkraftbransjen. De viste store overskudd og en næring i sterk utvikling. Produksjonsavgiften på 1 øre/kWh har vært en beskjeden beskatning av naturressursene, og det er rimelig å beskatte næringen mer enn dette, siden den nyter godt av felles naturressurser – som vannkraften.
Men vindkraftnæringen er ikke sterkere enn at den fikk seg en knekk i 2019, da all ny utbygging stoppet opp. Det er bare noen måneder siden energiminister Terje Aasland ga klarsignal til NVE om å begynne å behandle nye vindkraftsøknader.
Mye av norsk vindkraft er finansiert av utenlandske investorer, også fordi interessen her hjemme har vært lav. En utenlandsk investor som har satt opp regnestykket for investeringen tidligere, vil få en helt annen sluttsum i Excel-arket med den nye grunnrenteskatten – og ikke minst høyprisbidraget, som er et annet ord for en ekstraskatt.
I tillegg blir Norge et uforutsigbart land å investere i. For det Støre og Vedum egentlig sier, er at vi må endre skattesystemet fordi prisene er høye. Vil de da endre systemet igjen, når prisene går til normale nivåer om to-tre år, hvis vi da fortsatt har en Ap/Sp-regjering?
Kanskje er det også litt rart at regjeringen ikke varslet i revidert nasjonalbudsjett at det ville komme en skattereform, da Finansdepartementet slo fast at prisene kommer til å bli høye i mange år fremover.
I november 2020 var det en stor diskusjon på Stortinget om skattlegging av vindkraft, der Ap og Sp sto sammen om å ønske grunnrente for vind. Så det er ikke overraskende at det forslaget blir tatt opp igjen.
Hastverk i prosessen
Argumentet om at det blir mindre aktuelt å investere i ny kraft, har allerede kommet i formiddag. Dette er et «hastevedtak som i liten grad stimulerer til fornybare investeringer på bekostning av fossil energi», er kommentaren fra Samfunnsbedriftene.
Ekstraskatten innføres fra i dag. Det er dramatisk i seg selv. Regjeringen kan bare gjøre dette så sant Stortinget gir sin tilslutning i etterkant. Skattevedtak skal gjøres av Stortinget, men det har skjedd også i andre sammenhenger at skatteendringer har blitt innført på denne måten.
Et argument for at endringen måtte innføres over natten, er også at det ellers ville gi bransjen mulighet til å pøse på med produksjon fram til nyttår, for å maksimere egen gevinst. På den annen side: Er det ett land hvor vi kanskje kunne ha tillit til at kraftbransjen følger politiske signaler, er det i Norge, hvor nesten all vannkraft også eies av det offentlige.
Uforutsigbarheten er antakelig det viktigste argumentet for at alle som jobber med å etablere ny strømproduksjon, nå gjør lurt i å stoppe opp og tenke seg nøye om. Alle som leder kraftprosjekter som ikke har kommet så langt at det er for sent å stoppe, må regne på nytt om hva som faktisk vil lønne seg fremover. I verste fall kan dagens forslag fra Ap og Sp føre til at vi igjen får stopp i utviklingen av ny kraftproduksjon, akkurat i det vi trodde Norge hadde begynt å komme i gang igjen. Slik er det gjerne med innfallsmetoden. Du oppdager virkningene først etterpå.
