Dette er en kommentar som står for artikkelforfatterens regning.

Det var en aldri så liten bombe som Europower avdekket fredag, at Statnett ikke har lov til å sette ned energileddet av nettleia ut 2023, slik det statlige foretaket varslet for noen uker siden.

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) er satt til å passe på at ulike aktører i bransjen jobber innenfor lovverket. Det er en veldig viktig oppgave, og RME-sjef Tore Langset kan ikke begynne å utøve for mye skjønn i jobben sin. Lover og regler er til for å følges.

Har ingenting med Acer å gjøre

Så at Statnett har varslet nedsatt nettleie ut 2023, uten å vite at det var innenfor reglene eller avklare med RME at dette var greit, virker for en utenforstående som helt utrolig ting og nærmest pinlig.

Enkelte, ikke minst Senterpartiet og Rødt, har forsøkt å legge skylda for saken på EU og EUs energibyrå Acer. Det er bare tull. RME stopper Statnett fra å sette energileddet til null, fordi det bryter med formuleringene i forskrift om kontroll av nettvirksomhet. Det sentrale poenget, slik jeg oppfatter RMEs brev til Statnett, er at forskriften krever at energileddet skal avspeile marginale tapskostnader.

Dette kravet har vært til stede i forskriften siden 2001, og har ingenting med Acer å gjøre. Formuleringen fikk riktignok en klarere ordlyd i 2018, men essensen er akkurat den samme.

Dispensasjon er dumt

For oss som ikke har juridikum, er det viktig å forstå at «skal» i en lovtekst er absolutt. Hadde det stått «bør» i stedet for «skal», kunne RMEs konklusjon blitt annerledes – for forskriften hadde gitt et visst handlingsrom.

Derfor tar for eksempel Sps Ole André Myhrvold feil når han mener RME «burde holdt seg unna dette», slik han sier til Klassekampen i kjølvannet av Europowers avsløring.

Det er ikke RME som lager disse reglene, de kommer fra Olje- og energidepartementet. RME er satt til å kontrollere at regelverket følges, på lik linje med en rekke andre uavhengige instanser i det offentlige – som Konkurransetilsynet eller Sivilombudet.

Nettopp fordi RME skal passe på at reglene følges, er det prinsipielt svært uheldig hvis myndigheten begynner å innvilge dispensasjoner – som er et fancy ord for å omgå regelverket. Hvis de politiske partiene mener RME burde kommet til en annen konklusjon, kritiserer de egentlig tidligere regjeringer de siste 20 årene, som har laget reglene slik de er.

Hvordan bruke 10 milliarder?

Dessuten er det slett ikke sikkert at det å sette ned nettleia, er den smarteste måten å bruke over ti milliarder kroner på. Også av den grunn bør RME avvise Statnetts forslag.

Hva som er den beste måten å bruke disse pengene på, bør være gjenstand for diskusjon framover. For min del virker det logisk at inntekter fra flaskehalser brukes direkte til å fjerne flaskehalser. Men folk med mer innsikt enn meg må finne den løsningen.

Med 12 dagers varsel meldte Statnett at flaskehalsinntektene skulle brukes til å sette nettleia i null. Det vet vi nå var en stor feil. Statnett burde lagt fram et tydelig forslag, og gjort det klart at det var opp til RME å godkjenne løsningen. I realiteten ble RME trengt opp i et hjørne, ved at Statnett gikk så høyt på banen uten tydelige forbehold og med svært kort frist.

«Det påpekes i denne sammenheng at søknad om dispensasjon fra forskriften må fremmes for RME i god tid før tiltaket iverksettes. Det er ikke gjort i dette tilfellet», skriver reguleringsmyndigheten i brevet. Offentlig forvaltning ordlegger seg pent – sterkere kritikk av Statnetts hastverk er det nok ikke mulig å få RME til å ytre. En tabloid avis kunne skrevet at «RME-Tore RASER».

Høye flaskehalsinntekter blir helt vanlig

Så er det riktig at RME kan gi dispensasjon. Det kan bare skje i «særlige tilfeller». Jussen er innrettet slik at «særlige tilfeller» betyr noe som er ytterst sjeldent. Da er spørsmålet: Er dette et særlig tilfelle?

Flaskehalsinntektene har aldri vært større. Samtidig er det lite tvil om at de kommer til å være mye, mye høyere enn før i mange år fremover. Prisforskjellene blir mindre hvis det blir bedre forbindelser mellom Midt-Norge og Sør-Norge, eller hvis Vest-Europa igjen får overskudd av energi. Ingenting av dette blir løst på lang tid.

</p><div style="width:100%!;margin-top:4px!important;text-align:right!important;"><a class="flourish-credit" href="https://public.flourish.studio/visualisation/11160252/?utm_source=embed&amp;utm_campaign=visualisation/11160252" target="_top" style="text-decoration:none!important"><img alt="Made with Flourish" src="https://public.flourish.studio/resources/made_with_flourish.svg" style="width:105px!important;height:16px!important;border:none!important;margin:0!important;" /></a></div><p>I august var inntekten 3,6 milliarder kroner alene. Prisforskjellen mellom Midt-Norge og Sør-Norge består, og kan fort innbringe én milliard kroner i måneden, selv med mindre forskjeller enn i dag. Så langt i september ligger det an til at flaskehalsinntektene til Statnett fra forbindelsene mellom Midt-Norge og Sør-Norge denne måneden blir på 1,25 milliarder kroner.</p><p>Selv om dagens situasjon er ny, er det ingenting som tilsier at den er et særlig tilfelle. Tvert imot er det antakelig slik vi kommer til å ha det i årene fremover.</p><p>Én løsning for RME kan være å gi dispensasjon, men samtidig gi et klart budskap til lovgiverne om at regelverket ikke er godt nok. Det vil være en enkel og dårlig løsning. </p><p><b>Inntektene er langt, langt større enn regelmakerne i sin tid tok høyde for. Da er det logiske å lage nye regler.</b><br /></p>