I november 2019 bandt bedriften Til-Tak strømprisen for fem år. Til-Tak er en typisk bedrift, med seks ansatte, en omsetning på rundt 20 millioner kroner og et lite overskudd.
I sommer, om lag midtveis i avtaleperioden, ble selskapet kastet ut av avtalen, og må nå kjøpe strøm i spotmarkedet som så mange andre.
Til-Tak har siden fastprisavtalen ble inngått hatt kundeforhold til tre ulike strømselskaper, mot sin vilje:
- ELX Energy.
- GNP Energy.
- Tinde Energi.
Disse selskapene har noe til felles. Alle kontrolleres av strømsvogerne Glenn Nøstdahl og Raymond Henriksen. De to er altså i nær familie med hverandre, og har vært forretningspartnere innen strøm i mange, mange år.
Dette skjedde med strømavtalen til Til-Tak:
- ELX Energy startet med å levere strøm til avtalt pris fra høsten 2019.
- Avtalen ble overført til GNP Energy 1. januar 2022, som sendte skyhøye fakturaer og fikk kunden med på å endre til en dyrere fastprisavtale.
- Avtalen ble i sommer overført videre til Tinde Energi, som helt sluttet å levere strøm til selskapet.
Omtrent samtidig som Til-Tak ble tvangsoverført fra GNP Energy til Tinde Energi, tok GNP Energy en gevinst på 200 millioner kroner i strømmarkedet.
Gevinsten ble igjen i GNP Energy
Det kunne selskapet gjøre, fordi sikringskontraktene som fastprisavtalene til blant andre Til-Tak i sin tid var solgt mot, ikke fulgte med videre fra GNP Energy til Tinde Energi, da 6000 kunder med fastpriskontrakter ble tvangsflyttet til Tinde Energi av GNP Energy.
Kort tid etterpå sluttet Tinde Energi å levere strøm til avtalt pris til et ukjent antall av disse kundene. Det vi vet, er at det er snakk om mange.
Lovlig inngåtte avtaler ble altså brutt, mens GNP Energy satt igjen med en kjempegevinst.
GNP Energy ble børsnotert 8. desember 2020. Det har så langt vært en mygg på Oslo Børs, og egenkapitalen har vært tapt. Som forretning virker selskapet å være en fiasko. Gevinsten på 200 millioner kroner er nesten like mye som selskapet er verdt, og aksjekursen har gått opp rundt 50 prosent etter at fortjenesten ble kjent tidligere denne måneden.
For Glenn Nøstdahl, som ifølge aksjeboka ved nyttår kontrollerer godt over halvparten av GNP Energy, har flyttingen av avtalene endt opp som meget lukrativ forretning siden han står oppført med over halvparten av aksjene og dermed har en stor gevinst på papiret.
Europower fortalte historien til Til-Tak AS mandag ettermiddag. I arbeidet med saken stilte vi dette spørsmålet til GNP Energy-topp Gisle Sveva:
– Hvilket forhold har dere til Raymond Henriksen?
Husk: Henriksen er altså svogeren og kumpanen til majoritetseier Nøstdahl.
Henriksen overtok eierskapet til ELX Energy fra Nøstdahl i november i fjor. I år overtok han også eierskapet til Tinde Energi fra GNP Energy. Tidligere har de drevet selskaper sammen.
Sveva er en dreven forretningsmann, og svarer slik på spørsmålet:
– Vi har ikke noe forhold til han annet enn at han kjøpte kundeporteføljer av oss.
GNP Energy-sjefen får det til å høres ut som om Henriksen tilfeldigvis gikk forbi på gata med lommeboken åpen.
En av Europowers oppgaver som bransjeavis er å omtale kritikkverdige eller kontroversielle forhold i bransjen. Den økonomiske gevinsten GNP Energy får som følge av at motparter med juridisk gyldige avtaler kastes ut av disse avtalene, er et slikt kontroversielt forhold.
GNP: – Kundenes interesser måtte ivaretas
Europower har invitert GNP-Sveva til å svare på kritikken. Han mener for det første at ELX kun var en forhandler, og at det var GNP Energy Norge som var den aller første avtaleparten. Faktum er at kunden mottok en avtale med ELX som part. Europower har sett avtalen.
At kundene ble sendt videre til Tinde Energi, forklarer Sveva slik;
«Det var flere aktører som ønsket å overta den aktuelle porteføljen. I dialogene med disse var både GNP Energy og de potensielle kjøperne enige om at kundenes interesser måtte ivaretas. Den nye eieren mottok derfor en finansiell buffer fra GNP Energy. Størrelsen på denne bufferen har vi ikke anledning til å opplyse. Når det gjelder våre finansielle posisjoner, er regnskapsreglene tydelige. Da vår portefølje endret seg var vi nødt til å re-klassifisere de finansielle posisjonene.»
Konsernsjefen mener også at det ikke har vært mulig å sikre fastpriskontrakter det siste året, annet enn til priser langt over spotprisen. «Sikringen av fastprisavtaler må sikres på to nivåer; mot systempris som gjøres gjennom terminkontrakter, og områdepris som gjøres gjennom EPADs. Det har vært liten tilgjengelighet på EPADs siste året», kommenterer Sveva.
Kan selge en kontrakt videre
Det kan godt tenkes at GNP Energy har sitt på det tørre, juridisk sett. Det kan i noen tilfeller være lov å selge en strømkontrakt videre til et annet selskap. Det selgende selskapet (GNP Energy) kan vanskelig holdes ansvarlig for at det kjøpende selskapet (Tinde Energi) ikke har penger til å betjene fastprisavtaler uten prissikring.
Eller?
Vi kan anta at ledelsen i GNP Energy kan lese. Regnskapene til Tinde Energi har så langt vært katastrofale. Selskapet har tapt penger fra starten. Overlever det 2022, vil det nesten framstå som et mirakel.
Kan man selge en avtale til en aktør som tilsynelatende ikke vil være i stand til å overholde avtalene som selges?
Saken kan i verste fall bli en skamplett for hele bransjen. Jeg har kommentert det før, hvordan også den seriøse delen av bransjen faktisk må ta ansvar, når skandaler oppstår. GNP Energy/Tinde Energi-sakene gjør nemlig skade på hele kraftbransjens allerede svekkede omdømme.
Glenn Nøstdahl er også invitert til å kommentere kritikken. Nøstdahl henviser videre til konsernsjef Sveva i GNP Energy.
