Selv om mange trolig synes det var lite sol i Norge i sommer, har Norge tilgang til enorme mengder solenergi. En rapport som nylig er utarbeidet av Multiconsult for Solenergiklyngen anslår potensialet til 199 TWh per år. Det er mer enn den årlige produksjonen fra vannkraft.

Å montere solcelleanlegg på eksisterende bygg innebærer ingen naturinngrep og er sterkt ønsket. I mange tilfeller fungerer imidlertid plan- og bygningsloven som et hinder for montering av solceller på eksisterende bygg.

Økte strømpriser og reduserte innkjøpskostnader har gjort solceller mer lønnsomt. I tillegg arbeides det med endringer i energiloven for å gjøre solceller på byggverk enda mer lønnsomt. Det hjelper imidlertid ikke å gjøre et tiltak mer lønnsomt dersom det er usikkert om det er lovlig å gjennomføre etter bygningsloven. Vi etterlyser forutsigbarhet og har noen forslag til hvordan det kan oppnås.

Bygningsloven sier at den som vil gjøre tiltak av en viss betydning på eksisterende byggverk, må sørge for at bygget oppfyller dagens krav til brannsikkerhet og konstruksjonssikkerhet, mv. Krav til konstruksjonssikkerhet (styrke og stabilitet) sikrer at bygget ikke tar skade eller raser sammen på grunn av vind, snø, jordskjelv, vekten av beboere, inventar og utstyr osv. Det påpekes for eksempel i veiledningen til bygningsloven at hvis du ønsker å bytte til en ny og tyngre takstein, så må dagens krav til konstruksjonssikkerhet være ivaretatt.

Bygningsloven åpner opp for unntak fra dagens krav dersom det aktuelle tiltaket har ønskede fordeler og vil være forsvarlig å gjennomføre. I mai 2021 vedtok Stortinget en lovendring som har til hensikt å gi kommunene «større og tydeligere» adgang til å bruke denne unntaksregelen. Lovendringen er imidlertid ikke trådt i kraft ennå, og selv om intensjonen er god, er både gammel og ny unntaksregel uklar og gir lite forutberegnelighet. Hva må for eksempel til for at kommunene skal anse det som «forsvarlig» å montere et solcelleanlegg på et eksisterende bygg hvis det ikke kan dokumenteres at konstruksjonen også er sikker nok etter dagens krav til sikkerhetsnivå?

Erfaringen viser at det normalt er vanskelig og tidkrevende å finne dokumentasjon på hvilke belastninger eksisterende tak er dimensjonert for. Dette gjelder også næringsbygg. Det er derfor vanskelig og kostnadskrevende å dokumentere om taket også er sterkt nok for alle eventualiteter, som de største snøfall og stormer, for den noe økte vekten av solcellepanel. Uklarhet om lovligheten av å montere slike solceller vil i praksis hindre mange ønskede tiltak i å bli iverksatt.

Vi oppfordrer derfor til at den vedtatte endringsloven fra mai 2021 trer i kraft raskest mulig. Kommunaldepartementet har i et brev i februar 2022 uttalt at lovendringen kan tre i kraft 1. januar 2023. Det vil ikke være for tidlig.

Enda mer viktig så etterlyser vi en avklaring av når unntaksregelen kan brukes på montering av solceller på eksisterende bygg.

At montering av solceller på eksisterende bygg oppfyller lovens vilkår om ønskede fordeler, er detliten tvil om:

  • Solenergi er fornybar og bærekraftig energi.
  • Montering av solceller på eksisterende bygg medfører ingen naturinngrep.
  • Solceller monteres der strømmen brukes. Gjennomsnittlig energitap på transformering og transport av strøm i Norge er ca. 10 %. Snakk om å fyre for kråka!
  • Potensialet er stort! Byer, industri og landbruk er fulle av tak og fasader som roper etter å få påmontert solceller. Rådgiverfirmaet Multiconsult og Solenergiklyngen v/IFE har beregnet at det er realistisk å bygge solceller på eksisterende byggverk i Norge som produserer 30 TWh årlig. Det tilsvarer nesten alt strømforbruk i Norges husholdninger. Og 21 Altakraftverk!
  • Energi fra sol utfyller energi fra vind og vann. I tørre og vindstille perioder er det gjerne mye sol. På de kaldeste vinterdagene er det normalt klar himmel og sol. I den lyseste tiden av året, mens vi venter på at snøen i fjellet skal smelte og fylle vannmagasinene, overøses vi med solenergi.
  • Solceller vil være fordelaktig fra et beredskapsperspektiv, samt gi økt kompetanse og sysselsetting.

Det er den nye lovens vilkår om at det må være forsvarlig å montere solcellepanel på eksisterende bygg, selv om det ikke kan påvises at dagens krav til konstruksjonssikkerhet er oppfylt, som må avklares.

Behovet for en avklaring er aktuelt og betydelig. Så lenge unntaksregelen er uklar er det ingen forutberegnelighet for eiere, ingeniører og byggesaksbehandlere som ønsker å bidra til økt solkraft.

Behovet for en avklaring fra sentrale myndigheter er også stort fordi regelverket forvaltes av mange ulike kommuner og saksbehandlere. I en høringsuttalelse til den nye endringsloven skrev Norconsult at kommunenes vurderinger spriker i alle retninger og fører som regel til avslag på byggesøknaden, og at det nye lovforslaget ikke virker noe bedre.

Vi anbefaler derfor at veilederen til den nye unntaksbestemmelsen i plan- og bygningsloven § 31-4 gir tydelige retningslinjer for hva som skal til for at montering av solceller på eksisterende bygg er forsvarlig. Det vil skape nødvendig forutberegnelighet for lovligheten til de ønskede solpanelene.

Flere av aktørene i bransjen har allerede relevant erfaring og vet hvor skoen trykker. De har innspill til hva som er praktiske og forsvarlige løsninger for montering av solceller på eksisterende bygg. Og som derfor bør være lovlige uten å måtte kjempe lange kamper mot lokale byggesaksmyndigheter.

Hvis vekten av et nytt solcelleanlegget på taket til et næringsbygg for eksempel avbøtes ved at huseier påtar seg et snøryddingsregime, vil løsningen være forsvarlig.

Vi mener myndighetene snarest mulig bør gi eiere av eksisterende bygg, deres rådgivere og kommunenes saksbehandlere holdepunkter for at slike og andre forsvarlige løsninger anses som lovlige. I motsatt fall vil mange ønskede solcellepanel aldri bli montert.

Det vil være synd for både miljøet og folks lommebøker.

Av av Knut Anders Sannes, advokat og partner i CMS Kluge Advokatfirma AS, og Nicolas Neumann, Seksjonsleder og faglig leder for konstruksjonsteknikk i Multiconsult Norge AS.