– Bearish, bearish og atter bearish - men likevel bullish

En rask begrepsforklaring først. Bearish og bullish er begreper som beskriver tilstanden i finansmarkeder. Når det er bearish er det nedgang, mens bullish er markeder i oppgang.

Så setter vi over til sjefanalytiker Tor Reier Lilleholt i Wattsight, som i går arrangerte markedsseminar i Oslo.

– Legg merke til at kullmarkedet er bearish, gassmarkedet er bearish og CO2-markedet er bearish, men vi mener at kraftmarkedet er bullish, avsluttet han sitt innlegg.

– Det sier vi fordi vi har en del input i tillegg til markedsprisene. I våre simuleringer forholder vi oss til markedsprisene på gass, kull og CO2. Med de markedsprisene ser vi en oppside på markedsprisen for nordisk kraft når vi snakker om leverte priser, sier han.

– Det er riktig, men hvis vi går tre år frem i tid så er det en forskjell på seks euro. Det er en kjempestor forskjell. Men det er mindre forskjell på markedet og våre prognoser jo nærmere i tid vi kommer, for eksempel for levering i 2020, sier Lilleholt.

– Ja, for de nærmeste kontraktene, men ikke hvis vi går lengre frem i tid, sier han.

Her er Wattsights prisprognoser de fire neste årene (første kolonne). Prognosene ligger konsekvent over det kontraktene blir omsatt for på Nasdaq (andre kolonne), og differansen (tredje kolonne) blir større og større for hvert år som går. Alle tallene i tabellen er euro/MWh.

Dette samme fenomenet gjør seg gjeldende også på kortere kontrakter. Her Wattsights prisprognoser for de neste seks månedene:

Tidligere på dagen hadde andre Wattsight-analytikere gått i detalj på hvert enkelt marked. Espen Andreassen tok for seg CO2-markedet. Tallene hans viser en klar negativ trend for europeisk industri, samt at utslippene i Europa går ned.

– Vi forventer at prisen på CO2-kvotene vil ligge på rundt 22 euro/tonn frem mot desember, sa han.

Andreassen har også sett nærmere på EUs fornybar-målsetninger, henholdsvis 20 prosent i 2020 og 32 prosent i 2030.

– 2020 er allerede neste år, og 18,5 prosent er mer sannsynlig enn 20 prosent. Skal man klare 32 prosent innen 2030, må man tilføre 50 TWh hvert år. Det kan være mulig, men jeg anser det ikke som særlig sannsynlig, sa han.

Andreassen viste til at i likhet med Norge er det økende motstand mot bygging av vindkraft flere steder i Europa.

– Det er motstand både i Danmark, Polen og enkelte stater i Tyskland, sa han.

Analytiker Olav Botnen følger med på gassmarkedet. Det flyter nærmest over av LNG (Liquefied Natural Gas), altså gass i flytende form som ikke trenger rørledninger, men som kan fraktes med skip.

– For første gang har vi opplevd negative priser på gass. Det skjedde i Nederland da lagrene var helt fulle, fortalte Botnen.

Gass øker stadig på bekostning av kull, og Botnen poengterte at gassprisen vil få mer og mer å si som påvirkningsfaktor for den nordiske kraftprisen.

– I et langt perspektiv regner vi med at gassprisen vil stige fra 17 euro til 22 euro/MWh frem mot 2030, sa Botnen.

Tilbake til Lilleholt. I sitt innlegg oppfordret han vannkraftprodusenter til å vurdere å kjøpe PPA-kontrakter fra vindkraft (Power Purchasing Agreements).

Dette er lange avtaler hvor man kjøper hele eller deler av produksjonen fra et kraftverk til en fast pris, som regel godt under markedsprisen. Finansielle utbyggere av vindkraft foretrekker ofte å inngå slike avtaler for å være sikret en fast avkastning, selv om avkastningen blir noe lavere.

– De industrielle aktørene er ikke lenger særlig aktive som kjøpere i dette markedet. De har allerede dekket sitt behov, sa Lilleholt i sitt innlegget.

– Fordi produsentene som selger PPA-er nå, selger om de bare er sikret en liten gevinst. Kjøperen får en risikogevinst i forhold vår vurdering av markedet. En vannkraftprodusent vil dessuten ha en fordel av en vindkraft-kontrakt fordi når det er mye vindkraft-produksjon, og mindre vannkraft-produksjon, vil vindkraften ikke virke inn så negativ, sier Lilleholt til Europower.

– Alle slike avtaler gjøres bilateralt, og det er ganske hemmelige kontrakter, men det er garantert vannkraft-produsenter som har kjøpt slike avtaler. Jeg snakker med produsenter, og de gir uttrykk for at de er interessert i å se på den differansen, sier Lilleholt.

En årsak til at han mener det vil være fornuftig å kjøpe PPA-kontrakter fra vindkraft, er at det har blitt kjøpers marked for disse kontraktene.

– Den delen av industrien som er interessert i slike kontrakter, har allerede dekket inn 70-80 prosent av forbruket sitt i 10-15 år fremover. De har kjøpt det de skal ha, og har på en måte ødelagt markedsbalansen i mange år fremover. Derfor bør man endre på hvordan man håndterer disse kontraktene, sier han.