Det er mye man kunne tatt tak i et profilintervju med den nye olje- og energiministeren. Hun har blant annet jobbet i Nei til EU, organisasjonen som har gått til sak mot staten etter Norges innmelding i Acer.
Vi kunne ha skrevet om at hun har vært nestleder i Rød Valgallianse, eller spurt om hvordan det er å ha trillinger (9).
Men vi lar alt det ligge, fordi i regjeringserklæringen er det så mange diffuse formuleringer som det vil være greit å få en avklaring på.
I forkant av intervjuet insisterte departementet å få spørsmålene tilsendt på forhånd.
Fantastisk gøy å være minister
– Hvordan har starten som statsråd vært?
– Veldig spennende. Det er jo en bransje som er preget av mye diskusjon, om alt i fra strømpriser til hva vi driver med på sokkelen, sier Persen.
– Du kommer fra lokalpolitikken som ordfører i Bergen. Hvordan er det å få ansvar for et så stort saksområde som du ikke har erfaring med fra før?
– Jeg har masse erfaring fra før. Så det der tenker jeg bygger på en misforståelse, sier hun.
– Erfaring fra dette fagområdet?
– Bergen kommune er den største eieren i BKK. Olje, gass, industri- og næringspolitikk, og vannkraft- og energipolitikk er noe av det viktigste en ordfører i Bergen driver med. Jeg har vært i kommunepolitikken i 18 år, så selvfølgelig har jeg vært opptatt av energipolitikk. Jeg har ikke bakgrunn som ingeniør, men det er ikke derfor jeg er her. Jeg er her fordi jeg er en dyktig politiker forhåpentligvis, sier hun.
Hun beskriver det som fantastisk gøy å være olje- og energiminister.
– Energipolitikk er kanskje det viktigste politikkfeltet vi har, fordi vi har så mange virkemidler innenfor energipolitikken som kan løse energiutfordringene, samtidig som olje- og energipolitikken er en del av problemet. Innen dette området har vi både problemene, men også muligheten til å løse dem, sier hun.
– I så måte er din statsrådposisjon veldig sentral, men samtidig er du fersk på området. Hva kan du bidra med?
– Blant annet med stor kunnskap om de største eksportnæringene våre, olje- og gass og leverandørindustrien. Jeg kan bidra med et stort nettverk knyttet til de bransjene, både fra fagbevegelsen og miljøbevegelsen. Jeg kan også bidra med kunnskap om hvordan næringslivet trenger overføring av kraft. Jeg tror også jeg kan bidra med politisk teft på hvordan vi kan klare å gjøre noe med utfordringene, sier hun.
– Politisk teft, det er et interessant uttrykk. Hva legger du i det?
– Hva tror du ligger i det? Jeg vet ikke jeg.
– Du var du som brukte begrepet, og jeg lurte på hva som ligger i det?
– Jeg kan også bidra med et godt politisk program. Politisk teft handler om å få gjennomført det som vi har satt oss fore, sier hun.
Energikommisjon
Dermed er vi over på regjeringserklæringen. Der står blant annet at regjeringen vil sette ned en energikommisjon.
– Hva er tidsperspektivet for når den skal være ferdig?
– Jeg har ikke satt en konkret dato for det. Nå er jeg opptatt av å komme raskt i gang med det som haster mest, blant annet rammevilkårene for havvind. Vi må så raskt som mulig også få vedtatt energimeldingen, med våre tilleggskommentarer. Det er også satt ned et strømnett-utvalg. Derfor vil jeg ikke låse meg på en dato for energikommisjonen, det er viktig at vi ikke lager overlappende prosesser, sier hun.
– Jeg spurte ikke om en dato, men om tidsperspektivet.
– Du vet, min tid på jorda og her i departementet er nå, og alle politikere er utålmodig med det de ønsker å få gjort. Så tidsperspektivet er relativt raskt, sier hun.
– Regjeringen har også varslet en samlet plan for alle energi-utbygginger som krever konsesjon. Hva skal dere med den?
– Det er viktig å se behovene i sammenheng. Det pågår planleggingen av ny grønn industri i hele landet, og det er et enormt kraftbehov. Derfor må vi se dette i sammenheng. Når vi skal bygge ut ny fornybar kraft, for det trenger vi, så må vi gjøre det på en skånsom måte for miljøet og naturen. Og det må være støtte i lokalsamfunnet, sier hun.
– Men er ikke dette allerede ivaretatt i gjeldende konsesjonsregler?
– Jo, men det er likevel fornuftig å se ting i sammenheng. Jeg tenker at det er fornuftig av meg å be om en bedre og klokere oversikt over hvor vi faktisk skal bygge ut, sier statsråden.
Et problem med utvalg og kommisjoner er at politiske prosesser stopper opp i mellomtiden. Det skjer ingenting i påvente av at noen skal legge frem et eller annet.
– Er du ikke redd for at ting stopper opp med alle utredningene dere planlegger?
– Jeg er veldig opptatt av at vi skal komme raskt i gang med ting. For eksempel varslet vi økt satsing på havvind og hydrogen allerede i budsjettet, og det er for å komme i gang. Min ambisjon er at vi skal jobbe raskt. Det er mye politikk vi kan gjennomføre uten at vi trenger å vente på noe kommisjon, sier hun.
Områder for verdifulle for vindkraft
– Du har markert deg som motstander mot vindkraft i et fjellområde du har tilknytning til.
– Ja, i Stølsheimen. Det er et område mange mennesker i dette landet har tilknytning til, sier hun.
– Hvordan vil dine vindkraft-holdninger påvirke departementets vindkraft-arbeid?
– Jeg tror at jeg har en holdning til vindkraft som gjenspeiler den holdningen veldig mange nordmenn har. Nemlig at vindkraft er en viktig energikilde som kan bygges for eksempel i områder som allerede er industrialisert. Men i et av de vakreste fjellområdene vi har, som attpåtil er foreslått som nasjonalpark, synes jeg det ikke er nødvendig å sette opp vindmøller. Det vil jeg ikke, hverken som statsråd eller privatperson, sier hun.
– Du er ikke redd for å gjøre det selv inhabil ved å komme med så tydelige uttalelser om et konkret område?
– Nei, det er jeg ikke. Jeg er politiker, og jeg har meninger om politikk. Dette har jeg ment før jeg ble statsråd, og det ville være rart hvis jeg skulle mene noe annet nå. På generelt grunnlag mener jeg at det er noen områder av landet vårt som er så verdifulle både for dyreliv og rekreasjon at vi ikke skal bygge vindkraft der, sier hun.
– Selv om kommunen gir sin aksept?
– Da kan saken stille seg annerledes, men i Stølsheimen er kommunene ganske enstemmig om at de ikke vil ha vindkraft der, sier hun.
Elektrifisering av sokkelen
– Kan du forklare hvordan elektrifisering av sokkelen reduserer de globale klimautslippene?
– Grunnen til at vi elektrifiserer sokkelen, handler om å redusere Norges utslipp. Det er viktig i seg selv. I tillegg er det mer effektivt å bruke gassen man sparer på sokkelen til for eksempel oppvarming og matlaging i Europa. Det er ganske stor forskjell på virkningsgraden. Den er omtrent 30 prosent på sokkelen, mens den er nesten 80 prosent høyere når man bruker gassen direkte i husholdninger, sier hun.
Det vil si, det var ikke det statsråden opprinnelig sa. Under intervjuet sa hun at «…effektgraden er oppe i nesten 100 prosent når man bruker gassen direkte.»
Etter intervjuet henvendte Europower seg til departementet for å få dokumentasjon på uttalelsen om 100 prosent virkningsgrad når gassen brennes andre steder. Departementet henviste da til en rapport utarbeidet av Norsk olje og gass, Norsk Industri, Rederiforbundet, NHO og LO.
I rapporten står det at virkningsgraden i gassturbiner på sokkelen ligger på 25-35 prosent, mens virkningsgraden i gasskraftverk i Europa ligger på 50-60 prosent. Da disse tallene kom på bordet, ønsket Persen å justere sin uttalelse til at virkningsgraden er «80 prosent høyere».
Med utgangspunkt i 30 prosent virkningsgrad, innebærer 80 prosent forbedring at effektivitetsgraden vil være 54 prosent - ikke nesten 100 prosent slik statsråden opprinnelig hevdet.
Ting hun skal komme tilbake til
Tilbake til regjeringsplattformen. Den inneholder flere punkter som Persen ikke ønsker å utbrodere noe særlig.
– Dere vil fjerne opprinnelsesgaranti-ordningen. Hvorfor det?
– Der er en bekymring i industrien om opprinnelsesgarantier gir den effekten man ønsker seg. Men dette vil jeg se nærmere på før vi konkluderer hvordan vi skal innrette oss, sier hun.
– Ordningen er forankret i EU/EØS-systemet. Hvordan skal dere få fjernet den?
– Jeg skal gå dypere inne i den problemstillingen, svarer hun.
Et annet tema er strømkabler til utlandet. Regjeringserklæringen slår fast at det det ikke vil bli godkjent nye mellomlandsforbindelser i denne stortingsperioden.
– Men hva med hybridkabler, altså kabler til ulike land fra havvind-parker?
– Vi arbeider nå med rammevilkår for tildeling av havvind-konsesjoner. Hybridkabler er en av tingene vi vil komme tilbake til der, sier Persen.
– Betyr det at hybridkabler vil bli vurdert for seg selv, og at de ikke faller inn under formuleringen om mellomlandsforbindelser?
– Ja.
Ønsker mer effekt
I regjeringserklæringen står det at regjeringen vil øke vannkraftproduksjonen, ved å «…legge til rette for bedret vedlikehold, oppgradering og fornyelse av eksisterende vannkraftanlegg.»
– Hva innebærer det i praksis, sammenlignet med i dag?
– Det er ikke slik at all politikk skal endres og snues opp ned. Det gjøres relativt mye bra på det feltet, blant annet med konsesjonsrevisjoner. Vi ønsker å få mer ut av vannkraften ved ruste opp kraftverkene, sier hun.
– Så formuleringen innebærer status quo med den opprustningen som pågår allerede?
– Nei, det var ikke det jeg sa. Vi ønsker mer effekt ved å oppruste kraftverk og linjenettet, sier hun.
– Men opprustning skjer allerede. Det kraftbransjen lurer på er om formuleringen innebærer en endring.
– Jeg må nesten få lov til å se på hvilke muligheter som ligger i det eksisterende systemet før vi varsler at vi skal endre på det. Det har jeg ikke sagt at vi skal gjøre, sier hun.
Nasjonalt eierskap av småkraft
Om småkraft skriver regjeringen at de «…vil sikre nasjonalt eierskap til sektoren.»
– Hva betyr det?
– Det handler om at vi ikke ønsker at småkraft skal kjøpes opp av utenlandske aktører, og at vi skal sikre det nasjonale eierskapet. Det kan kanskje være fornuftig at vi får småkraften innunder noen av de kraftselskapene vi har i dag som er norskeide. Det kan være en måte, sier statsråden.
– Hva er det som ikke skal kunne kjøpes opp? Kraftverkene eller fallrettighetene?
– Det blir jo begge deler, det er jo det samme. Jeg mener at heller ikke fallrettighetene skal kunne kjøpes opp på en sånn måte at vi ikke har sikret nasjonalt eierskap, sier hun.
– Fallrettigheter blir jo nesten aldri solgt, de blir leid ut. Men du mener altså at heller ikke kraftverkene skal kunne kjøpes eller bygges av utlendinger. Det forandrer jo ganske mye.
– Det var ikke det jeg sa. Jeg sa det vil være fint hvis man bruker noe av de virkemidlene vi har i dag. Vi har tross alt ganske mye lokalt eierskap av kraftverk. Det er kommunene som i stor grad er eiere av kraftverk i dag, og det kommer felleskapet til gode, sier hun.
Hele småkraft-formuleringen er å «…legge bedre til rette for mer småkraft, og foreta en gjennomgang av lovverket knyttet til småkraft med sikte på å sikre nasjonalt eierskap i sektoren.»
– Slik jeg leser den formuleringen, er det et ønske om å sikre kraftressursene våre - både vindkraft, vannkraft, havvind, og for så vidt også olje- og gass - slik at de kommer folk i landet vårt til gode. At vi skal ha mulighet til å ha kontroll over ressursene, og at vi skal kunne bruke kraften til å bygge opp arbeid og velferd for folk, sier hun
– Men altså, småkraftverk og disse fallrettigheten er jo privat eid. Hvis de skal innunder selskapene som er kommunalt eid, så…
– Det kan være en måte. En annen måte kan jo være å sikre at vi får de tilbake. At de som er privateide ikke skal kunne selge de ut, sier Persen.
Regjeringen ha varslet en tilleggskommentarer knyttet til Energimeldingen som snart skal behandles i Stortinget. I den opprinnelige meldingen er småkraft kun omtalt i generelle ordelag. Tilleggskommentarene kan være et sted der regjeringen antyder hvilke endringer de vil gjøre for småkraften.
Dette saken ble opprinnelig publisert i Europower Energi Magasin, og intervjuet ble gjort før finansdebatten i Stortinget som i stor grad handlet om høye strømpriser.
Profil: Marte Mjøs Persen
- 1996-2003: Student, bachelor i kultur- og samfunnsvitenskap, Universitetet i Bergen.
- 2003-2007: Nestleder, Rød Valgallianse
- 2007-2008: Fylkessekretær, Nei til EU, Hordaland
- 2008-2011: Organisasjonssekretær, Human-Etisk Forbund, Bergen
- 2011-2015: Komiteleder (Ap), Helse- og sosialkomiteen, Bergen kommunestyre
- 2015-2021: Ordfører (Ap), Bergen
Min beste arbeidsdag: Jeg har hatt stor glede av alle jobbene mine. Den aller første jobben var som vaktmester-assistent da jeg gikk musikklinjen på videregående. Jobben gjorde at jeg hadde tilgang til øvingslokalene utenom skoletiden. Det var utrolig gøy.
Min tyngste arbeidsdag: 22. juli var en veldig tung dag. Jeg var leder i Bergen Arbeiderparti, og vi hadde 25 ungdommer på Utøya, deriblant fem som aldri kom tilbake. Helikopter-ulykken ved Turøy hvor 13 personer omkom opplevde jeg også som veldig tungt.
Mitt klokeste valg: Det er nok å få fire barn. At tre av dem kom samtidig valgte jeg ikke selv, men det er jo noen stordriftsfordeler ved å ha trillinger. For eksempel kan man ta dem med på samme kinoforestilling. Det fungerer ikke hvis man har en to-åring og en ni-åring.
Skulle ønske: Så lenge jeg har vært politisk aktiv har jeg vært opptatt av miljø- og klimapolitikk. Jeg skulle virkelig ønske at vi kommer nærmere de målene vi har satt oss, for nå har vi virkelige dårlig tid.
