Kommentar: Striden om tredje energimarkedspakken overrasket kraftbransjen. Ti år etter pakken var innført i EU, skulle den innføres i EØS-landet Norge. Med Nei til EU i spissen ble pakken brukt som en symbolsak for EU-motstand, og det var bråk i månedsvis.
Debatten om Acer var mildt sagt preget av at fakta ble tilpasset standpunkt, og ikke motsatt. I et optimistisk forsøk på å endre dette, har Norsk Klimastiftelse fått utarbeidet en rapport om forskjellene på tredje og fjerde pakke.
Rapporten «Hva betyr EUs ren energi-pakke for Norge?» er skrevet av Henrik Bjørnebye, professor i rettsvitenskap ved UiO.
En viss utvidelse av myndigheten
En vesentlig del av striden rundt tredje pakke handlet om hvorvidt Norge ga fra seg suverenitet til en organisasjon landet ikke er medlem av. Det tillater ikke Grunnloven.
For å gjøre en veldig lang historie kort, ble det til slutt løst ved at EØS-avtalens kontrollorgan, ESA, fatter bindende vedtak for Norge på grunnlag av vedtak i Acer. Deretter må det nyopprettede norske organet RME gjennomføre vedtakene i Norge. Dette skiller seg fra løsningen på EU-nivå, hvor Acer kan fatte vedtak direkte overfor landene.
Spørsmålet Bjørnebye drøfter er om Acer gjennom fjerde pakke får så stor makt at innlemmelse av pakken vil være å avgi suverenitet.
– Acer har på enkelte områder fått primær myndighet til å vedta vilkår og metoder som tidligere krevde godkjennelse fra samtlige nasjonale reguleringsmyndigheter. Dermed vil det være tilstrekkelig med tilslutning fra to tredjedeler, skriver Bjørnebye.
Her er det en del juridiske spissfindigheter som handler om at Acer fikk utvidede fullmakter mellom tredje og fjerde pakke.
– Uansett er det på det rene at det i hvert fall er tale om en viss utvidelse av myndigheten sammenlignet med tredje energimarkedspakke, skriver Bjørnebye.
Han legger til at Acers utvidede myndighet til å fatte vedtak, vil kunne få stor betydning for regulering av kraftmarkedet.
Kan ikke overprøve nasjonale vurderinger
Acer-motstanderne gikk langt i å hevde at å innlemme tredje pakke, ville være å gi fra seg råderetten over norsk energipolitikk. De påstandene avviser Bjørnebye, og sier at det heller ikke vil være tilfelle med fjerde pakke.
– Acer vil heller ikke etter fjerde pakke ha myndighet til å gripe inn i nasjonale vurderinger av om et planlagt kabelprosjekt skal innvilges konsesjon. Acer har heller ikke myndighet til å overprøve nasjonale ressursforvaltningsbeslutninger, som spørsmål om en ressurs skal bygges ut og om hvorvidt et kraftproduksjonsanlegg skal gis konsesjon, skriver han.
Etter å ha sett på den myndigheten Acer har nå, vurderer professoren hvilke paragrafer i Grunnloven som er relevant når - eller hvis - Norge innlemmer fjerde pakke. Dette er vesentlig for hvor stort flertall som kreves i Stortinget. Det vil mest sannsynlig være avgjørende for om Norge innlemmer pakken eller ikke.
Her er skriver Bjørnebye rett ut at dette er det tvil om.
– Under tvil har jeg konkludert med at Stortingets tilslutning kan skje ved alminnelig flertall etter Grunnlovens paragraf 26, skriver han.
Blir bråk
Det innebærer i praksis at det holder med simpelt flertall i Stortinget. Må man derimot se på paragraf 115 i Grunnloven, må tre firedeler av stortingsrepresentantene si ja.
Dette var det strid om ved tredje pakke, og vil garantert bli det igjen med fjerde pakke. Nei til EU har i ettertid tatt saken opp i rettsapparatet, men har så langt tapt både i tingretten og lagmannsretten. Saken er forsøkt anket til Høyesterett.
Hva blir så konsekvensene for den norske kraftbransjen hvis fjerde pakke blir innlemmet i norsk lov? I praksis svært små.
Det handler mest om byråkratisk innflytelse, at Norge skal kunne sitte ved bordet. Fjerde pakke er først og fremst skrudd sammen for å elektrifisere fossil energibruk i Europa. De viktigste virkemidlene er å legge til rette for reell konkurranse mellom energiformene, og fjerne barrierer for overføring av strøm.
Selvsagt er det detaljer som vil være viktig også for Norge, men i det store og hele er kraftflyten i Norden det EU streber etter å få til. Som tredje pakke vil derfor konsekvensene av fjerde pakke være minimale for norske kraftselskaper. Fjerde pakke vil først og fremst ha betydning for Statnett og byråkratiet i NVE/RME.
Men at det blir bråk når fjerde pakke kommer til Norge, det er det bare å forberede seg på.
