KOMMENTAR: Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens analyser og synspunkter.

Myndighetene har ikke bare ønsket, men også iverksatt tunge og til dels byråkratiske regler for å skille kraftproduksjon, strømsalg og kraftomsetning. Det varte helt til strømprisen eksploderte i fjor høst og en støtteordning ble lagt på bordet i desember.

Da ble nettselskapene paradoksalt nok, bedt om å håndtere en ordning som de etter nye rigide regler i utgangspunktet hverken skulle, burde eller faktisk hadde lov til å blande seg inn i ettersom støtten er direkte knyttet til strømprisen og dermed omsetningsleddet.

Dette er videreført i regjeringens forslag om å forlenge støtteordningen ut mars 2023.

Det logiske ville være at strømsalgselskapene, der strømstøtten faktisk skal trekkes ifra på regningen, håndterer ordningen. Selv om ordningen nå håndteres godt av nettselskapene, og det trolig rent samfunnsøkonomisk vil være lurt å fortsette med det slik situasjonen er nå, så må det være på sin plass å spekulere på årsaken til at dette ikke skjer. For noe er åpenbart grunnleggende feil her.

Vage forklaringer

Forklaringene på hvorfor det med denne løsningen ikke er så viktig å skille mellom nett og omsetning, har vært heller vage. Det er blitt pekt på at nettselskapene var de som var best rigget for å håndtere dette teknisk, men det er jo heller ingen hemmelighet at omsetningsdelen av kraftbransjen har slitt med omdømme over tid.

Forbrukerrådet har vært høyt på banen med kritikk rundt flere av omsetningsselskapenes håndtering av strømkundene. Flere ganger har vi hørt Forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket si at kundene blir lurt av strømleverandørene og at bransjen må rydde opp.

Samfunnsbedriftene har gitt sin støtte til dette. Våre medlemmer har vært tydelige på at strømsalg kan og skal drives innenfor dagens regelverk, og har gjennomgående også gjort det. Det må være et minstekrav at forbrukerne skjønner hvilket produkt de kjøper. Dersom dette blir for komplisert for enkelte selskap, så må regelverket om nødvendig presiseres på disse punktene.

Kritikken mot flere av strømsalgselskapene har gått ut over omdømmet til hele kraftbransjen, men det skal vi la ligge i denne sammenheng. Nå er det den ekstreme strømprisen og håndtering av støtteordningen som har fokus. At det trengs en støtteordning, har Samfunnsbedriftene gitt sin tydelige støtte til.

Ikke nettselskapenes oppgave

Det er vanskelig å forstå at nettselskapene skal håndtere ordningen, i strid med myndighetenes prinsipper om vanntette skott mellom forretningsområdene.

Det får oss til å stille spørsmål om troverdighet. Er det bare av praktiske årsaker – eller er det slik at omdømmet generelt til strømsalgselskapene er så lavt, at myndighetene ikke ønsker at de skal håndtere denne støtteordningen? I så fall har vi en betydelig utfordring, eller rettere sagt et problem.

Det er et ønske om en lav terskel for å etablere bred konkurranse i markedet. Men da må det også være adgang til å stille spørsmål om denne terskelen kanskje er for lav? Er det for enkelt å etablere seg som strømleverandør?

Noe av forklaringen kan ligge der, men vi tror at en viktigere årsak er den manglende oppfølgingen av de aktørene som har etablert seg. Hva er konsekvensene når en leverandør bryter Markedsføringsloven?

Til nå kan vi konstatere at det er begrenset med konsekvenser dersom feilen rettes opp igjen raskt. Det er bra der feilen er en enkeltstående «glipp» som blir gjenstand for klage til Forbrukertilsynet.

Vi stiller imidlertid spørsmål ved at tilsynet på sin side, varsler bøter om de finner klanderverdige forhold, men så snart de er rettet opp finner alt i skjønneste orden.

Når neste klage kommer på samme selskap, skjer det samme; det varsles og trues med bøter, som ikke blir ilagt når «feilen» rettes opp igjen. Dette skaper ikke tillit. Det gjør heller ikke det sammensurium av utallige avtaletyper som er problematiske å forstå og skille fra hverandre.

Gjør som de blir bedt om

Nettselskapene håndterer ordningen og gjør som de er blitt bedt om, men har i utgangspunktet ingen ønsker om å bli sittende med denne oppgaven. Det er tidkrevende, kostbart og ikke innenfor deres opprinnelige mandat.

Skal de fortsette med det, må de i hvert fall få kompensert for de ekstra kostnadene på en annen måte enn i dag, der kompensasjonen kommer gjennom inntektsrammen. Dette har Samfunnsbedriftene også pekt på i brev til Olje- og energidepartementet, sammen med Energi Norge og Distriktsenergi.

Lettvint løsning

Vi forstår at denne løsningen måtte til for å sette strømstøtteordningen raskt i gang, men vi mener samtidig det er en lettvint løsning å dytte oppgaven over på nettselskapene når den egentlige oppgaven burde være å rydde opp i rammer og oppfølging av strømsalgselskapene.

I skrivende stund forslår regjeringen o forlenge ordningen, og ingenting tyder på at strømprisene vil avta med det første. Det er derfor på høy tid at myndighetene ser på hva som skal til for at de skal få tillit til strømsalgselskapene slik at de kan overta den oppgaven som faktisk tilhører dem. Da må oppfølging av brudd på lover og regler og klare sanksjoner på plass.

Mona Adolfsen, næringspolitisk rådgiver i Samfunnsbedriftene Energi

For ordens skyld: Mona Adolfsen var tidligere redaktør i Europower, men er nå ansatt i Samfunnsbedriftene Energi.