Det sier seg selv at å drive energipolitikk i disse tider er svært krevende, den tragiske krigen har totalt endret energidebatten, og EUs ekstraordinære tiltak vil i stor grad også påvirke Norge. Det finnes ingen quick-fix. I den nye energimeldingen beskriver regjeringen sine ambisjoner og prioriteringer i tiden som kommer, målet er å drive politikk som gjør at Norge innfrir sine internasjonale klimaforpliktelser, og å bidra til økt verdiskapning. I det ligger det blant annet å skape flere arbeidsplasser.
Det er for tiden god vekst i norsk økonomi, og vi har et ansvar for å drive den videre. Men, en stor utfordring, er mangelen på kompetanse. Mange bransjer står i kø for å kapre arbeidskraft, både talenter og nyutdannede. Dette er samtidig med at det for tiden både er lite ledig kapasitet og lav arbeidsledighet. At dette også gjelder vår aller viktigste næring, energibransjen – er et stort problem.
Det er flere grunner til det;
For det første, svært mange av tiltakene for å nå klimamålene innebærer økt bruk av teknologi og nye måter å jobbe på. Kompetanse som kan koble teknologi inn mot virksomhetene er derfor helt avgjørende. I dag utdanner de fleste seg til enten IT-ingeniører eller El-kraftsingeniører. Men vi trenger flere folk som kan sette teknologi inn i forretningsmessig kontekst, og kompetanse innen både elkraft og IT er nødvendig.
En annen utfordring i bransjen er den økende gjennomsnittsalderen, og med det et kommende generasjonsskifte. Ikke et vondt ord om den eldre garde, de sitter på uvurderlig kunnskap og erfaring vi i høyeste grad har bruk for, men det er også er avgjørende at ny teknologi tas skikkelig i bruk. Vi trenger derfor at det settes i gang omfattende kompetanseprogrammer som gjør brukere i stand til å både anvende og utnytte nye tekniske løsninger, det gjelder også endringsprogrammer som tydeliggjør måten oppgaver bør gjøres på nå i forhold til tidligere.
Så er det evigvarende kampen om de unge talentene. Er energibransjen sexy? Tja, i økende grad vil jeg si - med tanke på at mange fler enn før ønsker å bruke kompetansen sin på noe meningsfylt, og da er fornybar-delen høyst relevant. Likevel er energibransjen i sterk konkurranse med andre bransjer som kanskje er kjent for å ha høyere innovasjonstakt, større kompetansemiljøer og flere utviklingsmuligheter.
Hvordan skal vi løse dette?
For det første – det trengs dedikerte midler. For eksempel midler til økt innovasjon. Det finnes flere innovasjonsprogrammer i dag, men de fleste er knyttet til Forskning & Utvikling som har svært langsiktige målsetninger, om noen. Det vi trenger er innovasjon i form av lavthengende effekter, og kontinuerlig forbedring. Konkrete prosjekter som raskt kan gi effekt. I tillegg trengs det midler for å iverksette slike prosjekter, og de som skal delta der må ha rett kompetanse.
Så er det utdanningsinstitusjonene, de må i mye større grad koble teknologi som verktøy enda tettere opp mot bransje. Dette har historisk sett tatt litt tid, så vel så viktig blir det at bransjen legger til rette for læring blant egne ansatte, gjerne sammen med nye, unge talenter. Det er mange effekter hvis man tilrettelegger for dette, blant annet blir man en meget attraktiv arbeidsplass.
Store deler av energibransjen er strengt regulert, generelt sett kan den faktisk synes å være litt «etterpå-regulert». Jeg synes f.eks at løsningen med strøm-støtte er relativt reaktiv. Det hadde skapt store effekter dersom midler ble tildelt med mål om proaktive tiltak som støtter opp under kjernen i de utfordringene vi har når det kommer til elektrifisering og energiknapphet.
Med økte midler og en regulator som i enda større grad legger til rette for å løse langsiktige utfordringer (før de blir et problem, og kun spontantiltak er mulig), vil gjøre bransjen mer attraktiv og sette aktørene i større stand til å ta sitt samfunnsansvar når det gjelder norsk energiforsyning.
For å gjennomføre det grønne skifte må vi ha en langsiktig gjennomføringsplan. Ansvaret må være uttalt på forhånd, også for hvem som skal spille hvilken rolle.
Av Thomas Pettersen, administrerende direktør i Embriq
