Kronikk av Jakob Fjeldstad Bru, Ingeniørstudent Fornybar Energi ved Universitetet i Agder.

Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens analyser og synspunkter.

Jakob Fjeldstad Bru, Ingeniørstudent Fornybar Energi ved Universitetet i Agder. Foto: Privat

Vannkraft står for 90 prosent av kraftproduksjonen i Norge, og det er neppe tilfeldig. Med en virkningsgrad opp til 95 prosent er vannkraft det beste alternativet til fossile energikilder, og det med god margin. Ifølge International Energy Agency vil vannkraft forbli den viktigste fornybare energikilden vi har på verdensbasis. Likevel fokuseres det på alle mulige andre fornybare investeringer som skal redde oss fra global oppvarming. Symbolpolitikk og radikale miljøbevegelser har mye av skylden. Vi kan takke oss selv.

Vannkraft er og har vært en svært viktig forutsetning for Norges infrastruktur og industri helt siden slutten av 1800-tallet. Med en gjennomsnittlig årlig krafteksport på 10 prosent, har vannkraft vært et viktig energitilskudd til Europa. Det har spart verden for vanvittig store Co2-utslipp. Norges krafteksport fra 2003 til 2019 har spart verden for omkring 90 milliarder kg Co2, dersom tilsvarende mengde kraft hadde vært produsert med kull. Til sammenligning hadde USA i 2016 et Co2-utslipp på 5 milliarder tonn.

Norge bør fortsette å utnytte dette konkurransefortrinnet for kraftproduksjon. Vannmagasinene fungerer som «naturlige» batterier, og er Europas største energilager. Vindkraft krever kostbare batterier for å lagre energien. Vannmagasinene reduserer også sårbarheten for flom og oversvømmelser, mens vindkraft skaper støy, ødelegger utsikt og dreper fugler.

– Norge må utvide vannkraften, ikke vindparken

Norge produserer i et normalår omkring 136,7 TWh fra vannkraft, mens vindkraftproduksjonen i 2020 var på 9,9 TWh. NVE estimerer at det kan hentes ut 6-8 TWh ved oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraftverk. Dette betyr altså at nesten hele Norges vindpark kan erstattes med å oppgradere dagens vannkraftverk. Likevel investeres det mer i vind enn vannkraft, og mer skal det bli.

Vindkraft er en enkel og kortsiktig løsning. Kapitalkostnadene for utbygging av vannkraft er større, i motsetning til å bygge en ny vindpark. Vindparkene som bygges i dag er neppe i bruk om 30-40 år.

Argumentene for vind er også at vi må diversifisere og ikke være helt avhengige av kun en energikilde. Men Norge produserer ikke kokosnøtter, og det med god grunn.

Ifølge NVE sine energikostnadsestimater, LCOE som står for levelized cost of energy, koster vannkraft 35 øre/kWh mens vindkraft bare 30 øre/kWh. Dette estimatet er ikke troverdig og et bestillingsverk fra politikere. Estimatet er forbeholdt at levetiden for vannkraft er satt til 40 år. Litt ironisk er det da når NVE skriver følgende i en intern artikkel, «Vanlig teknisk levealder til en turbin anslås til 50 år. Tilstanden til turbinene i norske kraftverk er ofte så god at levetiden i praksis er lengre enn dette.»

Levetid

Vindmøller i Europa legges ned på rekke og rad grunnet utgått levetid. Hvor mange vannkraftverk har blitt nedlagt grunnet levetiden? Det tas heller ikke betraktning i LCOE- estimatet at markedsverdien til strømmen fra vannkraft er betraktelig høyere grunnet energilagring. Altså at vannkraftverkene kan selge strøm til en høy pris, og magasinene fylles opp til en lav pris.

NVE sine LCOE-estimater tar også forbehold om en urealistisk brukstid for vindkraftproduksjon. Vindmøllene produserer energi på vindhastigheter mellom 3 og 25 m/s. Alt annet er en kostnad og ingen verdiskapning. Ifølge NVE er kapasitetsfaktoren 37,4 prosent for Norges vindpark. Faktoren tar hensyn til at total installert effekt, av ulike praktiske årsaker, ikke er funksjonell deler av året. Gjør vi utregninger med samlet oppgitt installert effekt og produksjon fra NVE, er kapasitetsfaktoren 28,4 prosent. Det er ikke særlig imponerende. Da nytter det lite at det bygges flere vindparker når kapasitetsutnyttelsen er den samme, og det er sistnevnte som avgjør lønnsomheten.

Når det blåser lite eller for mye, gjelder det for svært mange vindparker samtidig, og da er kraftimport en nødvendighet. Dagens vannkraftverk vil i fremtiden ikke dekke Norges energiforbruk alene. I tillegg er det som oftest kaldere når det ikke blåser og dermed er oppvarmingsbehovet større. Derfor er vindkraft svært lite tilegnet norsk klima.

Vindkraft får også store subsidier, men hvorfor? Det virker helt meningsløst å subsidiere vindkraft med hensyn til miljøet. Vindkraft har et Co2-avtrykk på over to ganger mer enn vannkraft.

Vindkraft brukes til å smøre EU sine klimakrav, og tilfredsstille radikale miljøbevegelser. Dette er en diskusjon som bør være basert på vitenskapelig fakta.

Trenger mer strøm

Norge har hatt Europas laveste strømpriser i lang tid. Verden skal elektrifiseres, og de høye strømprisene nå er bare starten på hva som venter oss. Fremtidens strømforbruk vil overgå produksjonen dersom vi ikke snart tar grep. Norge og verden trenger mer strøm, men det er ikke et argument for vindkraft. Store deler av det økende energibehovet kan tas fra utbygging av nye vannkraftverk og det fra områder som ikke er vernet. Utbyggingskapasiteten til vannkraft ligger er omkring 23 TWh, og Norges energiforbruk er forventet å øke med omkring 45 TWh i år 2040. Gjør vi samme innsats som våre forgjengere gjorde på slutten av 1800-tallet ved å bygge ut vannkraften, kan vi fortsette strømeventyret.

Konsekvensen av mer vindkraft i Norge er enten mer skatt eller dyrere strømpriser, og det gir et høyere CO2-utslipp sammenlignet med vannkraft. Vindkraft er og kan bli et lønnsomt alternativ i forhold til fossilenergi, men ikke her hjemme i Norge. Ikke helt enda.

Kraft type

Virkningsgrad

Levetid

Kapasitetsfaktor

Kostnad

CO2-utslipp

Vannkraft

90-95 %

50 år +

47,1 %

35 øre /kWh *1

3.3 gram CO2 per kWh

Vindkraft

40-45 %

25 år

37,4 % *2

30 øre /kWh *1

11 gram CO2 per kWh

Solenergi

15-24 %

25-30 år

10-25 %

102 øre /kwh

40 gram CO2 per kwh

*1 Er NVE sine tall fra LCOE estimatene

*2 Er NVE sin kapasitetsfaktor for vindkraft