Voldsom økning i prisanslag – NVE regner med strømmen vil koste 80 øre i 2030

Det viser NVEs «Langsiktige Markedsanalyse» som ble presentert torsdag formiddag på Energidagene, som er arrangert av NVE.

Sammenlignet med forrige analyse fra 2021, er prisene jekket betydelig opp. Estimatet for den norske 2030-prisen er satt til 80 øre/kWh.

Dette er lavere enn prisen i Sør-Norge i 2022, men høyere enn 2021 - som også var et dyrt år.

– Dobbelt så høy

– Prisen er dobbelt så høy som i årene mellom 2005 og 2020, hvor kraftprisen lå rundt 40 øre/kWh, skriver NVE i rapporten.

Ikke bare vil den antatte 2030-prisen være mye høyere enn det befolkningen historisk er vant til. Den ligger også langt over NVEs tidligere anslag.

Tabellen under viser NVEs estimat for strømprisen i 2030, henholdsvis presentert i 2021 og nå i 2023. Alle tallene er øre/kWh.

På landsnivå er altså prisforventningen for 2030 skrudd opp fra 52 til 80 øre, som tilsvarer en økning på over 50 prosent.

Toppen nådd i 2030

Dette er basisscenarioet. NVE presenterer også lav- og høypris-scenarioer på henholdsvis 47 øre og 121 øre.

Statnett forskyver utviklingen i kraftbalansen med ett år

Les mer

– En svak norsk kraftbalanse og høye forventede priser på gass og CO2 vil holde prisene høye, skriver NVE.

2030 er imidlertid toppen på NVEs prisbane. Allerede i 2035 regner de med at prisen har gått tilbake til 59 øre, og for 2040 er estimatet 49 øre.

– Fra 2030 til 2040 får vi inn mer fornybar kraftproduksjon både i Norge og i landene rundt oss, og vi forventer at kraftprisene da vil falle, skriver NVE.

NVEs markedsanalyse er et viktig dokument. Det er disse prisestimatene som blir brukt til å regne på samfunnsøkonomisk verdi på konsesjonssøkte prosjekter.

Tallene blir også brukt av andre instanser. Senest denne uken presenterte SSB grunnrente-beregninger for vindkraft basert på 2021-tallene.

Med de nye tallene fra NVE er disse beregningene helt utdaterte nå to dager senere.

Forbruket øker kraftig

Markedsanalysen til NVE viser at de forventer begrenset kraftutbygging i årene som kommer, men at havvinden etter hvert vil redde kraftbalansen.

Alle tallene i tabellen under er i TWh.

Det er i all hovedsak nye næringer som vil stå for økningen i forbruket.

– Vi antar at strømforbruket i Norge vil vokse mye i løpet av analyseperioden. Vår framskrivning viser en økning på 28 TWh mot 2030 og ytterligere 28 TWh mot 2040, står det i rapporten.

Bransjen ikke fornøyd med hvordan NVE rapporterer kraftoverskuddet

Les mer

NVE regner med hydrogenproduksjon vil bruke 12 TWh i 2040, mens batterifabrikker vil bruke 7 TWh. Ingen av disse er oppført med TWh-forbruk i dag.

Videre vil datasenter frem mot 2040 øke forbruket sitt med 7 TWh, transport med 13 TWh, industrien med 9 TWh og olje- og gassektoren med 8 TWh.

Husholdninger og vanlig næringsliv vil derimot ikke øke forbruket i det hele tatt. Der antar NVE at forbruket vil bli stående på rundt 60 TWh i årlig forbruk.

Men siden det er befolkningsvekst i Norge innebærer stillstanden i realiteten en betydelig nedgang i det private forbruket.

Stekeovn og fryser

Etter presentasjonen var lagt fram, var det debatt på Energidagene om verdien av fremtidsanalyser.

Statnett publiserer med jevne mellomrom egne prisanalyser, og ofte er det detaljer som ikke er helt i samsvar med NVE sine.

Statnett-sjef Hilde Tonne var på plass i panelet:

– Det viktigste er at vi er enige i hovedtrekkene, og det er at det går i retning av svakere kraftbalanse. Vi kan være uenig om hvilket år det vil oppstå et kraftunderskudd, men det har mindre betydning når vi er enige om hvilken retning det går, sa Tonne.

Da hun likevel ble utfordret på om Statnett har noe å utsette på NVEs analyse, svarte hun følgende:

– Hvis jeg skal pirke, så må det være at de presenterer en pris for hele Norge. Når vi har fem ulike prisområder så gir en Norgespris ikke særlig mening. Det er som å ha hodet i stekeovnen og beina i fryseren og snakke om gjennomsnittstemperaturen, sa Tonne.