Den siste uken har det skjedd mye politisk i EU, som vil få konsekvenser for hele Europa.

Miljøkomiteen i EU vedtok tirsdag forrige uke en rekke tiltak som skal sørge for at EU når sine 2030-mål.

Faktisk så strekker disse tiltakene seg lengre enn de opprinnelige målene på 55 prosent reduksjon i utslippene.

Det gjenstår å se om beslutningen står seg gjennom de videre behandlingene i EU.

Å redusere den andelen utslippstillatelser som industrien får gratis, er blant tiltakene. Det vil føre til større knapphet på klimakvoter, og høyere priser.

Det ble også vedtatt å begrense markedstilgangen for såkalte spekulanter til kvotemarkedet. Dette var et ønske fra blant annet Polen som mener at spekulantene bidrar til høyere priser på klimakvoter, men mange er kritiske til dette.

– De finansielle aktørene bidrar med likviditet og effektivitet i markedet, forteller Sørhus.

Markedet reagerte med å sende kvoteprisen opp etter at beslutningen ble kjent.

Mye politikk gir urolig marked

Bare én dag senere - 18. mai, la EU-Kommisjonen frem forslag som omhandler EUs mål om å bli uavhengig av Russland som energileverandør innen 2027 og akselerere det grønne skiftet i Europa. Programmet heter REPowerEU.

Forslaget som ble lagt frem, var blant annet økte ambisjonene innenfor effektivisering av energibruken og en økning i fornybarmålene.

Forslaget har et budsjett på hele 300 milliarder euro (3000 milliarder kroner).

Det virker ikke som størrelsen på forslaget overrasket markedet vesentlig, men finansieringen var mer overraskende.

– For EUs kvotesystem kom det som en overraskelse at deler av regningen er foreslått å finansieres ved salg av klimakvoter fra reservefondet MSR, forteller karbonanalytikeren.

Flere kvoter solgt ut i markedet for å finansiere deler av denne pakken gjorde at markedet reagerte med å sende kvoteprisen ned over 10 prosent da nyheten ble kjent.

Minimumspris på CO₂ kan gi prisgulv på strøm

Ved siden av dette er det mange initiativ som gjøres fra de forskjellige medlemslandene i EU. Ett av dem er fra Tyskland: Minimumspris på klimakvoter.

Lignende forslag har kommet fra Tyskland også tidligere.

For å gi industriaktører den forutsigbarhet de trenger for å gjøre langsiktige investeringer, ønsker Tyskland å gi markedet klar beskjed om at kvoteprisen ikke skal under 60 euro/ tonn.

Dagens pris er 82 euro.

Kull- og gasskraftverk er naturlige kjøpere av klimakvoter. Innkjøp av klimakvoter er en del av kostprisen for å produsere strøm fra fossile kilder.

– For hver MWh strøm et gasskraftverk produserer, slippes det ut omtrent 400 kilo med CO₂, kan Marius Holm Rennesund, parter i Thema bekrefte.

Det betyr at et gasskraftverk må kjøpe inn 0,4 klimakvoter per produserte MWh strøm.

Med klimakvotepris på 90 euro per tonn, tilsier det en kostpris på 36 euro per MWh. I tillegg må de kjøpe inn gass.

Beregner vi en virkningsgrad på omtrent 50 prosent, trenger produsenten 2 MWh gass for å produsere 1 MWh strøm. Med dagens gasspris på 88 euro per MWh, blir kostprisen for gassen 176 euro per MWh, grovt regnet.

</p><div style="width:100%!;margin-top:4px!important;text-align:right!important;"><a href="https://public.flourish.studio/visualisation/10063891/?utm_source=embed&utm_campaign=visualisation/10063891" target="_top"><img alt="Made with Flourish" src="https://public.flourish.studio/resources/made_with_flourish.svg" style="width:105px!important;height:16px!important;border:none!important;margin:0!important;" /></a></div><p>Gassprisen er nå den største økonomiske innsatsfaktoren for gasskraftproduksjon. Dersom gassprisene en gang skal komme tilbake til normalt, rundt 20 euro/MWh, vil CO₂-kostnaden utgjøre mer enn 30 prosent av strømprisen i Europa.</p><p>Prisnivået på strøm i Europa har, og vil også i fremtiden ha, stor betydning for strømprisene vi har i Norge.</p></article></body></html>

Vedvarende høye strømpriser med minstepris på klimakvoter