Som kjent har Norge redusert kapasiteten på englandskabelen, fra tidligere cirka 1450 MW til drøyt 1100 MW. Forklaringen er at britene fra sin side har tilsvarende redusert kapasitet.
Kabelen mellom Norge og Storbritannia er i all hovedsak en eksportlinje fra Sør-Norge til England. De to siste månedene har Norge knapt importert strøm fra britene i det hele tatt.
Når kapasiteten på denne kabelen er redusert, har produsentene på Sørlandet (NO2) mindre mulighet til å selge strøm.
Taper 8 millioner kroner mandag
Prisene i Storbritannia er langt høyere enn i Norge nå, og derfor er det også full eksport fra NO2.
Hver eneste time går altså produsentene glipp av ekstra fortjeneste, fordi kabelen nå er strupet.
Prisene på den norske siden av kabelen mandag viser at produsentene bare denne ene dagen taper over 8 millioner kroner på at kapasiteten er redusert.
I praksis er eksportkapasiteten er redusert med cirka 7,5 GWh per døgn. Når strømprisen da er i overkant av 1 kr/kWh hele døgnet i dette «prisområdet» (prisen på kabelen kan variere fra prisen i NO2), blir tapet deretter.
I sin tale til Senterpartiet landsmøte sa partileder Trygve Slagsvold Vedum fredag at det var regjeringen som ga Statnett beskjed om å redusere eksportkapasiteten kabelen til England. Statnett på sin side har understreket at det var foretaket selv som besluttet å strupe, for å skape balanse mellom de to sidene.
Britene har lenge hatt redusert kapasitet på sin side. Konflikten tilspisset seg like etter at regjeringen i rekordfart kansellerte planene for en strømkabel til Skottland.
Om prisene skulle holde seg fremover, tilsvarer tapet mandag et månedlig tap for kraftprodusentene på en kvart milliard kroner.
Siden vannet i stedet spares, reduseres også fyllingsgraden i vannmagasinene saktere enn de ellers ville gjort. Fyllingsgraden er nå normal. Magasinfyllingen ble voldsomt svekket høsten 2021, og produsentene brukte som kjent mye av fjoråret på å komme i balanse.
De siste ukene har Norge faktisk hatt et hydrologisk overskudd. Det er mer tilgjengelig vann, snø og andre kilder til vannkraftproduksjon, enn det som er normalt.
Strømmen som nå ikke blir eksportert til Storbritannia, blir ikke nødvendigvis tapt på lang sikt. Det er en tapt inntekt her og nå. Risikoen øker litt for at magasinene blir fulle på sikt. Hvis magasinene ikke blir fulle, kan det samme vannet brukes til produksjon på et senere tidspunkt.
Prisene langt lavere i Sør-Norge enn i fjor
Så langt i mars har strømprisen før nettleie, avgifter og eventuell strømstøtte ligget langt under fjorårets nivå i Sør-Norge. Denne grafikken viser snitt døgnpris for NO1 i perioden 1. til 20. mars i fjor og i år.
Snittprisen i fjor var på denne tiden 189 øre/kWh. Så langt i mars er snittet 119 øre/kWh, og trenden har vært klart fallende gjennom måneden. Dette er en prisnedgang på nesten 40 prosent.
Mandag blir strømprisen i Sør-Norge i snitt knapt 117 øre/kWh. Prisene er ganske like fra time til time. Strømmen er billigst i to timer fra klokken 13, da nivået er 109 øre/kWh. Toppen blir nådd klokken 19, med 137 øre/kWh.
Igjen ser det ut som det er verdien produsentene har satt på vannet, som bestemmer prisene i Sør-Norge. Både i Tyskland og Storbritannia er strømprisene til dels vesentlig høyere enn i Sør-Norge mandag. Disse landene når pristoppen også klokken 19, men da med priser tilsvarende 189 øre/kWh.
Voldsom prisvekst i Midt-Norge
Så langt i mars har prisene i Midt-Norge vært fire ganger høyere enn på samme tid i fjor. Forklaringen er at det i mars i fjor var ekstremt lave priser, slik grafikken viser.
Prisene i Midt-Norge ligger like over prisnivået i SE2, med et snitt på drøyt 54 øre/kWh mandag. I Nord-Norge blir mandagens strømpris i snitt på knapt 38 øre/kWh. Igjen er det dermed Nord-Norge som har Europas billigste strøm i morgen.
Det finske kjernekraftverket Olkiluoto 3 er nå i testproduksjon, og går for øyeblikket for fullt. Prisene i Finland er nå bestemt av nivået i Estland, ettersom Finland akkurat nå i stor grad fungerer som transittland for strøm fra Sverige som sendes videre til Baltikum. Mandag er Finland netto eksportør av kraft. Det har ikke akkurat vært vanlig de siste årene.
Kraftverket er 14 år forsinket. Hvis det faktisk kommer i drift, blir det den største enkeltstående kjernekraftreaktoren i Europa.
