Strømsparing og omfordeling av superprofitt – men glem lavere priser med EU-tiltak

Ingen markedsreform, ingen makspris, ingen subsidiering av gasskraft – altså ingen lave priser på verken strøm eller gass er i forslaget fra EU-kommisjonen, viser et dokument som har lekket ut. Tiltakene som foreslås er lavere energiforbruk og en beskatning av de superlønnsomme aktørene i strømmarkedet.

Ursula von der Leyen leder EU-kommisjonen (EU-kommisjonen) og har varslet strukturell reform av strømmarkedet. På fredag skal ministrene i EU møtes for å diskutere reformen. Et lekket dokument fra Kommisjonen viser at de forslagene som legges frem, vil ikke redusere strømregningen.Foto: EU

Magnus Lingjærde

ANALYSE

I et dokument som en rekke medier, inkludert Europower, har fått tilgang til, drøfter EU-kommisjonen tiltak som kan møte ønsket om større energisikkerhet og mindre prissvingninger i energiprisene.

Helt siden energiprisene begynte å galoppere oppover for ett år siden, har EU vært urolig for energiknapphet og store bevegelser i europeiske energipriser. Uroen i markedet startet lenge før Putin startet å utplassere soldater på grensen til Ukraina. Gasslagrene som Russland kontrollerte i Europa hadde de laveste fyllingsgradene i Europa før forrige vinter, sannsynligvis som en forberedelse til krigen.

I mai i år fikk EU-kommisjonen forespørsel fra Det europeiske råd om; å fortsette arbeidet med å optimalisere funksjonen til det europeiske elektrisitetsmarkedet – inkludert effekten av gassprisene på det – slik at det er bedre forberedt til å motstå fremtidig overdreven prisvolatilitet, leverer rimelig elektrisitet og fullt ut passer til et avkarbonisert energisystem, samtidig som det bevares integriteten til det indre markedet, opprettholde incentiver for den grønne omstillingen, bevare forsyningssikkerheten og unngå uforholdsmessige budsjettkostnader.

I slutten av juni kom enda en forespørsel fra Rådet til Kommisjonen, om; å fortsette sin innsats så raskt som mulig med sikte på å sikre energiforsyning til rimelige priser.

Dokumentet Europower har fått tilgang til, er svaret til Rådet på disse spørsmålene.

Vil ikke redusere strømprisen

Dokumentet er et såkalt «non-paper». Med det menes et uoffisielt brev, som er ment for saksbehandling, korrespondanse eller lignende, uten noen offisiell beslutning bak det som står i dokumentet. Så det er å forstå som et grunnlag for videre diskusjon.

Som kjent har EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, fortalt at kommisjonen planlegger en nødreform av strømmarkedet, gassmarkedet eller begge deler. EUs energiministre er innkalt til et møte førstkommende fredag for å diskutere reformen, i Brussel.

I henhold til dokumentet, så er det vurdert de tiltak som noen land i Europa allerede har innført, eller det har vært politiske diskusjoner rundt.

Det handler blant annet om:

Full suspendering av engrosmarkedet for strøm (spotmarkedet).
Pristak på både strømmarkedet og gassmarkedet.
Statlig innblanding i sluttbrukermarkedene.
Tiltak for å nøytralisere kostnaden for klimakvoter i strømproduksjon.

Ingen av disse tiltakene vil EU-kommisjonen anbefale, ifølge dokumentet. Årsaken er at alle tiltakene vil redusere prisen på bruk av energi, noe som igjen vil lede til høyere etterspørsel. Det vil igjen lede til større usikkerhet rundt energiforsyningen i Europa, står det.

Tre forslag – ingen vil redusere strømprisen

Det som faktisk foreslås i notatet er tre gjensidig avhengige tiltak (direkte oversatt fra engelsk):

Den første komponenten vil være inspirert av den obligatoriske etterspørselsreduksjonen for gass som er forutsatt i EU-planen «Save gas for a safe winter» og vil fokusere på å oppnå en lignende type etterspørselsreduksjon også når det gjelder elektrisitet.
Den andre typen inngrep vil innføre en prisgrense for inframarginale elektrisitetsproduksjonsteknologier, som har lavere driftskostnader enn gasskraftverk, med sikte på å gjøre den kommersielle avkastningen til disse teknologiene uavhengig av den marginale elektrisitetsprisen.
Det inframarginale pristaket vil gi medlemsstatene økonomiske ressurser til å finansiere utsalgsprisintervensjoner. I denne forbindelse vil pakken gi større rettssikkerhet for medlemslandenes innsats for å beskytte visse forbrukertyper mot virkningen av høye strømpriser via regulerte tariffer.

Tre tiltak vil bety to ting

Obligatorisk sparing av energi (1) kan sees som en lett versjon av rasjonering. Her diskuteres det kvoter for hvor mye sektorer eller aktører kan bruke av energi. Disse kvotene kan omsettes mellom aktørene for å heve den samfunnsøkonomiske nytten av den knappe ressursen - energi. Den aktøren som har størst nytte av å bruke energien vil betale best for kvoten, og dermed økes den samfunnsøkonomiske verdien av energikvotene.

Det første punktet kan stå for seg selv, men de to neste forslagene til EU-kommisjonen må henge sammen.

Omfordeling (2 og 3) av superprofitten fra kraftproduksjon som har lavere kostpriser enn gasskraft. Fra produsenter til sluttbrukere, for å lette byrden med de høye prisene.

Dette kan minne om grunnrentebeskatning som vi har innen noen få bransjer i Norge. Olje- og strømproduksjon er de bransjene som i dag har denne skatten, og det diskuteres også om fiskeoppdrett skal komme inn under samme skattesystem.

Grunnrenteskatt er absolutt ikke en ny oppfinnelse. Begrepet stammer tilbake til en av markedsøkonomiens forfedre, nemlig den skotske moralfilosofen og økonomen Adam Smith. Prinsippet er at bransjer med superprofitt, monopolinntekt eller aktører som forvalter samfunnets felles goder, skal beskattes på denne måten, for å omfordele verdiene i samfunnet.

Marginalprissetting

Grunnen til at en del aktører nå har superprofitt på strømproduksjon, er måten strømmen blir priset i Europa, og i Norden.

Det er den siste kWh som må tilbys i markedet for å dekke etterspørselen den timen, som setter prisen for alle kWh som selges og kjøpes den timen. For tiden er det ikke nok annen kraftproduksjon i Europa for å dekke etterspørselen, så gasskraft må inn de fleste timer for at det skal være nok strøm i nettet. Dersom ikke gasskraften produserer, vil det bli mørkt i Europa.

Det er ikke bare vannkraften og vindkraften i Europa som har superprofitt nå, men faktisk alt som kan lage strøm har superprofitt om dagen. Under kan du se forskjellen i kostpris mellom det å produsere strøm med gass, olje eller kull. Selv om gass er den reneste måten å produsere strøm på, så har det vært tre ganger så dyrt med gasskraft i forhold til både olje- og kullkraft.

Grafen over viser kun de tre store fossile strømteknologiene som leverer strøm til det europeiske strømnettet. Utenom dette finnes det produksjon som baserer seg på vann, sol, vind, bio, kjernekraft m.fl. Disse andre teknologiene har produksjonskostnader som er vesentlig lavere enn for olje, kull og gass.

De andre teknologiene var allerede lønnsomme med de prisene vi hadde før. Før krigen.

NVE-rapport om langsiktig kostpris

I en NVE-rapport fra sist vinter, har de beregnet kostnaden for å produsere strøm fra noen utvalgte teknologier. Der kommer det frem at vindkraft på land, som ikke har noen målbare variable kostnader ved å produsere strøm, har livsløpskostnader på omtrent 50 øre/kWh. Det vil si at den prisen de oppnår på strømsalget, minus 50 øre/kWh, så er resten profitt. Med priser på opptil syv kroner per kWh i Frankrike, så snakker vi om astronomiske fortjenester i bransjen.

For vannkraft beregner NVE den langsiktige kostprisen til å være 35–39 øre/kWh, og for havvind er den langsiktige kostnaden mellom 69–116 øre/kWh.

Alle som produserer strøm i Europa har superprofitt i disse dager, og EU-kommisjonen skriver i dokumentet at de forventer at prisene vil holde seg i alle fall frem til 2024 eller 2025.

Konsekvenser for Norge

Som medlem av EØS og Acer, vil nok Norge bli berørt av de beslutningen som tas i Brussel i denne saken. Det er derfor fullt mulig at norske kraftprodusenter vil måtte dele mer av den superprofitten de nå har på produksjon av strøm.

Siden det aller meste av norsk strømproduksjon er eid av offentlige eiere, så kan dette nok føre til at offentlige aktører bytter penger. Penger som egentlig skulle blitt overført til det offentlige gjennom utbytte, blir i så fall overført på grunn av ordninger som EU innfører.

Omfordeling nasjonalt kan blir et resultat. Det har vært en diskusjon i det siste om de rike kraftkommunene skal dele superprofitten med andre kommuner som ikke har så mye strømproduksjon. Inntektssystemutvalget rakk nesten ikke å legge frem forslaget før det møtte sterk politisk motstand fra flere partier.

–Ingenting av dette vil skje med Senterpartiet i regjering, sier kommunalpolitisk talsperson for Senterpartiet, Heidi Greni.

Med hjelp av reguleringer i EU kan det altså hende at dette blir realiteten, når det gjelder strøminntekter i alle fall.

Det skal legges til at EU ikke kan pålegge Norge å endre skattesystemet via EØS-avtalen.

Obligatorisk strømsparing

Den pålagte sparingen av strøm er forsøkt innført i flere europeiske land allerede.

Blant annet i Spania, hvor bedriftene må slå av lyset senest klokken 22, og klimaanleggene får ikke settes lavere enn 27 grader på sommeren.

Det er nok utallige måter dette kan gjennomføres i Norge. Nye nettleiesatser som gjør at det har blitt dyrere å bruke mye strøm samtidig, er nok noe som kan bidra til lavere strømforbruk kommende vinter, men det må nok mer inngripende tiltak til for at vi skal få forbruksnedgang som monner. Her kommer det nok en god del upopulære forslag, som kan gå ut over dagliglivet til nordmenn.

Dokumentet er kun et «non-paper», så om det er disse tiltakene som blir gjeldende fremover, gjenstår å se, men det er tydelig at EU-kommisjonen tror mer på slike tiltak, enn andre mer populære tiltak som makspriser og subsidiering av gasspriser.

Artikkelen er oppdatert etter publisering med en presisering om at EU ikke kan diktere selve skattesystemet i Norge.

(Vilkår)