I grafen over sammenlignes prisen for Sør-Vestlandet med prisen i Tyskland. Den direkte kabelforbindelsen mellom Norge og Tyskland kom først i drift i fjor, men priskorrelasjonen har vært der i mange år.

Allerede på sekstitallet ble Norge knyttet til utlandet med strømkabler. En forbindelse fra Midt-Norge til Sverige var den første utenlandsforbindelsen. Neste kabelforbindelse ble bygget mot Sovjetunionen. Flere kabler ble bygget mot Sverige og på 1970-tallet kom kabler mot Danmark. De siste årene har det også kommet på plass kabler mot Nederland, Tyskland og England.

I perioder med kraftoverskudd i Norge, har prisene i Sør-Norge ligget under de europeiske strømprisene. I grafen over kan vi også se perioder der den sørnorske prisen er høyere enn den tyske strømprisen. Det er perioder der vi har vært avhengig av å importere strøm. Prisen går i retning av høyere pris.

Produksjonskostnad for strøm styrer prisene

Kostnaden for å produsere ytterligere én kWh har sin pris. I Norge er denne kostnaden veldig lav, siden det kun betyr å åpne for vannet inn til turbinen. Slitasjen på vannkraftverket per kWh er knapt mulig å måle. Det noen enhetskostnader for å sende strømmen ut på nettet, som er enkelt å måle, men også disse kostnadene er relativt lave.

Den store andelen fornybar strømproduksjon gjør det nordiske strømmarkedet ganske spesielt. Produksjonsmengdene og prisene styres ikke av en kjent produksjonskostnad.

Hos våre naboland i sør, er det derimot veldig oversiktlig hva det koster å produsere ytterligere én enhet med strøm. På fagspråket kalles det marginalkostnaden. Det måles gjerne i megawattimer (MWh). En MWh er tusen kWh. En typisk bolig i Norge bruker 20 MWh i året, eller 20.000 kWh.

For å produsere ytterligere én MWh fra et kullkraftverk, trengs det omtrent 350 kg kull av god kvalitet, og omtrent én klimakvote som representerer tillatelsen til å slippe ut 1 tonn CO₂. I tillegg beregnes det noe variable kostnader i forhold til drift av kraftverket. I sum er den beregnede kostnaden for å produsere kullkraft i 4. kvartal i år omtrent 210 euro/MWh, ifølge analyser fra Energi Salg Norge.

For å produsere strøm fra gasskraft, går det med i underkant av 2 MWh gass, for å produsere 1 MWh strøm. Utslippene er under halvparten av det kullkraft slipper ut, og dermed blir kostnaden for klimakvoter også lavere for gasskraft. På tross av lavere kostnader til klimakvoter er kostnaden for å produsere gasskraft i 4. kvartal nesten tre ganger så høy som å produsere kullkraft. Kostnaden beregnes til å være i overkant av 620 €/MWh, ifølge analyser fra Energi Salg Norge.

</p><div style="width:100%!;margin-top:4px!important;text-align:right!important;"><a class="flourish-credit" href="https://public.flourish.studio/visualisation/11035276/?utm_source=embed&utm_campaign=visualisation/11035276" target="_top" style="text-decoration:none!important"><img alt="Made with Flourish" src="https://public.flourish.studio/resources/made_with_flourish.svg" style="width:105px!important;height:16px!important;border:none!important;margin:0!important;" /></a></div><p>Grunnen til at kostnaden for å produsere strøm er viktig for å forstå hvordan strømprisen settes, er at produsenten bestemmer når produksjonen starter opp, og når den stanser. Produsenten produserer strøm når det er lønnsomt, og skrur av produksjonen når det ikke er lønnsomt. Dersom markedet blir godt forsynt av vindkraft og kullkraft, og markedet ikke trenger gasskraft, vil prisen i markedet reduseres, slik at den blir for lav til at en gasskraftprodusent vil produsere. Når det ikke er lønnsomt å produsere vil gasskraftprodusenten skru av strømproduksjonen. Det skaper balanse i markedet ved at det ikke produseres for mye kraft.</p><p>Dersom vinden forsvinner og det igjen blir behov for gasskraft for å dekke etterspørselen, må kjøperne i markedet betale en høyere pris for strømmen. Det er fordi gasskraftprodusenten da krever å få dekket sine kostnader før produksjonen skrus på igjen. Dermed stiger prisen og produksjonen øker. Igjen er det skapt balanse i markedet ved at det produseres like mye som det forbrukes.</p><p class="subhead" data-element-type="subhead" data-element-label="Body subhead">Kullkraft og gasskraft har vekslet på å sette strømprisen</p><p>Historisk har det vært perioder der gasskraft har utkonkurrert kullkraft. Det er perioder der gassmarkedet har vært godt forsynt med gass og prisene har holdt seg lave. Det er også perioder der prisen på klimakvoter har gjort at gasskraft har vært rimeligere enn kullkraft.</p><p>Siden gasskraft slipper ut vesentlig mindre CO₂ per strømenhet, så vil en høyere pris på klimakvoter belaste kullkraften hardere enn gasskraften, og dermed har kullkraft blitt dyrere enn gasskraft. Dette en av funksjonene klimakvotene er tiltenkt fra EUs side, i sin transformering til det utslippsfrie samfunnet. Teknologier med høye utslipp og lav effektivitet skal bli utkonkurrert til fordel for mer effektive teknologier.</p><p>Nå ser vi at mindre gassimport fra Russland har sendt gassprisene til himmels. Den økte prisen på gass gjør at gasskraft egentlig er utkonkurrert av både kullkraft og oljekraft. Men siden produksjonskapasiteten på kjernekraft og kullkraft er redusert, er de europeiske strømmarkedene helt avhengig av gasskraft for å dekke etterspørselen i markedet.</p><p class="subhead" data-element-type="subhead" data-element-label="Body subhead">Gassprisen dikterer strømprisen</p><p>De siste månedene er påfallende å se hvordan strømprisen i Norge blir styrt av endringer i gassprisen. Høyere kostnad for å produsere gasskraft påvirker direkte den tyske spotprisen på strøm. Med prissmitte inn Norden kan vi se at prisen for sørvestlandet (NO2, fra sør i Vestland og til gamle Vestfold), følger gassprisen tett.</p><p><iframe src="https://flo.uri.sh/visualisation/11016439/embed" title="Interactive or visual content" class="flourish-embed-iframe" frameborder="0" scrolling="no" style="width:100%;height:600px;" sandbox="allow-same-origin allow-forms allow-scripts allow-downloads allow-popups allow-popups-to-escape-sandbox allow-top-navigation-by-user-activation" /></p><div style="width:100%!;margin-top:4px!important;text-align:right!important;"><a class="flourish-credit" href="https://public.flourish.studio/visualisation/11016439/?utm_source=embed&utm_campaign=visualisation/11016439" target="_top" style="text-decoration:none!important"><img alt="Made with Flourish" src="https://public.flourish.studio/resources/made_with_flourish.svg" style="width:105px!important;height:16px!important;border:none!important;margin:0!important;" /></a></div><p>Siden Russland startet å mobilisere soldater på grensen til Ukraina, har gassprisen vært i en stigende trend. Etter invasjonen av Ukraina har gassprisen skutt opp, i frykt for at det blir rasjonering av gass i Europa kommende vinter.</p><p>Europa har gjort seg helt avhengig av gass fra Russland, og det finnes ingen gode alternativer på kort sikt. Flere steder i Europa blir det nå bygget mottaksanlegg for flytende gass, som kan skipes fra andre steder i verden. EU har også satt inn et ekstra gir i sin satsing på fornybarkraft, men det vil allikevel ta tid før Europa er helt uavhengig av russisk gass. I mellomtiden vil strømprisene fortsette å følge gassprisen.</p></article></body></html>

Strømprisen er fortsatt en slave av gassprisen – og vil stige videre