Tallene er hentet fra Entsoe, som samler alle de 39 sentralnettoperatørene i EU/EØS, hvor blant annet Statnett er med.

Gjelder kun få timer – men kan bli mer utbredt i fremtiden

Så langt er det kun få timer hvor dette har vært en utfordring for norske produsenter. Det er også en litt spesiell situasjon i det norske strømmarkedet gjennom snøsmeltingen.

– Akkurat nå er det en perfekt storm. Høy smelting i Norge og Sverige, som også stekker seg et godt stykke oppover høyfjellet, samtidig som naboland har veldig høy solproduksjon.

NVE oppdaterer stadig flomvarslene, og denne uken har de satt varslet for både Viken, Innlandet Troms og Finnmark, på nest høyeste nivå.

Så snøsmeltingen er en periode der Norge har stor andel strømproduksjon i elvekraftverkene som ikke er prissensitiv. Vindkraftverkene og elvekraftverkene har en ting til felles: Dersom de velger å ikke produsere, så går energien tapt. Vannet i elven kan ikke lagres, men sendes rett til havet. Vindkraften kan heller ikke spare energien, men må la energien gå tapt, dersom de velger å ikke produsere strøm.

Det ligger planer for enorme investeringer i ny strømproduksjon verden over. Det samme gjelder Norge. Mesteparten av den nye strømproduksjonen som kommer vil være uregulerbar, eller ikke prissensitiv. På samme måte som elvekraften.

Det kan bety at vi oftere og over lengre perioder vil kunne oppleve negative priser, dersom det ikke kommer på plass store forbrukere eller lagringsteknologier som kan bruke mye strøm i de periodene der strømproduksjonen er for høy.

– Vi må se hvordan muligheten er for å ikke produsere på negative priser. Ellers skal jo elvekraft gå på forholdsvis lave marginalkostnader. De variable kostnadene ved å produsere strøm i elvekraft er stort sett nettleie og skatt. De marginale kostnadene er derfor lave, og det er snakk om noen få øre/kWh.

Hansen forteller at de ikke opplever de timene med negative priser særlig kritisk nå, men åpner for at det kan skje igjen.

– Vi blir nødt til å kartlegge hvor vi har muligheter for å bidra til å få balanse i markedet, til en fornuftig pris.

Statkraft: For krevende å stoppe

Som Norges største vannkraftprodusent møter Statkraft også problemet med negative priser. Selskapet velger å produsere som før, forteller konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.

Han peker på at det alltid har vært et sterkt produksjonspress på denne tiden av året, spesielt med sen smelting kombinert med en del nedbør.

Den nye faktoren er mye ny fornybar energi i Nord-Europa, slik at det kan bli sammenfall mellom sterkt kjørepress på vannkraften og mye strøm fra andre kilder. Dermed blir prisene negative.

– Kan dere slå av produksjonen?

– Det varierer veldig mellom kraftverkene. Noen kan vi skru av helt, noen steder har vi minstevannføringskrav hvor vi må produsere noe, sier han til Europower.

Det er mulig å tappe vannet forbi kraftstasjonen, på alle kraftverk.

– Er det negativ pris, kan du tappe rundt. Men det er en omfattende prosedyre. Ofte lar du det bare gå igjennom og tar det lille tapet i noen timer, i stedet for å skru om hele kraftverket til å tappe forbi, sier Rynning-Tønnesen.

Noe av produksjonen selges uansett til avtalte priser. I tillegg er noe av produksjonen systemtjenester. Rynning-Tønnesen peker også på at selskapet får betalt for opprinnelsesgarantier.

– Det er en positiv inntekt som kan oppveie den negative prisen fra kraften i de timene.

Tvangskjøring på våren kommer man ikke unna, slår Statkraft-sjefen fast.

– Det er ikke lønnsomt, og i mange tilfeller ikke mulig, å investere seg bort fra det. Vannet kommer i så store mengder at det må bare renne.

– Prisene skal veldig langt under null, før det er aktuelt å gjøre noe?

– I hvert fall hvis det er en kort periode, svarer Rynning-Tønnesen.

Stopper ikke strømproduksjonen på negative priser: – Ikke slik disse kraftverkene ble bygget