Netto flyt av kraft ut av Sør-Norge er omtrent 1,5 TWh så langt i år. Vannmagasinene for de tre sørligste prisområdene ligger omtrent 9,8 TWh under det som er normalt for årstiden. I prisområde Kristiansand (NO2) er det nå historisk lav fyllingsgrad.

«Vi følger nå med på hvordan aktorene disponerer vannet for å sikre at det er nok tilgjengelig produksjon kommende vinter», heter det i brevet som er signert Tom Tellefsen, direktør for Systemansvar og portefølje i Statnett.

Bekymringsbrevet

«I en normal situasjon ser ikke Statnett behov for virkemidler for å hindre rasjonering. Statnett mener vi har et velfungerende energisystem og marked, og det er produsentenes ansvar å disponere vann slik at det til enhver tid kan leveres kraft. Imidlertid er vi i en situasjon hvor usikkerheten er uvanlig stor fram mot og gjennom kommende vinter.

Statnett foreslår derfor, i tråd med det vi tidligere har kommunisert, at NVE iverksetter en tettere oppfølging av produsentene i form av jevnlig rapportering, inkludert produsentenes egne prognoser og vurderinger av utviklingen frem mot neste vårkulminasjon. Statnett bidrar gjerne i dette arbeidet», står det i brevet.

Statnett og NVE forventer at kraftprodusentene tar inn over seg den ekstraordinære situasjonen Norge er i nå. Det gjelder ikke bare om det kan bli en tørr sommer og høst, for det kan skje hvert år. Krigen i Ukraina kan føre til energimangel i Europa, og det kan påvirke importmulighetene på strøm til vinteren.

Av det som kommer frem i brevet virker ikke Statnett overbevist om at kraftprodusentene tar dette innover seg.

I brevet kommer det frem at Statnett skal gjennomgå og oversende sine beredskapsplaner for rasjoneringssituasjoner og rutinene Statnett bruker i håndteringen av anstrengte energisituasjoner og SAKS til NVE, innen 1. oktober. SAKS står for Svært anstrengte kraftsituasjoner, og innebærer en del verktøy som myndighetene kan ta i bruk ved behov.

Ubekymrede kraftprodusenter

Kraftprodusentenes generelle samfunnsoppdrag, er blant annet å disponere vannkraftressursene til det beste for allmennheten. De skal maksimere lønnsomheten av vannressursene og minimere vanntap (overfylling/ flom), og som Statkraft konstaterer i brevet; sørge for at det til en hver tid kan leveres kraft.

Å produsere mye på høye priser bidrar både til at prisene ikke blir enda høyere, og at inntektene fra kraftproduksjonen blir høyest mulig. Siden det meste av norsk vannkraft er eid av det offentlige, vil disse inntektene komme allmenheten til gode.

Sammen med andre store kraftselskaper, har Statkraft en betydelig kraftproduksjon i Sør-Norge. Blant annet i Blåsjø, Norges største vannmagasin, er Statkraft majoritetseier.

I en kommentar fra Statkraft i dag, heter det;

«Vi er enige med reguleringsmyndigheten i at krigen i Ukraina og spesielt situasjonen knyttet til gassleveranser til Europa skaper en helt uvanlig situasjon med mye usikkerhet.

Det norske kraftsystemet er væravhengig, og tilsiget varierer mye mellom år. I år hvor vi har lavt tilsig og behov for mer kraft kan vi importere fra landene rundt oss. Når det er fare for rasjonering i landene rundt oss på grunn av usikkerhet rundt gassleveranser fra Russland gir dette også økt usikkerhet i Norge.

Statkraft gjør grundige analyser som danner grunnlag for hvordan vi disponerer vann i våre magasiner. I denne spesielle situasjonen bruker vi ekstra ressurser på risikovurderinger, også knyttet til sannsynligheten for ekstreme senarioer med tanke på både vær- og gassituasjon.

I denne ekstraordinære situasjonen legger vi enda større vekt enn normalt på å sikre en forsvarlig og god disponering av magasinene. Vi planlegger alltid å ha nok kraft på lager til at det dekker behovet den kommende vinter.»

Det kan gå bra

Senior markedsanalytiker Eylert Ellefsen i analysebyrået Energy Quantified gjør daglig analyser av kraftmarkedet.

Så lenge produsentene holder litt igjen på produksjonen, så mener han det skal gå bra. Han ser da på forventet fyllingsgrad i inngangen til vinteren, som kraftbransjen definerer som uke 40.

– Mine analyser viser at Sør-Norge vil ha en fyllingsgrad på i underkant av 70 prosent i uke 40, ved normalnedbør. Det betinger tilnærmet netto null i utveksling – omtrent 85 prosent av normalproduksjon av vannkraft, sier han.

Laveste fyllingsgrad registrert i uke 40 er omtrent 60 prosent.

Analysen betinger at produsentene holder litt igjen, og produserer 15 prosent mindre enn gjennomsnittlig produksjon frem til uke 40.

Netto null i utveksling betyr ikke at det ikke skal eksporteres til Tyskland. Det betyr at det importeres mer fra for eksempel Midt-Norge, Sverige og England, enn det det eksporteres til Tyskland, Danmark og Nederland.

Dersom Russland velger å stenge gasseksporten helt til Europa denne vinteren, kan det føre til energimangel. Det kan i ytterste konsekvens også bety rasjonering av både gass og strøm.

Det er den ekstra risikoen myndighetene vil at kraftprodusentene skal ta innover seg.

Statnett bekymret: Foreslår tettere oppfølging av kraftprodusentene