– Endringene i kraftsystemet skjer i et voldsomt tempo. Omstillingen til utslippsfritt energisystem har blitt satt på spissen av Russlands krig mot Ukraina, sier konserndirektør Gunnar G. Løvås i Statnett i en pressemelding i forbindelse med publiseringen av den splitter nye langtidsanalysen for strømmarkedet.
Rapporten forsøker å beskrive Statnetts forventninger frem mot 2050. Det er tydelig at energimarkedene er i stor endring. Statnett forventer at det europeiske og nordiske strømforbruket vil doble seg innen 2050. De ser også for seg at kraftsektoren i Europa vil være tilnærmet utslippsfri på slutten av 2030-tallet.
Tempoet øker
Forrige rapport kom i oktober 2020, altså på slutten av et år med ekstremt lave priser i Norge, og nesten et år før Russland reduserte gasseksporten til Europa. De største endringene i de langsiktige forventningene til Statnett er at energiomstillingen skal gå raskere.
Russlands angrep på Ukraina pekes på som hovedårsaken til at endringene skjer fortere.
Statnett er blitt mer optimistisk hva gjelder gjennomføringsevnen i den europeiske energiomstillingen.
– Vi har en helt ekstraordinær situasjon i det europeiske kraftmarkedet. Som en konsekvens har vi fått kraftfulle tiltak som både har forsterket og framskyndet det grønne skiftet i Europa. Det er realistisk at det europeiske kraftsystemet er tilnærmet utslippsfritt i 2035-40, mener Løvås.
Først dyrere – så billigere
Ifølge Statnett sine analyser vil strømprisene i Norge frem til 2035 legge seg i underkant av de kontinentale strømprisene. Dette på tross av at det norske kraftoverskuddet er ventet å være borte allerede før 2027.
Statnett tror billig vindkraft i Europa vil holde de norske vannverdiene nede. Samtidig har Norge fremdeles tilgang til relativt rimelig topplast. Effektoverskuddet er fremdeles på plass, med andre ord.
Fra 2035 tror Statnett prisene vil falle. Havvind i kombinasjon med elektrolyse og lagring av hydrogen vil sette prisen, ifølge i rapporten.
Strømprisene vil ligge noe lavere i Midt- og Nord-Norge, tror Statnett. Mer vindkraft i Nord-Sverige og Finland vil holde strømprisene nede nord for Dovre og Sognefjorden.
Midt- og Nord-Norge forventes også skal følge samme mønster som de tror strømprisene i resten av Norge og Europa. Først opp de første ti årene, før de fra 2035 skal falle tilbake.
– Statnett forventer at dagens kraftoverskudd brukes opp innen 2027, og at Norge vil ha et kraftunderskudd inntil ny vindkraftutbygging er ferdigstilt på land og til havs i første halvdel av 2030-tallet. Samtidig gjør overskuddet i landene rundt oss og god tilgang på utveksling at prisene likevel ikke forventes å øke som følge av et midlertidig kraftunderskudd. For at investorer skal velge å etablere ny industri i Norge, er det likevel viktig at de har tro på at kraftutbyggingen kommer i gang og vi igjen får en positiv kraftbalanse, sier Løvås.
Kraftig vekst i fornybar og fleksibilitet
På Europas vei mot et utslippsfritt energisystem, forventer Statnett at den kraftige økningen i strømforbruket i hovedsak skal komme fra mer vind- og solkraft.
Statnett forventer at utbyggingen av sol- og vindkraft frem til 2035 skal skje tre ganger raskere enn de siste fem årene. Nesten 1000 GW med sol- og vindkraft vil være på plass innen 2035, tror Statnett.
Denne uregulerbare strømproduksjonen er ventet å gi store ubalanser i strømmarkedet. For å jevne ut ubalansen mellom forbruk og produksjon må det utvikles mye ny fleksibilitet, heter det i rapporten.
Fleksibiliteten skal i hovedsak komme fra batterier og elektrolyse. Batteriene, tror Statnett, vil kunne ta unna en del av de kortsiktige ubalansene, mens hydrogen elektrolyse kombinert med kraftverk som kan bruke både biogass og hydrogen, vil kunne utføre den litt lengre balanseringen i markedet.
For å dekke fleksibilitetsbehovet legger Statnett til grunn at det er installert 40 GW batterier og 250 GW elektrolysekapasitet i Europa.
Ingen tro på kjernekraft
Statnett mener kjernekraft ikke er konkurransedyktig i perioden frem til 2050. De mener både investeringskostnadene og driften må bli vesentlig rimeligere før kjernekraft er konkurransedyktig i det fremtidige strømmarkedet.
Rapporten legger til grunn at mye av den eksisterende kjernekraften fortsatt vil være i drift fremover. I Norden legger Statnett til grunn i analysen at den samlede nordiske kjernekraftkapasiteten er redusert med 20 prosent fra dagens nivå.
Mer strøm krever økt nettkapasitet
For at all den nye kraftproduksjonen skal kunne leveres til forbrukerne, trengs det også en hel del nett. For å få det til kreves det gode samfunnsprosesser, skriver Statnett.
«Det må være aksept for både omfanget og de enkelte utbyggingene. Samtidig er det mulige interessekonflikter i mange områder hvor det er aktuelt å bygge ut nett, blant annet med reindriftsnæringen. Tidlig og grundig dialog med utbyggere og myndigheter, lokalsamfunn og interessenter er derfor viktig», påpekes det i rapporten.
Analysene i rapporten er basert på at Statnett bygger ut nettet i henhold til selskapets ti områdeplaner. Sammen med bedre svensk nettkapasitet og forventet hydrogenfleksibilitet i Sverige og Finland, forventer Statnett relativt like priser i Norge.
Dersom utbyggingen av nett vil bli forsinket, forventer Statnett at prisforskjellene internt i Norge kan øke kraftig. Spesielt internt i Sør-Norge.
I sitt basisscenarie ser de for seg en prisforskjell mellom NO2 og NO5 på 3 €/MWh. I et scenarie der utbyggingen av nett blir utsatt, kan prisforskjellen bli mer enn fire ganger så høy – 13 €/MWh, frem til nettutbyggingen er på plass.
Kraftoverskudd kan være historie
Statnett forventer at kraftoverskuddet forsvinner nå i løpet av få år. Det er basert på at de tror strømforbruket øker raskere enn strømproduksjonen de første årene.
Ny vindkraft på land og til havs skal snu balansen til et svakt overskudd fra midten av 2030-tallet, tror Statnett.
Frem til 2050 tror Statnett det kan bygges 30 TWh med ny sol-, vind- og vannkraft på fastlandet i Norge. Det er imidlertid havvind som har det største potensialet, ifølge Statnett. 40 TWh havvind legger Statnett til grunn er på plass innen 2050.
Kraftoverskuddet kan imidlertid være forbeholdt historiebøkene, ifølge rapporten.
Statnett legger til grunn at strømprisene i Norge og Europa vil nærme seg hverandre, og legge seg rundt kostnaden for å drifte havvind, kombinert med hydrogen.
Europa vil være kvitt den dyre topplasten som i dag kommer fra gass-, kull- og oljekraftverk, en gang på 2030-tallet, tror Statnett. Med de samme kraftinvesteringene i Europa som i Norge, mener Statnett det ikke vil være lønnsomhet i å bygge mer kraftproduksjon inn i en overskuddssituasjon. Strømprisene i en overskuddssituasjon vil bli for lave for at det vil lønne seg å investere i mer kraftproduksjon.
