Strømregningen består av mer enn bare strømmen. Strømkundene må også betale nettleie og avgifter til staten. De utgjør omtrent hver sin tredjedel.

Avgiftene til staten består av merverdiavgiften, Enova-påslaget og elavgiften. Sistnevnte er i år satt til 16,69 øre/kWh, og staten har budsjettert med å få inn 11,4 milliarder kroner på den i 2021.

På tross av rekordhøyt strømforbruk og økt elavgift, har staten fått inn mindre i elavgift så langt i år, enn i første kvartal de tre foregående årene.

Ettersom staten tjener mer på elavgiften, jo mer strøm som brukes, betyr det at staten tjener mer jo kaldere det er. For i Norge går en stor del av strømforbruket til oppvarming, og det er derfor vi bruker mye mer strøm på vinteren enn på sommeren. I år har det også vært veldig kaldt, og strømforbruket var rekordhøyt i vintermåneden januar. Da brukte Norge 15,5 TW med strøm. Strømforbruket var også unormalt høyt i februar og mars, med forbruk på henholdsvis 13,9 og 13,1 TWh.

I utgangspunktet skulle dette tilsi at staten i år ligger an til å dra inn rekordmye i elavgift, og i hvert fall mer enn på samme tid i foregående år. Slik er det imidlertid ikke.

114 millioner mindre enn i fjor

Ifølge SSB har staten så langt i år hentet inn 2.774 millioner kroner i elavgift. I fjor på denne tiden hadde staten hentet inn 2.888 millioner kroner i elavgift, altså hele 114 millioner kroner mer. Årets elavgift er da også lavere enn i både 2019 og 2018:

  • 2018: 2.803 millioner kroner
  • 2019: 2.875 millioner kroner
  • 2020: 2.888 millioner kroner
  • 2021: 2.774 millioner kroner.

Dette skyldes ikke at avgiften har gått ned, for det har den ikke. Den ble i år satt opp fra 16,13 øre/kWh til 16,69 øre/kWh. Det var kun fra 2018 til 2019 at den ble satt ned.

  • 2018: 16,58 øre/kWh
  • 2019: 15,83 øre/kWh
  • 2020: 16,13 øre/kWh
  • 2021: 16,69 øre/kWh

— Elavgiften ble prisjustert for 2021 og strømforbruket har som kjent vært høyere, så det er ingen grunn til at statens inntekter fra denne avgiften skulle være lavere i år. Vi antar at det skyldes tekniske forhold rundt avregningen for de to periodene, sier Aslak Øverås, informasjonssjef i Energi Norge.

Det får vi bekreftet når vi tar kontakt med Finansdepartementet. Seniorrådgiver Bjørnar Angell i kommunikasjonsenheten i Finansdepartementet forklarer i et skriftlig svar at det er en forsinkelse i innbetalingen av elavgift som gjør at det som kommer inn i årets første kvartal baseres på avgiften og strømforbruket i det foregående kvartalet.

— For elavgiften er det kvartalsvis skattleggingsperiode, skriver Angell.

Fristen for å rapportere og betale inn elavgiften er én måned og 18 dager etter utløpet av skattleggingsperioden.

— Det betyr at elavgiften som ble innbetalt i februar 2021 gjelder avgift på elektrisk kraft som er levert i oktober, november og desember 2020. Nettoforbruk av elektrisk kraft var noe lavere i oktober-desember 2020 enn i samme periode i 2019. Det kan forklare hvorfor statens inntekter fra elavgiften i februar 2021 er noe lavere enn i februar 2020, skriver Angell.

Fritak og redusert elavgift

Det er også et moment at elavgiften ikke pålegges alle. Noen har fullt fritak fra elavgiften Det gjelder:

  • Kraftintensive industriprosesser
  • Veksthus
  • Tog
  • T-bane
  • Trikk
  • Husholdninger og offentlig forvaltning i tiltakssonen

Tiltakssonen gjelder alle kommuner i det som tidligere var Finnmark kommune, samt deler av Nord-Troms. Dette er en ordning for å sikre bosetning helt nord i Norge gjennom å gjøre det til en attraktiv region å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet.

Andre nyter godt av redusert elavgift, og den er i år på 0,546 øre/kWh. Det er såpass lavt at disse strømkundene i praksis merker lite til den. Det gjelder:

  • Industrien
  • Bergverksdrift
  • Landanlegg for petroleumsvirksomhet
  • Fjernvarmeproduksjon
  • Datasentre med effektuttak over 0,5 MW
  • Skip i næring

Kraftintensive industriprosesser er fritatt for avgift. I tillegg er elektrisk kraft som leveres til blant annet veksthusnæringen, tog, bane og trikk fritatt for avgift. Husholdninger og offentlig forvaltning i tiltakssonen er også fritatt for avgift. Øvrig industri, bergverksdrift, landanlegg for petroleumsvirksomheten, fjernvarmeproduksjon, datasentre med uttak over 0,5 MW, skip i næring mv. ilegges redusert sats for kraft til selve produksjonsprosessen.

I tiltakssonen er all næringsvirksomhet ilagt redusert sats.

— Statens inntekter fra elavgiften vil dermed ikke bare påvirkes av nettoforbruk av elektrisk kraft og den ordinære satsen for elavgiften, men også av hvordan kraftforbruket fordeler seg mellom grupper som betaler ordinær avgift, grupper som betaler avgift med redusert sats, og grupper som er fritatt for avgift, skriver Angell.

Staten tjener mest på vinteren

En titt på tallene for de siste ti årene viser at staten gjennomgående får inn mest penger i det andre kvartalet. Da får de inn omtrent en tredjedel av årets elavgift, og den kommer som en følge av høyt strømforbruk i vinterkvartalet fra januar til mars.

Elavgiftinntektene i første og tredje kvartal står for om lag en fjerdedel av elavgiften, mens det fjerde kvartalet står for kun en sjettedel. Det er kvartalet som tar utgangspunkt i strømforbruket i juli, august og september.

År Første Andre Tredje Fjerde
2011 22,4 % 36,7 % 22,1 % 18,8 %
2012 22,8 % 33,5 % 23,6 % 20,1 %
2013 23,4 % 34,5 % 25,0 % 17,1 %
2014 23,0 % 33,3 % 25,0 % 18,7 %
2015 22,1 % 33,0 % 25,7 % 19,3 %
2016 20,8 % 35,1 % 25,9 % 18,2 %
2017 24,3 % 33,4 % 23,5 % 18,7 %
2018 24,7 % 33,4 % 25,9 % 16,0 %
2019 26,9 % 32,4 % 24,3 % 16,3 %
2020 27,1 % 30,9 % 25,6 % 16,5 %
Snitt 23,7 % 33,6 % 24,7 % 18,0 %

Med dette som utgangspunkt ligger staten likevel relativt godt an til å ta inn de 11,4 milliardene som de har budsjettert med. For hvis vi tar utgangspunkt i gjennomsnittet for de siste ti årene, og antar at resten av året følger den, så ender statens inntekter fra elavgiften på 11,7 milliarder kroner i år.

Grafen viser statens totale inntekter fra elavgiften fra år til år. Den røde linjen viser at staten forventer at elavgiften bidrar med 11,4 milliarder kroner i år.

Ettersom strømprisen var ekstraordinær lav i fjor, og statens inntekter fra elavgiften i det første kvartalet er basert på fjorårets strømpris, er det mye som kan tyde på at statens inntekter fra elavgiften kan bli markant høyere enn tidligere.

Med det rekordhøye strømforbruket i vinter, ligger det godt an til rekordmye penger fra elavgiften i år.

— Departementet følger utviklingen, og vil ved behov justere anslaget i Revidert nasjonalbudsjett 2021, skriver Angell.

Mener elavgiften bør reduseres

I interesseorganisasjonen Energi Norge mener de derimot at det er selve elavgiften som bør justeres, og at den bør justeres ned.

— Energi Norge mener at elavgiften bør reduseres for å følge opp klimapolitiske mål om å bruke mer fornybar og mindre fossil energi. Regjeringen har selv foreslått en betydelig økning av CO2-avgiften de kommende årene, uten at samlet avgiftstrykk skal økes. Da bør det være logisk å kutte i avgiften på bruk av fornybar energi, for å motivere til en raskere elektrifisering, sier Øverås.