Tirsdag denne uken la EU frem en skisse til en plan for hvordan de skal klare å redusere sin avhengighet av russisk gass. Den optimistiske og ambisiøse planen har fått navnet REPowerEU, og EU tror de kan klare å kutte hele to tredjedeler av russisk gass allerede i år.

Europa importerer omtrent 155 milliarder kubikkmeter (bcm) med russisk gass i året. Det tilsvarer omtrent 1722 TWh primærenergi, ifølge energikalkulatoren til Oljedirektoratet. EU mener at de kan klare å kutte 101,5 bcm i 2022, og det tilsvarer 1128 TWh primærenergi.

Dette er svært ambisiøst. Til sammenligning anslo det internasjonale energibyrået IEA at det var mulig å kutte en tredjedel av russisk gass, da de la frem sin 10-punktsplan i forrige uke. Det betyr at EU tror de skal klare å kutte dobbelt så mye som det IEA har regnet seg frem til.

Alternative gasskilder, elektrifisering og ny fornybar energi

I REPowerEU-planen forutsetter EU at de kan kutte 63,5 bcm (706 TWh) russisk gass gjennom andre gassleveranser, og 38 bcm (422 TWh) gjennom elektrifisering og ny fornybar energiproduksjon:

  • LNG (nedkjølt gass transportert på skip): 50 bcm (556 TWh)
  • Økte gassleveranser fra Norge m.fl: 10 bcm (111 TWh)
  • Økt produksjon av biometan: 3,5 bcm (39 TWh)
  • Senke temperaturen med én grad i alle europeiske hjem: 14 bcm (156 TWh)
  • Solpanel på hustak: 2,5 bcm (28 TWh)
  • Varmepumper: 1,5 bcm (17 TWh)
  • Sol og vindkraft: 20 bcm (222 TWh)

Optimistiske anslag

Tiltaket med å senke temperaturen med én grad, er omtrent identisk med ett av punktene i IEAs 10-punktsplan. Forskjellen er at EU tror det vil bidra med 14 bcm (156 TWh) redusert behov for gass, mens IEA er mer nøkterne. De anslår at det kan redusere behovet med 10 bcm (111 TWh). Dermed har EU hentet ut hele 45 TWh primærenergi bare på denne forskjellen.

Tiltakene i form av elektrifisering og ny fornybar energi trenger ikke å erstatte hele mengden primærenergi, men det er likevel snakk om betydelige mengder energi som må dekkes opp på kort tid. Her har REPowerEU kommet frem til at sol og vind til sammen kan erstatte 22,5 bcm (250 TWh) russisk gass i 2022.

Rystad Energy leverte også en rapport om Ukraina der russisk gass til Europa var et av temaene. Der anslo de at det er mulig å øke vindkraften med 22 TWh strøm, sammenlignet med i fjor. Rystad mener også at det er mulig å øke solenergien med 11 TWh. Til sammen utgjør det en økning på 33 TWh.

Det er stor forskjell på hvor mye man kan få ut av primærenergi og elektrisitet, men det er ikke til å komme bort fra at det er oppsiktsvekkende når REPowerEU forutsetter at ny sol- og vindenergi skal kunne erstatte hele 250 TWh primærenergi med gass allerede i år.

Rystad-rapporten legger for øvrig også til grunn at det blir nødvendig å øke kullkraften med hele 63 TWh. Det tilsvarer omtrent 63 millioner tonn med CO2-utslipp, altså mer enn Norges totale årlige utslipp på 49,3 millioner tonn. REPowerEU nevner ikke kull, utover å opplyse at Europa importerer 46 prosent av sitt kullforbruk fra Russland.

Muligens mer å hente fra LNG og Norge

Samtidig er det også noen av tallene i REPowerEU som kanskje er litt mer edruelige. Rystad-rapporten har for eksempel regnet seg frem til at det teoretisk er mulig å importere opptil 70 bcm (778 TWh) LNG i året. LNG er nedkjølt gass som transporteres på skip i stedet for i rør. Samtidig påpeker de at det kan bli krevende for Øst-Europa å få tilgang til den gassen fordi det er begrenset med LNG-terminaler og gassrør som kan sende fra øst til vest.

Rystad tror også at det er mulig å hente ut 15 bcm (167 TWh) istedenfor 10 bcm (111 TWh) fra produksjon i Norge og andre steder i Europa. Her er rørkapasiteten fra Norge til Europa flaskehalsen.

Europowers søsterpublikasjon Upstream rapporterer imidlertid at det jobbes med planer som kan øke norske gassleveranser med 25 prosent allerede i år. I så fall kan leveransene øke med mellom 15 (167 TWh) og 30 bcm (333 TWh) dersom det lykkes.

Det må likevel påpekes at det er mye som skal klaffe hvis alt dette skal slå til samtidig, og man klarer å utnytte kapasitetene maksimalt.

Planen forutsetter nesten fulle gasslagre i oktober

En vesentlig bærebjelke i REPowerEU, er også at gasslagrene skal være 90 prosent fulle innen den 1. oktober hvert år. For å nå det, må Europas samlede gasslagre inneholde litt over 1000 TWh (90 bcm) gass.

Ifølge AGSI, er gasslagrene nå fylt opp med like under 300 TWh (27 bcm), og det tilsvarer cirka 27 prosent. Det betyr at EU må fylle på 700 TWh (63 BCM) med gass frem til 1, oktober i år, og det kommer i tillegg til det fortløpende gassforbruket. Det var på omtrent omtrent 524 bcm (5822 TWh), ifølge Rystad-rapporten.

Uten fortsatt tilgang til russisk gass er det vanskelig å se for seg at det lar seg gjøre i år.

Forutsetter «fair play» fra Russland

Dermed har EU satt seg i en situasjon der hele REPowerEU-planen forutsetter at Russland fortsetter å følge spillereglene, og ikke stanser gassleveransene til Europa. Det er langt fra sikkert at det kan tas for gitt.

Putin har allerede vært ute og sagt at de økonomiske sanksjonene minner om krigserklæringer, og Russland har truet med å stenge gassleveransene gjennom Nord Stream 1.

Så langt har gassleveransene gått som normalt, da det har vært i alles interesse å fortsette. Europa trenger gassen, og Russland trenger inntektene.

Dersom EU-planen lykkes, vil imidlertid Russland miste store deler av disse inntektene, og det kan gi Putin et insentiv til å forpurre planen allerede nå.

Anerkjenner at dette blir dyrt

EU anerkjenner at det blir krevende å gjennomføre tiltakene, og ikke minst at det blir dyrt å fylle lagrene i dagens marked. For å bøte på det, ser det blant annet for seg å koordinere innkjøpene, samt å etterforske handelspraksisen til gasslagrene som kontrolleres av russiskeide Gazprom.

De fremhever også at det er mulig for medlemslandene å iverksette prisreguleringer og andre mekanismer for å beskytte forbrukerne og økonomien.

I REPowerEU-rapporten slås det fast at det er flere måter det kan gjøres på:

  • Medlemslandene kan tilby kortsiktige lettelser og støtte til bedrifter og bønder som rammes av høye energipriser.
  • Medlemslandene kan innføre midlertidig skattlegging av superprofit i energibransjen.
  • Medlemslandene kan bruke inntektene fra klimakvotene.

Hastverksplan

EUs plan fremstår først og fremst som en hasteinnføring av tiltak som EU allerede har planlagt som en del av det grønne skiftet og Fit for 55.

Det påpekes samtidig at dette i første omgang er en skisse til en plan som EU-kommisjonen skal diskutere med sine medlemsland, og at det derfor ikke er en endelig vedtatt plan der alt er klart. For det er det ikke.

Hvorvidt det er mulig å gjennomføre så kraftige kutt i bruken av russisk gass på så kort tid, gjenstår å se. Dersom det er realistisk, er det også grunn til å spørre hvorfor det i så fall ikke allerede er gjort.

Europa står nå i en energikrise der de er helt avhengig av gassleveranser fra en aggressiv motpart som har gått til krig for å få viljen sin. Denne situasjonen er et resultat av tidligere energipolitiske valg som ble tatt i medlemslandene og på EU-nivå, og det kan diskuteres om flere av beslutningene ble tatt på sviktende grunnlag.

På samme måte kan det åpenbart også diskuteres om REPowerEU danner et godt nok grunnlag for å få Europa ut av denne situasjonen.