Timesprisene for de Sør-Norge prisområdene (NO1, NO2 og NO5) i forhold til tilstøtende prisområder. Ved å klikke på forklaringsteksten kan du skille ut prisområder.

Vannverdi

Verdien av å spare på vannet som ligger i vannmagasinene for å produsere strøm senere, er det som kalles vannverdi. Produsentene kan selv velge når og hvor mye de skal bruke av vannet i vannmagasinene til å produsere strøm. Produsentene vil prøve å produsere strøm i de timene der strømbehovet og betalingsvilligheten er størst. Det vil gi mest inntjening per dråpe vann.

Men produsenten kan ikke spare for all evig tid. Da kan det bli økt risiko for at det renner over i magasinet. Vann som renner over (vanntap) er tapte inntekter. Det vil være mer lønnsomt å produsere til veldig lave priser enn å la vannet renne over.

Det er en situasjon vannkraftprodusentene i Nord-Norge hadde i august. Magasinene var fulle, og det fortsatte å komme mer nedbør. I perioder ble det produsert vannkraft til under ett øre/kWh. Alternativet var å slippe vannet rett på havet, uten å få noe betalt i det hele tatt.

Når det er begrenset med vann i magasinene, må vannverdien reflektere produsentenes forventninger om beste tidspunkt for å bruke vannet til å produsere strøm, og en vurdering om hvilken pris som kan oppnås.

Det er den situasjonen Sør-Norge er i nå. Det er god plass i de fleste vannmagasin, så produsentene kan spare vannet, dersom de venter høyere priser frem i tid.

Siden alle magasiner er forskjellige, både med tanke på størrelse og fyllingsgrad, men også i forhold til reguleringer, vil alle magasiner vil ha egne vurderinger på vannverdi.

Forventningene fremover priser vannet

Sist lørdag falt aldri prisen i Sør-Norge under den tyske eller den danske spotprisen. Det forteller oss at produsentene i Sør-Norge klarer å holde igjen produksjon når de ikke er fornøyd med den prisen som er i Tyskland og Danmark.

De laveste prisene gjennom døgnet, er på nivå med den tyske og danske spotprisen. I de timene er det Tyskland og Danmark som setter timesprisen i Sør-Norge. Den siste kWh som dekker forbruket i Sør-Norge, den kommer fra Tyskland eller Danmark. Det gjelder tre timer gjennom døgnet.

Grunnen til de relativt lave prisene i Tyskland og Danmark på lørdag, er godt med vindkraft og lavt helgeforbruk av strøm. Det gjør at det er verken behov for kullkraft eller gasskraft i en del timer på lørdag.

Vannverdien reflekterer forventet pris på gasskraft denne vinteren
Tor Reier Lilleholt

De øvrige timene svinger den sørnorske prisen rundt den engelske prisen. På de timene der spotprisen ligger tett på den engelske prisen, er det England som med å sette prisen i Sør-Norge.

Men det er også noen timer hvor den sørnorske prisen ligger vesentlig høyere enn alle andre prisområder rundt. Syv av timene gjennom døgnet er spotprisen i Sør-Norge tett på 4 kr/kWh, som i flere av tilfellene er over én krone mer enn i England, som er det dyreste prisområdet som har forbindelse med Sør-Norge.

For disse timene er det vannverdien som setter prisen.

– Vannverdien reflekterer forventet pris på gasskraft denne vinteren. Det er tett på fire kroner per kWh, forteller Lilleholt.

Så lenge fyllingsgraden i Sør-Norge er lav, så kan produsentene velge om de skal produsere nå, eller senere. Det omtales som at produsentene har kontroll på vannet.

Så lenge de har kontroll på vannet, kan de styre vannkraftproduksjonen slik at sørnorske spotpriser fortsetter å være avhengig av prisene i Europa. Produsentene vet samtidig at Europa er avhengig av gasskraft, og ved å analysere gassprisene, kan produsentene forvente at det vil koste omtrent 4 kr/kWh å produsere gasskraft kommende vinter.

Da representerer det en mulig pris på det vannet som ligger i vannmagasinene, og dermed også vannverdien.

Rekordstore variasjoner i spotprisen – her er forklaringen