Forskjellige industrier har forskjellige utregningsmetoder. Felles for alle som får denne kompensasjonen, er at den regnes ut på bakgrunn av prisen for klimakvoter, og det dermed ikke tas hensyn til selve strømprisen som industribedriftene betaler.

I år med relativt lave strømpriser i Norge, vil denne kompensasjonen utgjøre en vesentlig del av strømprisen. I 2020 var det mest trolig flere industribedrifter som fikk betalt for å bruke strøm.

Mens gjennomsnittlig spotpris i Norge var under 10 øre/kWh, var CO₂-kompensasjonen til industrien omtrent på 11,4 øre/kWh i gjennomsnitt. Det betyr, i forhold til spotpris, kunne bedriftene få betalt for å bruke strøm.

2020 var et ekstremt år, med stort kraftoverskudd i Norge og stigende CO₂-priser i Europa. Ordningen er felles for hele EU og EØS og tar derfor ikke hensyn til om det er våte eller tørre år.

<div style="width:100%!;margin-top:4px!important;text-align:right!important;"><a class="flourish-credit" href="https://public.flourish.studio/visualisation/11297031/?utm_source=embed&utm_campaign=visualisation/11297031" target="_top" style="text-decoration:none!important"><img alt="Made with Flourish" src="https://public.flourish.studio/resources/made_with_flourish.svg" style="width:105px!important;height:16px!important;border:none!important;margin:0!important;" /></a></div> Flere industribedrifter vil delta i ordningenEtter pålegg fra ESA har norske myndigheter måtte revidere ordningen for kompensasjon til industrien. Tidligere omfattet den norske ordningen industri innenfor <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-09-26-1160/KAPITTEL_2#KAPITTEL_2" target="_blank">definerte bransjekoder</a> (NACE), men begrenset til bedrifter med mer enn 10 GWh i årlig strømforbruk, og ikke gjeldende for egenprodusert strøm. Disse to begrensningene vil ikke lengre gjelde.De nye reglene skal gjelde fra og med 2021, og vil øke antallet industribedrifter som deltar i ordningen. I dag er det 38 selskaper, med totalt 47 lokasjoner som er med i ordningen, viser tall fra Miljødirektoratet. Ifølge forvalt.no er det 374 selskaper som er registrert i Norge innenfor de definerte NACE-koder, hvorav 140 av disse har omsetning.Det betyr at antallet selskaper som kan søke om CO₂-kompensasjon vil nesten tredoble seg med de nye reglene.Nye regler vil bidra til å tidoble utbetalingene til industrienSå langt har ordningen kostet i underkant av syv milliarder kroner for den norske stat. Det har vært kompensasjon for industribedrifter med et samlet strømforbruk på omtrent 22 TWh per år.Med flere bedrifter som kan søke om kompensasjon, vil det totale strømforbruket det søkes støtte for, stige. Siden 2013 har CO₂-prisen økt fra under 5 euro, nesten 70 euro i dag.Høyere pris for klimautslipp, betyr også høyere kompensasjon til industrien. På det høyeste har CO₂-prisen vært tett på 100 euro. For at EU skal nå sine utslippsmål og sørge for at fornybar energi har konkurransekraft i forhold til fossil energi, må prisen for å slippe ut klimagasser holdes høyt.På toppen av det hele kan bedrifter som eier kraftproduksjon søke om kompensasjon for strøm de produserer selv.Totalt forventer norske myndigheter utbetalinger på 101 milliarder kroner for perioden 2021–2030. Av dette forventes det at utbetalingene til egenprodusert strøm vil ligge på 18 milliarder.Stortinget har i statsbudsjettet for 2022 bevilget til sammen 2,8 milliarder kroner til CO₂-kompensasjon. Dette er ikke nok til å dekke kostnadene ved en utvidet kompensasjonsordning. Utvidelsen er anslått til å koste 900 millioner kroner mer for støtteåret 2021, heter det i en <a href="https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/forslag-til-co2-kompensasjon-for-norske-bedrifter-sendt-esa/id2924678/">melding</a> fra regjeringen.<a href="https://www.altinn.no/skjemaoversikt/miljodirektoratet/arlig-soknad-om-co2-kompensasjon/" target="_blank">Søknadsfristen</a> for å søke CO₂-kompensasjon er 10. oktober.Følgende bedrifter har fått utbetalt CO₂-kompensasjon i perioden 2013–2020:<iframe src="https://flo.uri.sh/visualisation/11299338/embed" title="Interactive or visual content" class="flourish-embed-iframe" frameborder="0" scrolling="no" style="width:100%;height:600px;" sandbox="allow-same-origin allow-forms allow-scripts allow-downloads allow-popups allow-popups-to-escape-sandbox allow-top-navigation-by-user-activation" /><div style="width:100%!;margin-top:4px!important;text-align:right!important;"><a href="https://public.flourish.studio/visualisation/11299338/?utm_source=embed&utm_campaign=visualisation/11299338" target="_top"><img alt="Made with Flourish" src="https://public.flourish.studio/resources/made_with_flourish.svg" style="width:105px!important;height:16px!important;border:none!important;margin:0!important;" /></a></div>Strømforbruket er det totale forbruket oppgitt til Miljødirektoratet for hver enhet i perioden 2013 – 2020. Sum kompensasjon er for samme periode. Kilde: Miljødirektoratet.Av de 6,7 milliarder kronene som er utbetalt i CO₂-kompensasjon i perioden 2013 – 2020, er det helnorsk eierskap i 6 av disse selskapene. Til sammen fikk disse utbetalt 325 millioner kroner i perioden. Disse selskapene hadde omtrent 1150 ansatte per 31. desember i fjor.3,6 milliarder ble utbetalt til selskaper hvor det er utelukkende utenlandsk eierskap. Disse selskapene hadde omtrent 7000 ansatte ved slutten av fjoråret.De resterende 2,8 milliardene ble utbetalt til selskaper som er notert på børs. De børsnoterte selskapene hadde omtrent 6300 ansatte i fjor, ifølge proff.no.</article></body></html>

Industriens «strømstøtte» tidobles – vil koste 10 milliarder i året