I de regulerte vassdragene ble det også strupt kraftig inn de timene med de laveste prisene.

Midt på dagen var produksjonen fra magasinerte vannkraftverk ned i 2 GW på det laveste. Til sammenligning økte produksjonen ut på kvelden opp til nesten 11 GW, når solen var gått ned og kraftoverskuddet fra de europeiske solcellene var borte.

<div style="width:100%!;margin-top:4px!important;text-align:right!important;"><a class="flourish-credit" href="https://public.flourish.studio/visualisation/14101688/?utm_source=embed&utm_campaign=visualisation/14101688" target="_top" style="text-decoration:none!important"><img alt="Made with Flourish" src="https://public.flourish.studio/resources/made_with_flourish.svg" style="width:105px!important;height:16px!important;border:none!important;margin:0!important;" /> </a></div>Regulert vannkraft (vannkraftverk tilknyttet et vannmagasin) har ikke nødvendigvis mulighet til å stenge produksjonen helt. Det ligger en del reguleringer iblant annet minstevannføring, som gjør at de ikke har full frihet til å produsere akkurat det som er mest lønnsomt.Mer strøm enn vi klarer å brukeI timene mellom klokken 13 og 16, lå det norske strømforbruket på omtrent 11 GW, ifølge Energy Quantified. Samtidig var importen av strøm på litt over 4 GW.<iframe src="https://flo.uri.sh/visualisation/14101805/embed" title="Interactive or visual content" class="flourish-embed-iframe" frameborder="0" scrolling="no" style="width:100%;height:600px;" sandbox="allow-same-origin allow-forms allow-scripts allow-downloads allow-popups allow-popups-to-escape-sandbox allow-top-navigation-by-user-activation" /><div style="width:100%!;margin-top:4px!important;text-align:right!important;"><a class="flourish-credit" href="https://public.flourish.studio/visualisation/14101805/?utm_source=embed&utm_campaign=visualisation/14101805" target="_top" style="text-decoration:none!important"><img alt="Made with Flourish" src="https://public.flourish.studio/resources/made_with_flourish.svg" style="width:105px!important;height:16px!important;border:none!important;margin:0!important;" /> </a></div>Den norske vindkraften produserte omtrent 2 GW, og elvekraftverkene leverte 4 GW.Summen av importert strøm og uregulerbar strømproduksjon i Norge summerte seg da i grove tall til omtrent 10 GW, for å dekke forbruket på 11 GW.2 GW fra regulert vannkraft var dermed mer enn nok til å dekke etterspørselen, og dekker dermed også eksporten til England.Eksport av strøm bidrar positivt for miljøetDersom Norge ikke hadde eksportertert strøm de timene der produsentene måtte betale for å bli kvitt strømmen, hadde engelskmennene vært avhengig av å starte opp egen strømproduksjon.<p class="dp-plugin-element dn-related-article-container article-container" lantern-rel-id="2-1-1457715" lantern-type="news" lantern-rel-source="drpublish" lantern-source-id="1457715" data-native-source-id="" id="plugin-element-7054be59f4282" contenteditable="false"><a data-dp-editable-type="textfield" data-dp-editable-name="Title" href="#">Grønt skifte er kaotisk og krevende. Dette er bare begynnelsen</a>Norsk strømeksport til England fortrenger annen kraftproduksjon lokalt, som ofte er basert på gass.Et kraftverk med produksjonskapasitet på 724 MW i England bruker omtrent 1,7 MW gass for å produsere 1 MW strøm Det ville da brukt over 1200 MW gass for å produsere 724 MW strøm, hver time.Grovt regnet vil utslippet av CO2 vært omtrent 300 kilo per produserte MWh. Det ville gitt et utslipp på 220 tonn CO2 per time, eller det samme som å forbrenne nesten 95 000 liter bensin – i timen (2,32 kg CO2 per liter bensin <a href="https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/for-myndigheter/kutte-utslipp-av-klimagasser/klima-og-energiplanlegging/tabeller-for-omregning-fra-energivarer-til-kwh/" target="_blank">ifølge Miljødirektoratet</a>).Svar til HaltbrekkenAasland kan svare Haltbrekken med at produsentene kunne sannsynligvis ha unngått negative strømpriser på søndag. Da måtte produsentene hatt incentiver til å bremse produksjonen når prisene blir negative. Salg av opprinnelsesgarantier gjør at det fremdeles er lønnsomt å produsere strøm - selv om strømprisen faller under null.<p class="dp-plugin-element dn-related-article-container article-container" lantern-rel-id="2-1-1458216" lantern-type="news" lantern-rel-source="drpublish" lantern-source-id="1458216" data-native-source-id="" id="plugin-element-ec2b62a6dbb3b" contenteditable="false"><a data-dp-editable-type="textfield" data-dp-editable-name="Title" href="#">Fra plusskunde til minuskunde: Når jeg må betale for å bli kvitt overskudds-strømmen</a>Produksjonen av strøm ville nok mest sannsynlig vært lik, selv om produsentene hadde bedt om en pris over 0 i markedet. Men siden det er konkurranse om å få levert strøm til markedet, vil produsentene underby hverandre helt ned til de ikke lenger tjener penger. For søndagen sin del, var nok smertegrensen på rundt minus 6 øre/kWh.Negative priser er i seg selv et symptom på at det er ubalanser i markedet. Det at prisen ikke blir mer negativ er et sunnhetstegn, som viser at produsentene har kontroll, og klarer å stoppe nok produksjon i tide til at prisene faller under lønnsomme nivåer.Negative priser vil være en sterk motivasjonsfaktor for å bringe inn flere fleksible forbrukere til markedet, og gjøre energilagringsprosjekter mer lønnsomme. I tillegg er det et sterkt incentiv for at produsentene vil gjøre investeringer for å kunne kontrollere strømproduksjonen og unngå å produsere på negative priser. Alt dette vil være viktig inn i det fornybare energimarkedet i årene fremover.Årsaken til at produsentene var villige til å produsere nok strøm til også å dekke eksport til England er at det er lønnsomt for kraftselskapene. Dersom ytterligere brems i strømproduksjonen skulle vært gjort av elvekraftverk, ville ikke denne energien kunne spares og brukes senere. Vannet hadde rent forbi kraftstasjonen og rett i havet – uten å bli til strøm på veien.Samfunnsøkonomisk er det nok mer lønnsomt at norske produsenter produserer strøm på negative priser og selger det til England, enn at strømmen aldri blir produsert. Gitt at alle produsenter har samme tilgang til å selge opprinnelsessertifikater.Årsaken til de ekstremt negative prisene vi ser i Nederland, er et resultat av subsidier. Når produsenter er sikret en inntekt, har de kun incentiver til å produsere så mye strøm som mulig, uten å tenke på lønnsomheten. Det kan gå på bekostning av andre produsenter i markedet som ikke har tilgang på samme subsidier.Artikkelen er rettet 14.06.23 kl. 10:00. 220 tonn CO2 tilsvarer utslippet ved å forbrenne 95.000 liter bensin, ikke 25.000 liter, ifølge <a href="https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/for-myndigheter/kutte-utslipp-av-klimagasser/klima-og-energiplanlegging/tabeller-for-omregning-fra-energivarer-til-kwh/" target="_blank">Miljødirektoratet</a>.</article></body></html>

Haltbrekken lurer på hvorfor vi betaler for å sende strøm til England – dette kan Aasland svare