ANALYSE
Utveksling av strøm er en god ting. Ikke minst sikrer det tilgang til nok strøm når vi trenger det, nesten uavhengig av egne ressurser.
Men det sitter svært langt inne for myndighetene å innrømme at effekten også er større prisforskjeller i Sør-Norge.
Som Europower har vist nylig, var det rekordstore forskjeller i pris mellom NO1 og NO2 i juli. En differanse på over 80 prosent over en hel måned, har vi aldri tidligere sett.
I starten av august er den relative forskjellen enda større. NO2, som strekker seg fra Sunnhordland til Buskerud, ligger dobbelt så høyt i pris som Østlandet og resten av Vestlandet.
En prisforskjell på drøyt 30 øre/kWh i juli har gitt produsentene i NO2 en ekstrainntekt på 700 millioner kroner denne måneden alene, enn om prisene på Sørlandet hadde vært på nivå med Oslo og Bergen.
Forutsetningen for vårt regnestykke er at 30 prosent av normal produksjon selges på langsiktige avtaler, resten på spot.
Med den forutsetningen kan vi anslå at produsentene i NO2 hadde en inntekt fra kraftsalg i juli alene på 1,6 milliarder kroner. Det er mer enn i 2021, selv om produksjonen har gått ned med cirka 10 prosent.
Det er under halvparten av anslått inntekt for juli i fjor, men da var også prisnivået omtrent fire ganger så høyt som i år.
De langsiktige avtalene kombinert med lav produksjon i fjor, gjorde at produsentene slett ikke fikk maksimalt ut av høyprisperioden i fjor sommer – inkludert Statkraft.
Høy produksjon – men innenfor normalen
Som grafikken under viser, var produksjonen i juli relativt høy i NO2, men ikke unormalt stor. Det var altså ikke slik at produsentene «gikk amok» i jakten på kortsiktige inntekter – til tross for fortsatt høy pris målt mot det historiske nivået.
Prisforskjellen mellom Sørlandet og Østlandet kommer antakelig ikke til å vare. Historien forteller oss at prisene blir like igjen utover høsten. Sannsynligvis vil historien gjenta seg. Hvis ikke, vil det nærmest være et paradigmeskifte.
Somrene kan være endret for godt. Til det bedre – særlig for produsentene. Lave priser i områdene med mye uregulert kraft kombinert med høyere priser i «magasinområdet» NO2 gir en god belønning.
Nå begynner vi å se den økte verdien av magasinert vann, i et kraftsystem der den uregulerte andelen øker.
Tallene for juli indikerer at vi snakker om flere milliarder kroner i økt verdi.
Enorm fleksibilitet
For selv om også kjernekraft til en viss grad kan justere produksjonen ut fra strømprisen, er fleksibiliteten til vannkraften uovertruffen.
Den store fordelen med økt kapasitet mot utlandet, er at vi mye raskere enn før både kan tømme og fylle magasinene ved behov.
Produsentene kan dermed nå sette høyere priser enn de historisk sett ville gjort. Før kunne det være perioder der det var helt avgjørende å bli kvitt vann for å ha plass til nytt tilsig. Siden vi nå kan eksportere mye mer per time, er det mulig å ta større sjanser.
Produsentene tar sjanser ved å sette prisen høyere. Risikoen er at de ikke får produsert, fordi prisen blir satt for høyt. Gevinsten er høyere inntekt når det blir produksjon.
Høsten 2021 gikk det galt da produsentene tok mer risiko hva gjelder magasinfyllingen. Kanskje ble de for grådige, for da prisene steg parallelt med at Russland reduserte gasseksporten, ble magasinene tappet for mye og for lenge. Det ledet oss ut i en faresituasjon i fjor, med risiko for en stram kraftsituasjon.
Fjoråret handlet derfor mye om å korrigere for feilene som ble gjort i 2021. Prisene var også så spesielle at 2022 blir et år det alltid vil være vanskelig å sammenlikne noe med.
Nå ser det ut til at produsentene treffer mye bedre. De produserer ikke mer enn normalt, men de får bedre betalt.
Dermed legger de grunnlaget for ekstremt gode økonomiske resultater. Det er nå ganske sannsynlig at selskapene med base i NO2 kommer til å få regnskapstall som blir tilnærmet like gode som fjoråret.
