Det mangler ikke på forslag på hvordan regjeringen kan få ned strømprisene.

Sammen med eksperter innen kraftmarked har Europower sett på noen av de forslagene som har kommet. Alle forslagene har til hensikt å få ned strømprisen for norske forbrukere. Enten med direkte regulering i markedet, eller redusere eksporten av strøm, som igjen kan føre til lavere strømpriser.

1. Gjennomsnittspris

I motsetning til marginalprismodellen som brukes i dag, der «den dyreste av de billigste» budene bestemmer strømprisen, kan kjøperen av strøm i markedet får gjennomsnittsprisen av den strømproduksjonen som er meldt inn til markedet. Produsenten får det som de har meldt inn som priskrav. Eksempelvis to tilbydere med samme volum, der den ene tilbyr strøm til 10 øre/kWh, mens den andre tilbyr strøm til 100 øre/kWh, vil produsentene få det de har meldt inn, mens forbrukerne betaler 55 øre/kWh

2. «Norgespris» – egne prisområder for eksport

Opprettes egne prisområder for den strømmen som skal gå til eksport. For at dette skal ha en priseffekt, og/eller en effekt på eksportvolumet, må det ligge en ulempe i å levere strøm til dette prisområdet, og/eller en fordel i prisområdene «innenlands». Det kan gjøres for eksempel med en eksportskatt, som gjør det mer lønnsomt å levere strøm innenlands, enn å eksportere.

3. «Moxnes-modellen», luksusforbruk

Strømstøtte for strømforbruk til alle. Makspris på 35 øre/kWh for alt «nødvendig forbruk». Forbruk utover det som er nødvendig, prises etter markedspris.

4. «Alle skal få», strømstøtte til alle

Strømstøtte på 90 prosent av gjennomsnittlig spotpris over 70 øre/kWh til alle. Både husholdninger, sekundærbolig, organisasjoner, bedrifter og industri.

5. «Lundteigen-modellen», hydrologisk eksportregulering

Dersom vannmagasinene faller under et definert nivå, strupes eksportkablene, slik at eksporten enten reduseres kraftig, eller stopper opp.

Strømmen er lett å få, men vanskelig å forstå

– Den største fordelen med dagens løsning er at den er forutsigbar for bransjen som produserer elektrisitet, sier professor Svein Thore Hagen ved Universitetet i Sørøst-Norge til Europower.

Svein Thore Hagen, instituttleder og professor ved Universitet i Sørøst-Norge. Foto: Vegard Giskehaug

– Lave priser fører til mindre investeringer, mens høye priser fører til flere investeringer. Det positive med marginalpris er at det optimaliserer elektrisitetsproduksjon på et samfunnsmessig nivå, legger han til.

Dette er også beskrevet i en kronikk som han - sammen med to kollegaer, tidligere har publisert på Forskning.no.

Hagen er utdannet doktor ingeniør innen elkraftteknikk. På åttitallet jobbet han i et e-verk, og har fulgt bransjen fra akademia siden 1987.

Selv om Hagen mener at dagens system ikke er perfekt, mener han at prisen en viktig faktor for å finne balanse i kraftsystemet. Denne balansen mener han ikke var der før energiloven, av 1990, trådte i kraft. Den nye loven sørget for å løfte det norske kraftsystemet fra planøkonomi til markedsøkonomi, nærmest over natten.

Godt hjulpet av overinvesteringer ifra tiden med planøkonomi, sørget den nye loven umiddelbart til lavere strømpriser i mange år. Det var til stor frustrasjon for bransjen, som lik alle andre bransjer, lever av bærekraftige priser. Hagen mener det tok omtrent ti år før bransjen behersket den nye energiloven.

De høye og tilsynelatende uforutsigbare strømprisene har ført til at det nå er det strømkundene som er frustrert. Selv om Hagen mener det er helt naturlig at folk blir sinte, så ser han ikke hvordan vi skal løse situasjonen uten at det gjør vondt.

– Klimaskiftet vil måtte koste noe, og dersom vi skal oppfylle de internasjonale avtalene, så ligger det innforstått at kraftprisen må opp, og neppe tilbake til 20–40 øre/kWh, som vi har vært vant til, mener Hagen.

Tror ikke på en «quick fix»

Selv om han forstår at det er en krevende situasjon både for strømkundene og for politikerne, mener Hagen at markedet fungerer som det skal, teknisk sett. Han forklarer det med at prisen gjenspeiler nå en ubalanse i markedet, og at vi har for lite kraft. Selger vi en vare vi har for lite av, til en for lav pris, så går vi tomme. Da må vi rasjonere på strømmen.

Hagen har ikke tro på at fremtidens løsning ligger i noen av de forslagene som har kommet frem.

– Ordningen med strømstøtte til husholdningene er en god løsning på kort sikt. Løsningene i de forslagene som er kommet er alt for radikale og trenger flere års utredning, sier han.

Han mener det er urealistisk å vurdere regulering av verken strømpris eller utenlandskabler.

– Bilaterale avtaler er juridisk bindende. Det som skjer i Europa, skjer med oss, og uten kabler er det ingen grense for hvor høy prisen kan bli i tørrår, sier han.

Det han derimot har tro på, og er godt fornøyd med, er at myndighetene er langsiktige, rasjonelle og tar kloke og fornuftige valg, over tid. De raske endringene i kraftskattene tror han imidlertid er uheldig.

– Høyprisbidraget var ikke godt gjennomtenkt. Det hindrer utbygging av ny kraft, sier Hagen.

Han mener markedsprisen ikke bare er viktig for å gi signaler til bransjen, men også de signalene det gir til strømbrukerne. Husholdningene har vist at det er mulig å kutte kraftig i forbruket av strøm.

– Vi må slutte å sløse med strøm. Det skjer med pris, avslutter han.

Populistiske forslag

Analysesjef i analysebyrået Volue Insight, Tor Reier Lilleholt, mener markedet fungerer godt slik det er i dag.

– Det at strømprisen nå faller, er beviset på at markedet fungerer, sier Lilleholt.

Analysesjef i Volue insight, Tor Reier Lilleholt. Foto: Tomm W. Christiansen, DN

Han mener at de forslagene som er kommet frem nok kan se bra ut på papiret, men han tror forslagene fra opposisjonen har mer til hensikt å vinne velgere.

– Vi må bruke strømmen fornuftig. Alle sier nok ja takk til 35 øre/kWh, men en for lav pris, vil gi for høyt forbruk, mener han.

Lilleholt tror også det vil være en umulig oppgave for myndighetene å styre utenlandskablene basert på fyllingsgrad.

– Det er ingen grunn til at myndighetene skal styre hele kraftsystemet. Disponeringen av vannmagasinene går automatisk i markedet. Selskapene har fått konsesjonen og disponerer vannet etter beste evne.

– Dersom man setter et nivå for magasinfylling, vil strømprisen stige tidligere. Vi vil ikke få utnyttet den fleksibiliteten som er der, og på kort sikt vil det faktisk gi høyere strømpriser. Over tid vil det gi mer spill av vann, er Lilleholts klare konklusjon.

Ufortjent mye kritikk

Analysesjefen har sympati for regjeringspartiene som må stå i denne stormen. Han mener de har fått ufortjent mye kritikk, basert på utviklingen i det europeiske energimarkedet. Systemet vi har i dag er ikke et resultat av dagens regjering, men basert på en demokratisk beslutning, med bred politisk støtte, mener han.

Strømprisene har som kjent skutt i været de siste to årene, men Lilleholt mener det er helt nødvendig at prisen reagerer, når tilgangen på energi påvirkes.

– Prisen har vært og er en viktig faktor i kraftsystemet, sier han.

Dersom vi skal lykkes med det grønne skiftet, er vi i stor grad avhengig av prissignaler, mener Lilleholt, og viser til at det siste året har det blitt bygget 100 TWh ny kraftproduksjon, basert på vind og sol i Europa.

I tillegg til at gassleveransene fra Russland omtrent har opphørt, er det flere andre forhold som har forsterket krisen i Europa, forteller Lilleholt.

– Det ble produsert omtrent 120 TWh mindre kjernekraft i Europa i fjor, i forhold til året før. Bare i Frankrike var det en nedgang på 80–90 TWh. I tillegg var det omtrent 85 TWh mindre vannkraft. I sum 205 TWh mindre kraftproduksjon fra disse to kildene.

Halvparten av denne produksjonsnedgangen er blitt dekket av omtrent 100 TWh mer strømproduksjon fra sol- og vindkraftproduksjon, mens de siste 100 TWh er faktisk nedgang i forbruket av strøm i Europa.

Energiminister for en dag

På spørsmål om hva Lilleholt ville gjort dersom han var energiminister for en dag, svarer han kjapt:

– Gi friere tøyler for mer konsesjon til bygging av ny kraft.

Han sier han ville vært mer forsiktig med å innføre høyprisskatt, siden han mener den hindrer nyinvesteringer.

– Krigen ga store incentiver for investeringer også i Norge, men med et pennestrøk forsvant dette incentivet, sier han og viser til innføringen av det nye høyprisbidraget i statsbudsjettet.

Han ville også gitt mer støtte til flere enøktiltak, som han mener vil gi bedre bruk av energien på lang sikt.

Av mindre populære tiltak mener han at vi nærmer oss et nivå hvor strømstøtten kanskje ikke er nødvendig lengre, og at vi bør se på hvordan strømstøtten skal trappes ned.

– Jeg tror at noen grupper fremdeles vil trenge støtte, men jeg tror ikke vanlig husholdninger har behov for dette fremover, avslutter han.