Svenske kunder betaler for norske anlegg

Noen anlegg som kom i drift før nyttår, er ennå ikke sertifikatgodkjent. Det totale volumet kan derfor komme til å øke litt.

NVE opplyser at i Norge dreier dette seg om 24 søknader. Flertallet av disse er imidlertid eldre søknader etter oppgradering av eksisterende vannkraft som kan tid før volumet blir avklart.

Av anlegg som ble satt i drift i 2021, men som ennå ikke er sertifikat-godkjent, er det ett vindkraftverk og åtte småkraftverk. Totalt utgjør produksjonen til disse 129 GWh.

Det totale norske sertifikat-volumet vil dermed kunne passere 19,2 TWh. Som igjen betyr at svenske strømkunder har finansiert 6 TWh i norsk kraftproduksjon.

For av den totale målsettingen på 46,4 TWh, skal norske strømkunder kun finansiere 13,2 TWh. Resten må svenske strømkunder betale.

Men siden sertifikatprisen har kollapset, har jo dette minimalt å si. Kostnadene for kundene både i Norge og Sverige er nå tilnærmet null.

– Enorm industriell betydning

Da sertifikatordningen passert målsettingen på 46,4 TWh i mai 2021, publiserte Europower en sak som kunne ligne på en nekrolog.

Der påpekte Peter Chudi ved SKM (Svensk Kraftmäkling) at selv om prisen har gått helt i gulvet, har sertifikatordningen hatt enorm betydning

– Tilbake i 2008/09 var det høye sertifikatpriser, og da trodde man at sertifikatinntektene skulle finansiere utbyggingene. I stedet ble teknologisk og industriell utvikling innen vindkraft drivkraften, men sertifikatsystemet var helt avgjørende for at den utviklingen startet, oppsummerte han.

Sertifikatmegleren mener at uten sertifikatordningen ville vi aldri fått den industrielle utviklingen på vindkraft vi har hatt i Norden.

– Sertifikatordningen var avgjørende for at utviklingen kom i gang, og i det perspektivet har sertifikatene hatt enorm industriell betydning, sa Chudi.

Fortsatt 11 TWh under bygging

Kvartalsrapporten til NVE inneholder en tabell som ikke lenger er relevant for sertifikater, men som er desto mer relevant i andre sammenhenger. Nemlig informasjon om kraftproduksjon som er under bygging.

Det som ikke er i drift nå vil ikke kunne selge sertifikater, men all ny produksjon vil jo være relevant for den totale kraftbalansen. De som trodde at utbyggingen ville stoppe opp, må sjekke tallene.

I Sverige er det 9 TWh under bygging, og i Norge 2 TWh – totalt 11 TWh. Det er særlig svensk vindkraft som drar opp tallene med 8,8 TWh.

Mye av denne nye produksjonen vil komme inn i markedet allerede i 2022. 11 TWh er riktignok årsproduksjon, og ikke volum som i sin helhet kommer inn i 2022, men det viser at det fortsatt bygges kraftproduksjon i Norden – også etter at sertifikatfristen gikk ut.

Grafen viser hva som var målsettingen, og hvordan det gikk. Målet var 46,4 TWh i 2030, men det gikk mye raskere. Fristen ble flyttet frem til 2021, og volumet endte på 53,3 TWh.

Fasiten for sertifikatene er nærmest klar – langt større omfang enn målet