Selv om produsentene i Nord-Norge har vært presset til å tømme ut kraftoverskuddet, mener Lilleholt at det kunne vært håndtert på en bedre måte.

– Sverige har nok utnyttet magasinene mer optimalt. De har kjørt hardere, uten å presse prisene unødvendig lavt. De har utnyttet de høye prisene i større grad, forteller han.

Han mistenker at det kan ha noe å si med skatteregler å gjøre. Siden de ikke har grunnrenteskatt i Sverige som baserer seg på markedspris, men at de blir skattet etter det de faktisk tjener på produksjonen, har de heller ingen incentiver til å presse prisen unaturlig lavt. Spesielt i Nord-Norge (NO4) har strømprisen blitt presset vesentlig lavere enn de tilgrensende prisområdene.

Ser annerledes ut fremover

På lang sikt tror Lilleholt vi vil se store endringer i Nord-Norge.

– Nord-Norge går inn i en helt annen reise. Det planlegges å etablere veldig mye forbruk de kommende årene. Det kan gi underskudd i kraftbalansen, og gjøre prisene i nord enda likere prisene i sør. Kanskje det er siste året vi ser så store forskjeller mellom nord og sør, sier analytikeren.

Samtidig kan de midtnorske strømprisene nærme seg prisene i Sør-Norge.

På kort sikt tror han det er snøsmeltingen som vil prege strømprisene, og da spesielt i sør.

– Nå går vi inn i en uke med store endringer. Snøsmeltingen er utsatt noen uker, men nå får vi nedbør sammen med stigende temperaturer. Tilsiget kommer nå, og det kan komme fort. Spesielt i Sør-Norge, forteller Lilleholt.

Rask snøsmelting kan gi voldsomt mye tilsig i vassdragene. Det vil i så fall gi veldig mye energi til elvekraftverkene. Høy strømproduksjon samtidig som vi reduserer forbruket, kan bety lave priser – i alle fall i en periode.

– Dersom strømproduksjonen fra vann og vind dekker forbruket og eksport, kan vi se veldig lave priser i korte perioder. Men, dersom det er behov for bare litt regulert vannkraft for å dekke forbruket, vil det være vannverdien som setter prisen, forklarer Lilleholt.

Derfor rammer strømpriskrisen stadig lengre nord i landet