Norge har i lang tid hatt stor fordel av tilgangen på billig, fornybar kraftproduksjon. Potensialet for å bygge ut mer vannkraft og landbasert vindkraft, er snart brukt opp. Dermed vil ikke Norge lenger ha noen fordeler i forhold til Europa når det kommer til kraftproduksjon, er Statnetts forventning.
– Vi har hatt billigere strømproduksjon i lang tid, på grunn av tilgang på god og rimelig energi i vannkraften og fordi vi de siste årene har bygget ut vindkraft på land. Og selv om det kan bygges ut mer av både vannkraft og landbasert vindkraft, vil forbruket øke så mye at det uansett blir behov for å bygge ut havvind. Kostnadene ved å bygge ut havvind vil dermed være med å bestemme prisnivået både i Europa og Norge, tror Anders Kringstad. Han er avdelingsleder for markedsanalyse i Statnett, til Europower.
I Statnett sitt fremtidsscenario har europeerne sluttet å brenne gass, kull og olje for å lage strøm. Hele det europeiske kraftmarkedet vil være dominert av vind- og solkraft.
Den rimeligste måten å bygge ny kraftproduksjon på da, vil være havvind. En teknologi som har samme kostnad når den bygges i Norge som hvor som helst ellers i Europa. Det forventes derfor at prisene i Norden og resten av Europa vil utjevnes.
«Extreme makeover»
Årsaken til disse store endringene, er at strømmarkedet skal gjennom det som kan kalles en «Extreme makeover».
Elektrifisering av samfunnet bidrar sterkt til at Statnett forventer nesten en dobling av strømmarkedet innen 2050. Det gjelder også Norge.
Med dobbelt så høyt forbruk og produksjon av strøm, vil ikke lenger vannkraften være en dominerende faktor for prissettingen av strøm. Havvind kombinert med hydrogenproduksjon vil være det som bestemmer strømprisen. Både i Norge og i resten av Europa.
– I dag er det kull og gass som i hovedsak bestemmer kraftprisene i Europa. Det er energibærere hvor prisene påvirkes av hendelser i hele verden. Utover 2030-tallet mener vi strømprisene vil preges stadig mer av teknologikostnadene knyttet til det å bringe frem ny kraft til forbruker. Det som vil dominere er sol, vind og fleksibilitet, sier Kringstad.
Det finnes et potensiale for en del landbasert vindkraft, men det kan virke som det er vanskelig å få den nødvendige oppslutningen for å utnytte dette potensialet, tror Kringstad.
Selv om det er rimeligere å bygge både sol- og landbasert vindkraft, vil arealrestriksjoner gjøre at det ikke er nok for å dekke fremtidens etterspørsel etter strøm. Statnett tror derfor at havvind vil være den dominerende strømproduksjonen som vil bli bygget i Norge og Europa, og dermed også det som vil ha mest å si for kraftprisene.
Ikke lønnsomt å bygge et kraftoverskudd
– Flytende havvind vil i prinsippet koste det samme overalt internt i Norge og kan dermed bygges ut i takt med forbruksveksten lokalt. Norsk flytende havvind kan også bli konkurransedyktig med havvind ellers i Europa. Men siden det kan bygges flytende havvind like billig andre steder, er det mindre sannsynlig at det vil lønne seg å bygge ut så mye norsk flytende havvind at det oppstår en vesentlig nettoeksport av kraft, tror Kringstad.
Dersom det blir gitt tillatelser og det er fritt frem å bygge ut den mengden kraftproduksjon som markedet etterspør i Europa, synes Kringstad det er vanskelig å se at strømprisen skal ligge vedvarende høyere enn kostnadene for å bygge ut ny produksjon og tilhørende fleksibilitet.
Som vi har vært vant til, vil et overskudd av strøm i Norge gjøre at strømprisene i her blir lavere enn de europeiske strømprisene. For å opprettholde dette overskuddet, må det stadig bygges ny kraftproduksjon, for å holde tritt med forbruksøkningen.
– Hvis vi på norsk side ikke kan bygge ut produksjon som har en investeringskostnad som er lavere enn kostnadene og dermed også markedsprisene i våre naboland, vil det ikke være lønnsomt å bygge ut mye mer produksjon enn vi trenger selv her i Norge. Og dermed får vi heller ikke noe større og varig overskudd på energibalansen i Norge, mener Kringstad.
«Dunkelflaute» - behov for reserver
Produksjonen av strøm vil variere med vind og sol. Men det betyr ikke at forbruket av strøm må styres etter hva som blir produsert.
– Noe av industri- og husholdningsforbruket kan justeres opp og ned i forhold til om vinden blåser eller solen skinner. Men det vil i hovedsak være fleksibiliteten fra blant annet batterier, hydrogenproduksjon, samspill med varmemarkedet og topplastverk basert på hydrogen og biogass som vil sørge for det meste av utjevningen på europeisk nivå, sier Kringstad.
Noen ganger er det vindstille over lengre tid. Det hender også det er overskyet.
– Vi må regne med at det kommer perioder med høy etterspørsel, samtidig som det er lav produksjon av fornybar strømproduksjon. Tyskerne kaller dette for «Dunkelflaute». Da trengs det reserver som kan levere over enn viss periode, legger han til.
Dunkelflaute er et tysk ord som beskriver en periode med liten eller ingen produksjon av strøm fra vind- og solkraftverk. Det forekommer to til ti ganger i året, omtrent 50–150 timer og varer opptil ett døgn, ifølge Wikipedia. Samlet kan dette inntreffe fra 0,5 til knapt 2 prosent av tiden.
Med store mengder sol- og vindkraft er det et stort behov for fleksibilitet eller balansering i strømnettet. Kringstad mener de raske ubalansene kan dekkes med batterier, men at lengre perioder uten sol og vind må dekkes av hydrogen, kanskje i kombinasjon med biogass i de eksisterende gasskraftverkene.
– I Norge vil mer effekt i vannkraftverkene og utvidelser med pumpekraft kunne dekke mye av behovet for fleksibilitet. Men dersom det utvikler seg et stort marked for hydrogen, så vil fleksibel forbruk gjennom elektrolyse også gi et viktig bidrag internt i Norge, tror Kringstad.
Hydrogen kan være løsningen
Europeiske land har svært store planer for havvind. Det betyr at når det først blåser, vil vindturbinene produsere vesentlig mer strøm enn det vi har behov for.
Statnett ser for seg at hydrogenelektrolyse kan ta unna en stor del av denne overskuddsstrømmen. Hydrogenet som blir produsert kan brukes i gasskraftverk, men har også mange andre bruksområder.
– Det kan uansett bli et veldig stort behov for hydrogen som energibærer, dersom alt skal bli utslippsfritt. Det gjelder alt fra skipsfart til flytrafikk. Ny, grønn stålproduksjon, har også et stort behov for hydrogen, forteller han.
Så mens havvindturbinene produserer strøm når det passer dem, vil hydrogenproduksjon kunne balansere periodene med overproduksjon, dersom det er et kommersielt marked for hydrogen.
Salgsprisen for hydrogen vil derfor kunne påvirke hvilken strømpris vi får.
– Produksjon og lagring av hydrogen vil i økende grad bli prissettende for strømmarkedet i Europa, tror Kringstad.
