Siden fredag har fremtidskontrakter (terminkontrakter) for sommeren i det nordiske kraftmarkedet falt mer enn 10 prosent. De europeiske terminprisene har også falt tilsvarende.
Prisnedgang i både gasspriser og CO₂-priser har bidratt til prisfallet. Indirekte har bankkollapsen og den påfølgende børsuroen bidratt til dette.
– Frykt for aktiviteten vil alltid senke markedet. Ikke minst ser vi det i CO₂-markedet, sier handelssjef i Ishavskraft, Tom Erik Olsen, til Europower.
Han forteller at prisbevegelsene i CO₂-prisen følger aksjekursene tett. CO₂-prisen er også kjent som klimakvoter eller utslippstillatelser. Det er en vesentlig variabel kostnad for kraftprodusenter som produserer strøm fra fossil energi, så som gass, kull og olje.
Én CO₂-kvote gir retten til å slippe ut ett tonn med CO₂. Siden gasskraft slipper ut i underkant av 500 kg CO₂ per MWh som produseres, vil omtrent halvparten av prisendringen i CO₂-kvotene prises inn i strømprisene.
Frykten brer seg i markedene
Bankkollapsen i USA satt frykten i aksjemarkedene. Det ble spekulert i om dette kunne få konsekvenser også for andre banker, og dermed sette i gang en dominoeffekt. Dette kunne bli starten på en ny finanskrise.
Aksjekursene verden over falt som en stein mandag morgen. Selv om de amerikanske børsene har ristet av seg den verste frykten, har de europeiske børsene fortsatt nedover. Det samme gjør CO₂-prisen.
– CO₂-prisen har vært i 100 euro og er nå nede i 92 euro på kort tid. Det er i stor grad på grunn av uroen i aksjemarkedene, forteller Olsen.
På fredag stengte handelen i CO₂-markedet på omtrent 100 euro/ tonn. De siste handlene på tirsdag var helt nede i 92 euro.
I samme periode har nordiske kontrakter, for leveranse av strøm i andre og tredje kvartal i år, falt med 11–13 prosent. Prisene tangerer de lave nivåene fra slutten av januar. Det var da de laveste prisene på nordiske strømkontrakter siden april i fjor – to måneder etter Russlands angrep på Ukraina.
– Føles som trenden bare er nedover
– Jeg tror det skal mye til for at terminprisene skal gå opp. Det virker såpass tungt. Ikke minst fordi det er produsenter som er villige til å selge 3, 5, og 7 års kontrakter under markedsprisene, sier Olsen.
Han sikter da til de nye fastprisavtalene som produsentene kan tilby næringslivet. Selv om det ikke omsettes all verden av disse kontraktene, så er det mange produsenter som har dette tilbudet.
Også i spotmarkedet ser krafthandleren en stor nedside i prisene.
– Jeg er overrasket over det høye spotnivået i sør. Jeg er spent på hvor lenge de kan holde prisen der oppe. Ser ikke bort fra at den sørnorske prisen kan bli veldig lav til sommeren, dersom det kommer en del nedbør, sier han.
En ting som bidrar til lavere strømpriser, er lavere gasspriser. Aktørene i gassmarkedet er lettet over at Europa greide seg så bra, uten russisk gass, denne vinteren. Nå ser markedsaktørene mot neste vinter. Med rekordfylling av de europeiske gasslagrene og god tilgang på flytende gass (LNG) fra alle verdenshjørner, er gassprisen på vei ned. Spotprisen på gass er på samme nivå som i august 2021 – altså et halvt år før krigsutbruddet.
– Selv om gassprisen er kommet mye ned, så synes jeg det er høye spotpriser i sør, sier Olsen, som venter at det kan bli en nedadgående prisspiral i det sørnorske spotmarkedet.
– Det er fort gjort å henge etter med produksjonen i fallende priser. Verdsettelsen på vannet i dag er ikke rett i morgen, og produsentene får produsert mindre i forhold til det de ønsker å produsere.
