Navn: Katinka Bogaard
Stillling: Daglig leder og kraftanalytiker i Volt Power Analytics
– Hva er den største utfordringen i energibransjen?
– Her i Norge har det de siste årene vært sprikende signaler om rammevilkårene rundt grønne investeringer, som har vært en stor utfordring for det grønne skiftet. Dette har ført til en vedvarende usikkerhet, og det vil ta tid før man har tillit til systemet igjen.
– Hvordan løser vi dette?
– Det viktigste er å få tydeligere signaler om et ønske om ny fornybarproduksjon i Norge. Det er blitt tatt noen gode avgjørelser som kommer godt med, som at man har tatt vekk høyprisbidraget og skatt på vindkraft med tilbakevirkende kraft. Dette har ført til tryggere rammer for investorene, og vi ser allerede noen indikasjoner på at vi er på rett spor igjen.
– En annen ting man må jobbe med er informasjonsflyten ut mot befolkningen. De siste årene har det vært økt fokus på strømpriser uten at man helt har fått til å formidle på en enkel måte hvordan kraftmarkedet fungerer. Det er mye fokus i media på strømpriser når de er høye eller lave for morgendagen, uten at vi nødvendigvis også setter det inn i et lengre perspektiv og ser de langsiktige trendene i markedet. For eksempel akkurat hvorfor prisene svinger mye og hva man tenker om den langsiktige effekten av mye fornybart på kontinentet i sammenheng med utenlandskabler.
– Kan du forklare kort og enkelt hvordan kraftmarkedet fungerer?
– Jeg pleier å starte med å dra det ned til noe de fleste har hatt på skolebenken. Nemlig standard teori om tilbud og etterspørsel og at det er krysningspunktet som setter prisen: Likevel med et par kompliserende effekter som skyver på kurvene, eksempelvis utveksling med naboland, UMMer, og så videre. Så er det hvordan produsenter og forbrukere byr inn i markedet, nemlig hva som ligger bak tilbud og etterspørselskurvene.
– Det som er «unikt» med kraftmarkedet, er at man må ta høyde for de fysiske komponentene av strøm, nemlig at man må ha så godt som perfekt balanse mellom tilbud og etterspørsel for at nettet skal være stabilt. Det gjør det jo ekstra spennende. Innser vel nå at det er vanskelig å forklare dette lett.
– Hva snakkes det for mye om i bransjen? Hva er vi for opptatt av?
– Jeg liker godt å snakke om kraftmarkedet. Man kan egentlig ikke snakke for mye om det. Men skulle jeg sagt noe, synes jeg vi er for opptatt av at prisene fremover vil være veldig volatile. Vi kan heller snakke om hva det betyr i praksis og diskutere driverne bak det i dybden.
– Da spør jeg selvfølgelig, hva betyr det i praksis?
– Man får større svingninger fra time til time og dag til dag, sånn som vi så på våren og sommeren i fjor. Enkelte dager har høy fornybar produksjon og andre dager har lav fornybar produksjon. Når den «billige» produksjonen ikke er tilgjengelig, må vi skru på produksjon fra alternative kilder som gasskraft. Fornybar produksjon er veldig væravhengig og fører til store svingninger i tilgjengelig kraftproduksjon. Med økt voltatilet, tror jeg det kan dukke opp mange spennende muligheter og nye løsninger og produkter for å håndtere dette.
– Hva ville du gjort hvis du fikk være energiminister for en dag?
– Jeg ville hatt åpent kontor for å svare på spørsmål om strømprisene, og på høyere nivå jobbet med å spre kunnskap. Vi i kraftbransjen har ekstremt mye kompetanse, og det hadde vært fint å spre den ut på en enkel måte til hele befolkningen. Det tar nok litt mer enn én dag, men jeg hadde startet der, fordi det er blitt så økt fokus på strømpriser, kraftmarkedet og fornybar energi, som følge av gasskrisen i Europa.
– Hva er det viktigste regjeringen kan gjøre de neste tre månedene for å få fart på fornybar energi?
– Tre måneder er ganske kort tid, men hvis man ser litt lengre på det, så er det disse tydelige signalene for grønne investeringer som bør være i fokus. Det er også viktig å bistå industrien i å ta gode valg med tanke på strømkostnader og forbruk, og ta de store forbrukerne av strøm med i dette regnestykket.
