Midt-Norge tappet mest vann sist uke

Totalt ble magasinfyllingene tappet med 510 GWh sist uke. Det tilsvarer omtrent 0,3 prosent av det totale strømforbruket i Norge på ett år.

Det var Midt-Norge (NO3) som reduserte magasinene mest forrige uke, og sto for halvparten av det vannet som ble tappet ut av magasinene. I løpet av forrige uke ble de midtnorske magasinene redusert med 250 GWh.

Nord-Norge tappet nest mest, med 110 GWh, etterfulgt av Bergensregionen, som reduserte magasinfyllingen med 90 GWh.

Østlandet (NO1) og Sør-Vestlandet (NO2) reduserte magasinene minst sist uke, med henholdsvis 40 og 50 GWh.

Område	Uke 34	Uke 35	Endring (TWh)	Kapaistet (TWh)
Norge	60,3	59,8	-0,5	87,2
NO1	4,1	4,0	0,0	6,0
NO2	17,1	17,1	-0,1	33,9
NO3	7,8	7,6	-0,3	9,1
NO4	19,3	19,2	-0,1	20,8
NO5	12,3	12,2	-0,1	17,4

Mengde vann i vannmagasinene i Norge, målt i TWh. Tall for uke 35/2022.

Aldri vært tørrere på Østlandet

I NVE sin magasinstatistikk finnes ingen år hvor fyllingsgraden for Østlandet er lavere i uke 35, enn den er i år. I slutten av forrige uke var fyllingsgraden på Østlandet 67,1 prosent (4,02 TWh).

Forrige bunnrekord var i 1996 hvor fyllingsgraden i uke 35 lå på 68,9 prosent (4,1 TWh).

Østlandet er det prisområdet i Norge med den minste vannmagasin kapasiteten i Norge. Det er i stor grad uregulert elvekraft som produseres av vannkraft i NO1.

Det gjør landsdelen mer sårbar i år med lite nedbør, siden strømproduksjonen er avhengig av snøsmelting og regn.

Det «importeres» store mengder strøm fra prisområdene rundt NO1. Til i morgen er det full import hver eneste time fra Sør-Vestlandet og over Dovre fra Midt-Norge. Det er også import de aller fleste timene fra Bergensområdet og fra Sverige til Østlandet i morgen, viser tall fra Nord Pool.

Aldri vært lavere fyllingsgrad på Østlandet