Navn: Gudrun Botnen Rollefsen
Stilling: Konsernsjef i Hammerfest Energi og daglig leder i nettselskapet Lucerna
– Tror du regjeringens industri- og kraftsatsing for Finnmark er realistisk å få til?
– Jeg syns jo at dette er et veldig bra opplegg. De har fått til å kombinere flere ting på én gang – både elektrifiseringen av Melkøya og dermed stor CO₂-reduksjon og samtidig sørge for at vi får på plass nødvendig kraftinfrastruktur helt til Øst-Finnmark. Det er klart at det er snakk om stor energibruk. Vi trenger mer kraft, og det må man også jobbe med. Det er ikke noen «quick fix» på det.
– European Green Table har jo regnet på hvordan prisen i Troms og Finnmark kan bli påvirket av Melkøya-prosjektet. De mener jo at dette prosjektet vil presse årsprisen over 5 kr/kWh i 2030. Hvordan forholder du deg til det?
– Det er mange som mener noe om priser for tiden. Jeg har veldig vanskelig for å tro på at den kommer til å bli 5 kroner/kWh. Det vil jo skje ting underveis og det skjer tilpasninger, så jeg har ingen tro på at vi snakker om de nivåene der. Vi er jo en del av prisområdet NO4, så det er ikke sånn at hvis Melkøya ikke bruker strøm, så ligger strømmen der og ikke blir brukt – den vil jo gå et annet sted. Jeg syns den rapporten virker lite dynamisk. Den tar bare med én del av historien i hvert av scenarioene, men det er jo en helhet her og en dynamikk i markedet som jeg ikke syns er ivaretatt i denne rapporten.
– Hva er den største utfordringen i bransjen akkurat nå?
– Her er det mye å velge mellom. Jeg tenker at vi sliter fortsatt med dårlig omdømme. Jeg føler vi fortsatt har mye å gå på der. Enkelte selskaper i bransjer har utnyttet regelverket og fått pepper for det. Det går utover hele bransjen. I tillegg har jo bransjen fått kritikk for de høye strømprisene, særlig i sør. Omdømmet til bransjen nå er jo nesten på nivå med en bruktbilselger. Det er ikke bra, og det må vi gjøre noe med.
– Hva er den største hindringen for å få løst dette?
– Jeg tenker at bransjen selv må rydde og være tydelige på at vi er ryddige og ordentlige. Vi driver ikke med humbug. I tillegg må vi få forståelse fra forbrukersida rundt dette at vi ønsker å gjøre en ordentlig jobb. Vi er ikke noe fritt vilt.
– Hva snakkes det for mye om i bransjen? Hva er vi for opptatt av?
– I media snakker vi veldig mye om lave strømpriser og man har en forventning om at de skal være veldig lave i all evighet, og det er feil. Vi må snakke om at det ikke kommer til å være sånn at vi får de lave prisene vi hadde for noen år siden. Det er også en inkonsekvens her som mange har påpekt; om at vi skal ha lave priser for å elektrifisere, og vi skal ha lave priser for å få på plass ny industri, men lave priser gjør det ikke gunstig å investere i ny kraftproduksjon. Skal vi bruke mer strøm, vil prisen gå opp. Samtidig kan man godt tenke seg at prisen i Norge fortsatt vil være lavere enn i mange land.
– Hva ville du gjort hvis du fikk være energiminister for en dag?
– Da ville jeg sagt at «Folkens! Nå har vi sluttet å surre med skattlegging av kraftproduksjon. Nå skaper vi stabilitet i skattleggingen av kraftproduksjonen som skal gjøre den så forutsigbar slik at vi får til produksjonsøkningen vi ønsker oss.» Det har jo vært en del usikkerhet rundt rammevilkårene både på vann- og vindkraft som har skapt usikkerhet, og usikkerhet er jo det verste som finnes hvis man ønsker å få til denne produksjonsøkningen som man ønsker.
– Hva er det viktigste regjeringen kan gjøre de neste tre månedene for å få fart på fornybar energi?
– Litt av det jeg sa; de må være tydelige på at de ikke kommer til å skape usikkerhet, men at de heller skal gjøre det gunstigere å investere i kraftproduksjon. Også er det viktig å være tydelig på at vi har konsesjonsprosesser som skal forenkles, men samtidig ivareta ulike interesser på en ordentlig måte. Og noe jeg syns har vært veldig bra, som man ikke burde slutte med, er å gjøre det gunstig for kommunene å ha vindkraft. At kommunene selv får muligheten til å være med på det. De gir fra seg areal og da må det ligge en gevinst for kommunene. Det var klokt å gi dem den gevinsten. Da kan vindkraft være med å betale for, for eksempel, barnehager og skoler.
