Med en far som jobber i Statnett var unge Thea Øverli sikker i sin sak;
– Jeg skulle absolutt ikke bli samme type ingeniør som pappa. Jeg skulle bli noe eget og mer «spennende», sier Øverli.
– Men i siste liten så ble jeg det likevel.
Å ha et nært familiemedlem i det statlige nettselskapet gjorde det også lett å skaffe sommerjobb i nettopp den bransjen hun aldri skulle ende opp i. Da som resepsjonist hos Statnett.
Sommerjobben ga mersmak. Bokstavelig talt.
– Det var en kakeanledning hele tida gjennom sommeren. Da tenkte jeg at i kraftbransjen var det ikke så verst å jobbe, ler Øverli.
Nesten et tiår senere jobber hun som storkundekontakt i nettselskapet Lede. Vi møter henne i Ledes hovedkontorer i Porsgrunn.
Men nå er det ikke lenger kakeanledningene som motiverer Øverli.
– Jeg merka ikke hvor viktig det er for meg å ha en jobb med mening før jeg begynte i Lede. En jobb hvor jeg føler at vi er med å bidra til samfunnet. Vi er jo med på å bygge Norges viktigste infrastruktur, sier hun før hun kommer på;
– Eller, noen vil kanskje si at internett er viktigere, og veivesenet ville sikkert ha sagt at veiene er viktigere. Men jeg mener strøm er noe av det aller viktigste.
– Så objektivt sagt av deg.
– Ha ha – ja, det kan du si.
«Den perfekte stormen»
Nordmøringen flyttet til Porsgrunn i 2018 for å jobbe i Lede. Da hun trådde inn i nettbransjen, kom hun inn i det hun vil kalle «den perfekte stormen».
– Det var god timing kan man si. Jeg kom inn når de første datasentrene begynte å komme inn. Så jeg har vært med på det temposkiftet, sier Øverli.
Hun forklarer dette temposkiftet med bruk av et eksempel; Fra å gå fra at søknader på 50 eller 100 megawatt fikk reaksjonen «Oi! Så stort. Så store søknader har vi ikke sett på lenge!» til å, noen år senere, ha reaksjonen «Enda en på 50 megawatt. Ja, det er lov å håpe...».
– Søknadshaugen har jo bare vokst egentlig.
Det samme har ansvaret som ligger på Øverlis skuldre.
Modenhetsvurdering og kø-ordningsmareritt
I dag er hun selvutnevnt St. Peter, med ansvaret for lista med søknader til Lede som er over 1 megawatt.
– Det ble egentlig en ganske stor byrde på mine skuldre å måtte si «nei» til så mange søknader. Jeg bruker å spøke om at jeg er kø-vokteren til Lede, og vokter det aller helligste.
Nå er nettkapasitet nemlig en svært ettertraktet knapphetsressurs.
– Fra 2020 kom det en helt enorm vekst i tilknytningsforespørsler i enorme størrelser. Det var masse datasenter og eksisterende industri som ønsket å utvide eller elektrifisere. Det var en helt enorm «boom» gjennom 2020 og 2021. Da sa det plutselig bare stopp, rett og slett.
Statnett ga da tydelig beskjed om at de ikke kan godta noe mer før de har fått kontroll på hva som faktisk er igjen av kapasitet i nettet.
– Når vi da fikk et enormt søknadsvolum på flere tusen megawatt så sier det seg selv at det får vi ikke plass til. Regelverket er jo førstemann til mølla - den som søker først skal få først. Og det så vi fort at ikke fungerte lenger.
Da begynte Øverli, sammen med resten av teamet i Lede, å se på kø-ordningen og hvordan de kunne sikre at umodne kunder ikke skapte markedsbarrierer for de modne. Dette resulterte i den kø-ordningen Lede har i dag; en ordning hvor de rangerer søknadene etter modenhet. Med denne ordningen kom også begrepet «modenhetsvurdering» inn i bransjen.
– Hvis jeg får lov til å være freidig så var det faktisk et begrep jeg kom på. Det er jeg litt stolt av at det var jeg som fikk innført det begrepet i nettbransjen, sier Øverli.
– Sitter på en måte med nøklene til perleporten
Selv om Øverli mener at prioritering etter modenhet er veldig viktig, er det også en byrde hun helst ikke skulle ha hatt.
– I og med at myndighetene ikke kommer med noen føringer, og RME tviholder på at det er førstemann til mølla som gjelder så er det på en måte jeg som sitter med nøklene til perleporten. De nøklene skulle jeg helst ikke ha hatt. Jeg mener at det er politikerne som burde ha tatt over den jobben med hva som skal først når det er så stor knapphet. De kan også se på andre parameter enn modenhet. Vi er ikke riktig aktør til å ta den jobben fordi vi er et monopol, sier hun.
Hun legger likevel til at det er viktig å ha en kø-ordning som rangerer etter modenhet.
– Hvis vi bruker først til mølla, så er det bare å si nei til alt nytt som søkes om over et gitt antall megawatt fordi der står det altfor mye foran. Vi ser at vi er nødt til å ha en kø-ordning som rangerer etter modenhet slik at nye søknader som kommer, nå har mulighet til å konkurrere. Da blir det i praksis tilknytningsstopp for alt nytt, sier hun.
Før de fikk på plass en slik rangering, hadde Øverli mareritt om kø-ordning.
– Men nå sover jeg mye bedre om natta.
– Kanskje det da er regelverket som er feil?
Å prøve å være innovativ i en konservativ bransje har til tider vært utfordrende, forteller Øverli.
– Kanskje det er min unge naivitet, men jeg blir så frustrert når jeg prøver å være litt innovativ og utfordre bransjen litt og blir møtt med «nei, det er ikke lov. Regelverket sier sånn», sier hun og legger til;
– Kanskje det da er regelverket som er feil? At det ikke er vi som tar feil.
Særlig i disse dager gjelder det å kunne endre seg raskt.
– Vi er en konservativ bransje, men vi kan ikke være konservative når ting er som de er nå med manglende kraftproduksjon, treig nettutbygging og høye strømpriser, sier Øverli.
Hun mener også at det ikke alltid kan løses på toppledernivå.
– Jeg mener jo egentlig at hvis du skal få endret ting og få til et velfungerende og godt system, så kan du ikke sitte på toppledernivå å diskutere det. Da må du ned til saksbehandlernivå fordi det er vi som sitter med sakene fra dag til dag, og kan finne de gode løsningene.
En brennende interesse
I løpet av mastergraden sin landet Øverli en sommerjobb i Sintef.
– Jeg hadde ikke karakterene til sommerjobb i Sintef, men jeg hadde tydeligvis noe annet; en brennende interesse for forbrukerfleksibilitet, sier hun.
Er det noe som kan beskrive Øverlis yrkeskarriere er det kanskje nettopp det; brennende interessert.
I 2017 var det interessen for forbrukerfleksibilitet. I dag er det interessen for kø-ordning og prioritering.
Et slikt engasjement har ikke bare skaffet henne en sommerjobb som hun, ifølge seg selv, ikke hadde karakterene til å få. I år hadde hun også en plass på nominasjonslisten til «Årets Kraftkvinne 2022».
– Det er kjempegøy! Jeg satt veldig pris på nominasjonen. Jeg føler det her har vært mitt år, men jeg tror ikke jeg har sjans. Det er så veldig mange flinke, godt erfarne damer på den lista.
Det var Elvias Anne Sagstuen Nysæther som stakk av med prisen «Årets Kraftkvinne 2022».
Denne saken er også publisert i Europower magasin nummer 1 2023.
