– Jeg er personlig veldig glad for at vi har fått på plass to nye studietilbud innen nukleære fag, på UiO og NMBU – og at interessen fra søkerne er så stor, sier forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe (Sp), til Europower.
Senterpartiet har lenge vært for å utrede muligheten for kjernekraft i Norge, og med Borten Moe i spissen opprettet Kunnskapsdepartementet i år 40 nye studieplasser innen kjernefysikk og kjernekjemi.
– Vi trenger mer kunnskap om nye energikilder som kan bli relevante i fremtiden. Norge er omgitt av land som har kjernekraft, og som planlegger å utvikle ny kjernekraft for å sikre stabilitet i energiforsyningene sine, sier han.
I 2020 var det totalt 441 kommersielle kjernereaktorer i operativ stand, med en samlet produksjonskapasitet på 392 GWe (392 000 MWe). Reaktorene er fordelt på 32 land, ifølge SNL.
Sverige har fortsatt en god del kjernekraft, og Finland er som kjent i ferd med å starte opp Europas største kjernekraftreaktor. Flere europeiske land vurderer nå en ny type kjernekraftverk som er mindre enn de gamle. Også i Norge går denne diskusjonen. Torsdag kveld vedtok kommunestyret i Vadsø å utrede kjernekraft.
For mange søkere – vurderer flere plasser
Tidligere i år oppfordret utdanningsministeren unge til å søke kjernekraftstudier.
– For at kjernekraft skal være en opsjon i fremtiden, må vi innhente kunnskap og bygge kompetanse som har ligget brakk litt for lenge, sa han til DN i mars.
Og det gjorde de. På Universitetet i Oslos nye studie, kjernefysikk og nukleærteknologi, har 76 søkere studiet på førsteplass. Det er 6,3 søkere per studieplass.
Europower har sammenliknet interessen med energistudiene rundt om i landet. Ingen andre studieretninger er i nærheten av å ha så mange søkere per studieplass, når vi avgrenser til søkere som har studiet som førstevalg.
– Har Borten Moes oppfordring til å søke på kjernefysikk påvirket søkertallene?
– Jeg regner med at det har bidratt sterkt, sier Sunniva Siem, professor i kjernefysikk ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
Nå vurderer instituttet om de skal utvide tilbudet.
– Det var helt overveldende mange søkere, så vi har faktisk en diskusjon nå om man skal utvide og ta imot tre ganger så mange studenter, sier Siem.
Mangler kompetanse
Knut Mørken, studiedekan ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på UiO, er ikke overrasket over de høye søkertallene.
– Det er mye fokus på det grønne skiftet i media, og mye tyder på at de unge er opptatt av disse problemstillingene og ser at dette er viktig kunnskap for fremtiden, sier han til Europower.
Han påpeker at studiet ikke er rettet spesifikt mot kjernekraft. Det gir basiskunnskap rundt kjerneteknologi, kjernefysikk og kjernekjemi, som har et bredt anvendelsesspekter, ikke minst mot legemidler.
At det er arbeid for de som utdanner seg, er han ikke i tvil om.
– Disse kandidatene vil kunne jobbe på mange områder. Et område som kanskje ikke er så kjent er opprydning etter tidligere norsk atomvirksomhet. Kostnadene ved dette er estimert til 7 milliarder kroner og det er behov for kandidater med nettopp denne typen kompetanse, sier Mørken.
Regjeringen vil konsentrere innsatsen
Norge har ingen kjernekraftverk i drift i dag, og motstanden mot slik kraftproduksjon på norsk jord er stor.
– Vårt hovedfokus fremover er utviklingen av fornybar kraft, og kjernekraft virker ikke aktuelt for den norske kraftforsyningen. Vi har stor kompetanse og gode ressurser knyttet til fornybar kraftproduksjon, og regjeringen mener det også er her vi skal konsentrere innsatsen vår, sa energiminister Terje Aasland til Nettavisen tidligere i år.
Siem mener det handler om følelser og mangel på kunnskap, og at det ikke finnes noen god grunn til å ikke bygge kjernekraft i Norge.
– Kjernekraft er den tryggeste energiformen hvis man ser på dødsfall per TWh produsert. Det er desidert den mest sikre, mener hun.
Hun mener kjernekrafts dårlige rykte er ufortjent og holder igjen utviklingen.
– Motstanden har ingenting med teknologien å gjøre, det har med følelser og folkeopinionen å gjøre. Hvis flertallet av norske velgere er for, vil politikerne også gå for det. Derfor er det veldig spennende at vi får utdannet flere. Vi starter i den enden, sier Siem.
