Navn: Jannicke Gerner Bjerkås
Stilling: Direktør for CCS
Arbeidsgiver: Fortum Oslo Varme
– Fortum har jo søkt EUs Innovasjonsfond om støtte til CCS-anlegget på Klemetsrud i Oslo. Hva skjer i den saken?
– Der er status at vi venter på svar fra Innovasjonfondet. Men det er vanskelig å si hva utfallet vil bli. Vi mener at vi har et godt og konkurransedyktig prosjekt som vil gi et verdifullt bidrag til å nå Oslos, Norges og EUs klimamål. Dette er et fullmodnet prosjekt som allerede har bekreftet delvis finansiering fra den norske staten, og som vil demonstrere negative utslipp fra avfallsforbrenning. Vi mener at det bør være et godt prosjekt for både Europa og for Innovasjonsfondet. Men det er klart, konkurransen er hard, så vi får vente og se. Men jeg tror vi har god mulighet til å få støtte.
– For tror du folk skjønner hva karbonfangst og -lagring egentlig er?
– Nei, jeg tror nok ikke det er så lett å forstå for folk – dersom de ikke jobber med dette eller har spesiell interesse for det. Det er nok litt vanskelig å skjønne konseptet. Men det er klart at det alltid en utfordring å forklare tekniske kompliserte ting på en forståelig måte. Ellers har vel alle en tendens til å følge mest med på det vi selv er interessert i. Vi i bransjen kunne sikkert også jobbet enda mer aktivt med folkeopplysning og kommunikasjon rundt karbonfangst og -lagring
– Får energibransjen den oppmerksomheten den fortjener?
– Energi er noe alle er avhengig av og bruker hele tiden. Jeg tror ikke vi tenker over hvor viktig det er i alt vi gjør. Energibransjen får jo mye fokus, men energi burde kanskje vært enda høyere på agendaen både i beredskaps- og klimasammenheng.
– Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden?
– En forutsetning må være at vi klarer å løse klimautfordringene, og i så fall må vi fase ut fossil energi på litt sikt. Men jeg tror ikke vi klarer det over natten, det er det vel veldig få som tror. Etter vi har faset ut kull og olje må vi også fase ut vanlig naturgass, men dette er på sikt, gass blir nok med oss som energikilde en stund til. Karbonfangst og -lagring, vindkraft og hydrogenproduksjon fra naturgass – såkalt blå hydrogen, er jeg overbevist om at blir viktig for overgangen til fornybarsamfunnet.
– Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
– Det er en viktig brikke for å redusere utslipp. I Norge er vi heldige som har tilgang til fornybar elektrisitet med tilgangen til vannkraft. Men det er samtidig viktig å utnytte de andre energikildene vi har, som for eksempel restvarme fra avfallsforbrenning, datasentre, industri og liknende. Vi må utnytte de energiressursene som er tilgjengelige på best mulig måte, og utnyttelse av varmeresursser vil blant annet også bidra til å avlaste strømnettet.
– Hvor opptatt er du av å spare strøm?
– Jeg burde være flinkere! Jeg kunne sikkert hatt lavere temperatur hjemme, men jeg hater å fryse... Jeg lader elbil på natten, setter på oppvaskmaskinen om natten og skrur av lysbrytere i rom jeg ikke er i. Men jeg vet jo at man burde fokusere på innetemperatur og varmtvannsforbruk.
– Hvor står du når det gjelder vindkraft?
– Her må jeg veie mine ord på gullvekt... Jeg er positiv til vindkraft. Vi trenger vindkraft og all den fornybare kraften vi klarer å produsere, for å klare å fase ut fossile brensler. Samtidig må vi også ta hensyn til natur, miljø og dyreliv. At vi klarer å få til en overgang til et karbonnøytralt samfunn uten at det skal merkes, har jeg ikke tro på. Dette er en vanskelig balansegang. Det er klart at for eksempel havvind er mye mer spiselig enn on-shore vindkraft.
– Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
– Jobben blir mitt viktigste bidrag, siden jeg jobber med å etablere og utvikle karbonfangst og -lagring som en viktig klimateknologi. På det mer private prøver jeg å være oppmerksom på å redusere bilkjøring og droppe småturer. Jeg prøver å bruke kollektivt, beina og sykkel. Jeg kjører i hovedsak elbil og prøver å begrense mitt generelle forbruk. Men jeg kunne vært veldig mye flinkere på blant annet å redusere matsvinn.
– Tror du vi får lavere eller høyere strømpriser i årene som kommer?
– Nå er nok ikke jeg den fremste analytikeren her. Men i et større perspektiv, utifra utviklingen de siste årene – vil jeg tro at prisene skal noe opp fra det nivået vi har hatt i Norge de siste årene. Det er kanskje også en riktig utvikling for å tvinge frem økt fokus på energieffektivisering hos oss alle.
– Bør vi lete etter mer olje og gass?
– Jeg mener at vi ikke bør åpne nye felt – her må vi ta vår del ansvaret for utfasingen av fossilt brensel. Det er problematisk å fortsette ufortrødent med leting og nyetablering når både FNs klimapanel og alle andre aktører er så tydelige på hva som må gjøres fremover.
– Kanskje unødvendig å spørre – men hva tenker du om karbonfangst og -lagring?
– Hehe! Det er jeg veldig positiv til og har stor tro på. Hvis vi skal klare å håndtere klimaendringene, klarer vi ikke det uten løsninger som karbonfangst og -lagring. Denne teknologien blir spesielt viktig for industriprosesser og produkter som verden har bruk for, og som ikke har andre muligheter for å redusere utslipp. Dette gjelder industrier som avfallsforbrenning, sement- og stålproduksjon. Men dette er selvsagt ikke det eneste saliggjørende i klimakampen, vi er nødt til å bygge og utvikle mange ulike teknologier, infrastruktur og løsninger.
– Hva slags klimatiltak har du mest sansen for?
– Jeg har sansen for alle klimatiltak som virker og som har effekt. Derfor synes jeg det er litt meningsløst å bruke tid og ressurser på å sette ulike klimaløsninger opp mot hverandre og krangle om hva som virker best. Vi bør ta i bruk alle de verktøyene vi har tilgjengelig i dag og som vi vet at virker - vi har ikke tid til noe annet!
– Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
– For min del blir det jo til at jeg leser avisartikler og studier om det jeg jobber med. Om man ønsker å lese seg opp på klima generelt og hvordan de ulike klimatiltakene virker, synes jeg boka til Anja Røyne «Varm klode, kaldt hode» gir en god, overordnet oversikt. Den gir en helhetlig gjennomgang av utfordringene vi står i og de ulike klimatiltakene – både fordeler og ulemper. Boka viser tydelig at det ikke er noe quick-fix i denne saken, og at utfordringen vi står overfor er gigantisk.
