Navn: Henrik Glette
Stilling: Kommunikasjonsdirektør
Arbeidsgiver: Statnett

– Det er et stort trykk på områdeprising i Norge nå. Hva har dere i Statnett tenkt til å gjøre med det?
– Prisområdene er et viktig virkemiddel for å gi riktige signaler til markedet. Men jeg forstår selvsagt at det virker litt rart når naboer har veldig ulik pris. Vi skal investere 60-100 milliarder i nettet innen 2030. Det skal forberede oss på nullutslippssamfunnet og sørge for god kapasitet i nettet fra der det produseres til der det forbrukes. Men helt kvitt prisforskjeller fra tid til annen blir vi nok ikke.

– Hvordan opplever dere situasjonen nå?
– På flere måter. Det ene er at kraftsystemene har fått en sentral plass i den norske offentligheten. Både for mulighetene den skaper for fremtidens energi og fordi mange er bekymret for strømprisene. Det er en interessant tid på mange måter. Heldigvis er kraftpris-situasjonen vi er i nå, ikke det som er forventet å være en ny normal. Og det er bra. Det er jo tegn på vi er gått inn i en tid med store endringer. Svingningene i kraftprisen til forbrukere kan forventes å bli større enn i årene vi har lagt bak oss.

– Får energibransjen den oppmerksomheten den fortjener?
– Ja, nå gjør den jo det. Og det er på godt og vondt. Strømpriser engasjerer folk, og jeg tror stadig flere både ser de mulighetene som ligger i energi og den sentrale rollen kraftbransjen har for å bygge en grønnere fremtid. Det er superspennende.

– Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden?
– Fornybar. Fornybar og fornybar

– Utelukkende det?
– Mest det. Selv om så mye som kan bli elektrifisert, blir det, kan ikke alt elektrifiseres. Det kommer også andre løsninger, for eksempel ammoniakk og hydrogen, selv om fornybart spiller en rolle også her.

– I forlengelsen av det - hva tenker du om elektrifiseringen av Norge – og da tenker vi ikke bare på sokkelen?
– Der ser vi at det skjer noe nå. Her ser vi det vi kaller for det grønne taktskiftet. Det gir både muligheter og utfordringer. Det er enorme mulighetsvolumer på industrisiden i tiden som kommer. Blant utfordringer er det blant annet å sørge for å ha nok nett i tide.

– Hvor står du når det gjelder vindkraft?
– Jeg tenker at vi trenger mer kraft, det er det første. Så ser vi at havvind er på vei, og at det kommer til å spille en viktig rolle i det vi kan kalle en ny-industrialisering av Norge. Det blir et politisk spørsmål hvordan vi skal få på plass den kraften vi trenger. Når folk spør hvor mye kraft vi trenger, er svaret det samme som når du spør «hvor langt er et tau». Det kommer helt an på ambisjonen vi har.

– Skal du ha solpanel på taket ditt?
– Jeg bor i et borettslag, så det spørsmålet er større enn meg. Men på hytta har jeg tenkt på det – jeg angrer litt på at jeg ikke la integrerte solpaneler da jeg jeg måtte bytte tak for noen år siden.

– Får vi lavere eller høyere strømpriser i årene som kommer?
– Ja og nei. Prisene kommer til å variere i årene som kommer. Våre analyser viser at det frem mot 2030 kan bli noe høyere kraftpriser, men likevel lavere enn vi ser nå.

– Ja, for hvordan sparer du strøm i hverdagen? Er du opptatt av det?
– I likhet med alle andre i Norge har jeg blitt mer opptatt av å spare strøm. Jeg skrur ned varmen når jeg ikke er hjemme blant annet. Jeg bor i en relativt nybygget leilighet, derfor bruker jeg fryktelig lite strøm der. Men på hytta har jeg fått en app og følger det fra dag til dag. Og det er jo bra. Energieffektivitet er viktig. Ren kraft er en knapphetsgave og noe av det mest verdifulle vi har. Det skal vi bruke med omhu.

– Bør vi lete etter mer olje og gass?
– Hah, det skal jeg ikke mene noe om! Det jeg kan si, er at jeg ser en overgang i energisystemet fra fossilt til fornybart. Det er det ingen tvil om. Men det er et politisk spørsmål hvordan den overgangen skal bli.

– Hva tenker du om karbonfangst og -lagring?
– Jeg tenker at vi nå må se på alle muligheter vi kan for å få ned utslippene og få en god overgang til et samfunn som produserer minst like mye verdiskaping som i dag -men etter hvert helt uten utslipp. Alle teknologiske løsninger som kutter utslipp, er en god ting.

– Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
– Jeg har dårlig samvittighet for bensinbilen, men kjører også elbil og tenker mer på klimautslippene i alt jeg handler og gjør. Jeg er også mer bevisst på alt fra innkjøp av mat og klær til at det godt kan hende at jeg drar på mindre lange feriereiser enn jeg ville ha gjort tidligere. Jeg spiser også mindre kjøtt.

– Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
– Heldigvis er det mange gode bransjemedier. Jeg er også så heldig at jeg har tilgang på landets fremste eksperter i mitt daglige virke. Kunnskap er nøkkelen. Les, les, les. Og lytt.