- Makspris på 66 øre/kWh.
- Månedlig pris og ikke timebasert oppgjør.
- For lavt totalt støttebeløp.
- Ingen prisjustering i kontraktsperioden.
Det er de fire elementene som bekymrer Statkraft i konkurransen om havvind ved Sørlige Nordsjø II (SNII).
På pressetreffet tirsdag gikk selskapet svært langt i å antyde at Statkraft ikke vil legge inn noe bud på denne havvindkontrakten, med mindre de fire faktorene blir endret.
– Det er summen av alt. Du har maksprisen, total støttebeløp, indekseringsreglene og avregningsreglene. Summen av de fire må bli bedre, for at det skal bli realistisk å by på dette. Men det er ikke slik at det er én løsning for hvordan dette kan forbedres, sier Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.
Han peker særlig på maksprisen.
– Hvis den maksprisen er for lav, eller summen av disse faktorene, så vil ikke selskapene by.
– Det du sier nå er at Statkraft ikke vil by hvis maksprisen er 66 øre/kWh?
– Du kunne ha forbedret totalt støttebeløp, ha timeavregning og indeksering. Skrudde du på alle de tre, skal jeg ikke si at vi ikke hadde levert bud. De fire, en eller flere, må forbedres. Det er ikke bare maksprisen som er en utfordring her, sier Rynning-Tønnesen til Europower.
Kan bli 90 øre/kWh
Én av faktorene kan bli forbedret. Som Europower fortalte nylig, har konsulentselskapet Vista Analyse i etterkant anbefalt Olje- og energidepartementet å bruke en makspris på 90 øre/kWh.
Statkraft er blant de mange som har gitt flere innspill om hva som bør være betingelsene for den bunnfaste havvindutbyggingen i Sørlige Nordsjø.
– Vi har gitt innspill at betingelsene rundt SNII må forbedres, hvis man skal få realistiske bud. Så skal det jo være en konkurranse. Myndighetene i Norge skal legge opp til at de beste prosjektene vinner. Så vi legger til grunn at man greier å lage betingelser i Norge så man faktisk får bud. Så er det beste bud som skal vinne, og vi vil fighte for å ha beste bud. Både på Sørlige Nordsjø II, men også på Utsira.
Vindkraft får 10 prosent dårligere betalt
Europowers analyser viser at vindkraft på land får langt mindre betalt i spotprismarkedet, enn vannkraften.
Vindkraft fikk i fjor cirka 10 prosent dårligere betalt enn snittet for spotprismarkedet. Vannkraft lå derimot knapt 2 prosent høyere i pris enn spotprisnivået. Hittil i år er bildet omtrent det samme.
Det er ikke veldig overraskende. Statkraft-sjefen peker også på at vindkraft får dårligere betalt på land.
– Kraftprisene er lavere på land i de timene det blåser mye.
Problemet i havvindkonkurransen er at regjeringen vil betale produsentene ut fra månedlig spotpris. Siden vindkraft stort sett produserer til lavere priser, taper havvindprodusentene på et slikt oppgjør. Det ville være mer lønnsomt å få oppgjøret ut fra den faktiske produksjonen. Kontrakten Statkraft har vunnet i Irland nylig, har oppgjør per time og ikke per måned.
– Får man et månedssnitt, vil det normalt være høyere enn i de timene det blåser. Det er mye enklere å få time for time, sier Rynning-Tønnesen.
Statkraft peker som et femte element på at kontrakten i Irland gjelder for 20 år, mens utlysningen på Sørlige Nordsjø II er for 15 år.
