Winther, som leder forskningssenteret Include, påpeker at mange allerede sliter med strømregningen.
Hun viser til en representativ studie som Cicero og Sintef Energi gjorde i fjor høst. Her kommer det fram at sju prosent av norske husholdninger har hatt problemer med å betale for strømmen. Det tilsvarer 170.000 husholdninger.
Frykter økt energifattigdom
Siden den gang har strømprisen skutt i været og det er ventet høye priser gjennom vinteren. Tanja Winther frykter derfor at stadig flere vil få problemer med regningen, og at energifattigdommen vil øke.
Forskningssenteret Include skal frembringe kunnskap om hvordan vi kan realisere et sosialt rettferdig lavutslippssamfunn gjennom inkluderende prosesser og nære samarbeid mellom forskning og offentlig, privat og frivillig sektor.
– Ja, vi er bekymret over at en økende gruppe husholdninger ikke vil klare å betale for strømmen. Samtidig ser vi at kraftprisene svinger veldig fra år til år og blir stadig vanskeligere å forutse. Med lav fyllingsgrad i vannmagasinene er det fare for generelt høyere priser kommende vinter, sier hun.
Dyrere vinterstrøm med ny modell
Hun påpeker at det fra nyttår vil innføres en ny nettleiemodell, som trolig vil gjøre det enda dyrere å bruke strøm om vinteren.
– Fordi dette vil komme i tillegg til svingningene i kraftmarkedet, bør nettselskapene utforme nettleien med varsomhet, sier Include-lederen.
Nettselskapene bør utforme nettleien med varsomhet
Tanja Winther
Fastleddet er månedsprisen og basert på faktisk forbruk. I dag betaler alle det samme, men det foreslås nå at denne graderes ut fra forbruket til den enkelte strømbruker.
Sammen med kollega Øyvind Sundet har Winther nylig dybdeintervjuet husholdninger i Tromsø og Porsgrunn om disse tingene, og vil gjøre det samme i Oslo. De som ble intervjuet mener i hovedsak at den nye ordningen er rettferdig. Winther mener imidlertid det kan slå uheldig ut for enkelte.
Eldre i trekkfulle eneboliger
– Ikke minst gjelder det eldre som bor i store trekkfulle eneboliger som allerede kjører temperaturen ned så langt de kan. Dette ble nylig vist i studie av Torjus Lunder Bredvold. Denne gruppen eldre kan få det verre med denne endringen, sier hun.
Så er det energileddet (øre per energiforbruk/kWh), hvor det legges opp til at strømmen blir dyrere når belastningen i nettet er stor. Generelt betyr det at det blir dyrere strøm på dagen enn på natten. Det er derfor det for eksempel oppfordres til å lade elbilen om natten. Winther påpeker at det ikke er like enkelt å få til for alle.
– Alle kan ikke bli med på dugnaden
– Det oppfordres til å bli med på en dugnad, men alle har ikke mulighet til å flytte strømforbruk til natten. Vår forskning viser at det er stor forskjell på hvor fleksibel man kan være. Beboere i en moderne enebolig og med god økonomi kan for eksempel ofte sjonglere mellom ulike energibærere som solenergi på taket og vedovn i tillegg til den vanlige strømmen.
Bor man i en blokk er mulighetene mindre.
Det er stor forskjell på hvor fleksible man kan være
Tanja Winther
– Her er det vanskeligere med alternativer som varmepumper og solceller. Og i noen borettslag er det for eksempel ikke lov å sette på vaskemaskin etter klokken 2000. Da er det ikke så lett å forskyve strømforbruket til natten, sier hun.
– Bør ikke være stor forskjell på sommer- og vinterpriser
Hun påpeker samtidig at problemet med denne modellen er at de fleste trenger mye strøm til oppvarming om vinteren. Og denne kan ikke flyttes til sommeren.
– Dette vil gi enorme utslag for mange strømkunder. Derfor bør det ikke være så stor forskjell på sommer- og vinterpriser.
Hun mener utjevningen av strømbruk bør skje ved å la fastleddet i nettleien «gjøre mesteparten av jobben» og at man følger nøye med på hvordan omleggingen vil slå ut på ulike grupper.
Oppfordrer til å revurdere strømavgiftene
– Strømregningen består av tre deler: Selve strømmen, nettleie og statlige avgifter. Som forskere er vi bekymret for at en økende gruppe husholdninger skal få store samlede strømregninger. Sentrale myndigheter burde revurdere avgiftene på strøm.
Husholdningene forskerne har intervjuet sier også at de ønsker å bli informert om hvilke tider deres maksforbruk er, da det er dette som er avgjørende for fastleddet neste måned.
– Folk ønsker mer og enklere informasjon om strømforbruket sitt, sier Winther og trekker fram at forskerne samarbeider med nettselskapet Lede i et prosjekt som skal se på dette.
Apper og displayer
Hun påpeker at det er viktig å tilby smarte løsninger og apper som gjør at folk kan følge med.
Folk ønsker mer og enklere informasjon om strømforbruket sitt
Tanja Winther
– Det bør også komme klart frem på strømregningen hvordan beløpet er beregnet, forsetter Winther. Men hvordan dette skal gjøres og hva som er myndighetenes krav til informasjonen som skal gis er fortsatt uklart, sier hun.
For de som ikke er så vant med ny teknologi mener hun det bør kunne installeres brukervennlige displayer med informasjon om strømforbruket.
– Disse bør være gratis for økonomisk pressede husholdninger.
Menn har kontrollen
Winther mener også å se at strøm har en kjønnsdimensjon.
– Som oftest er det mennene som er abonnenter og tar ansvaret for energien i familieboligen, sier hun og påpeker at det finnes eksempler på tekniske løsninger som gjør at bare én person kan gjøre noe med strømmen.
– Da kan det fort oppstå konflikter. Flere i familien bør ha tilgang til å kunne regulere temperaturen på panelovnen.
