Europower fortalte like før jul at minst 100.000 kunder kan angre på strømavtaler som er inntil 12 måneder gamle og få pengene tilbake for strømmen som er brukt. Forklaringen er at mange strømsalgselskap ikke korrekt opplyste om angreretten da avtalen ble inngått.
Ny dokumentasjon viser at bransjen ble advart om reglene og mulige økonomiske konsekvenser på et webinar arrangert av Forbrukertilsynet 5. desember.
Europower har bedt om innsyn i alle dokumenter knyttet til seminaret. Nesten 60 ulike selskaper var påmeldt – inkludert alle de store strømsalgselskapene. Til sammen var over 100 personer påmeldt.
– Dere må tilbakebetale til svært mange
I notatet som ble gjennomgått på møtet skriver Forbrukertilsynet at strømsalgselskaper som ikke har opplyst korrekt om angreretten, må betale tilbake hvis kundene angrer:
«Det betyr også at forbruker som benytter angreretten i dag, men inngikk strømavtalen for 8 måneder siden, har krav på å få tilbakebetalt ALT det forbruker har betalt i strømregning i disse 8 månedene til deg som strømleverandør. Blir forbrukere kjent med dette – og det kan skje – så vil mange av [dere] få store økonomiske forpliktelser – for dere må tilbakebetale svært mange forbrukere det de har betalt i strøm», advarer tilsynet i notatet.
Forbrukertilsynet bekrefter altså at kundene skal ha pengene tilbake fra strømsalgselskapene.
Underdirektør Tonje Drevland bekrefter på spørsmål fra Europower at notatet ble gjennomgått i webinaret.
Tilsynet forklarer detaljert i notatet hva selskapene må gjøre hvis de har gjort feil. Bransjen blir også bedt om å rydde opp selv, og ikke sende sakene videre til Elklagenemnda.
Selskapene må nemlig «tilbakebetale til forbrukere som fremsetter krav om det. Vi må vurdere om vi skal håndheve at dere foretar automatisk tilbakebetaling – men om forbrukere krever det og viser til denne retten, MÅ dere tilbakebetale. Hvis ikke sørger dere for at Elklagenemnda kneler – og da må vi kanskje gripe inn – det er mye verre enn [at] dere selv rydder opp de sakene som kommer på deres bord», advarer tilsynet.
Notatet ble imidlertid ikke sendt ut til bransjen etter møtet. Interesserte kan lese hele notatet her.
To uker senere: – Klag til nemnda
To uker etter webinaret henviste likevel tilsynets direktør Trond Rønningen til Elklagenemnda, på direkte spørsmål fra Europower 20. desember:
– Strømkunden må ta kontakt med sitt strømselskap hvis hen skal gjøre sin angrerett gjeldende. Hvis ikke det blir enighet må saken meldes inn til Elklagenemda.
Rønningen skriver i en e-post til Europower denne uken at han mener de to budskapene henger sammen.
«Budskapet vårt til bransjen på webinaret er at det er de som er ansvarlige for at reglene i angrerettloven overholdes. Budskapet mitt til strømkundene er at de må ta kontakt med sitt strømselskap hvis angreretten skal gjøres gjeldende. Hvis det ikke blir enighet må saken meldes inn til Elklagenemnda, evt. videre til det ordinære domstolsapparatet», skriver Rønningen.
Bransjen truer med nye regninger – det er ikke lov
Strømsalgbransjen har hevdet at jussen er uklar helt siden Europower publiserte den første artikkelen før jul. Bransjen har også ment at kildene som først uttalte seg har misforstått regelverket.
Kunder som har varslet strømselskapet om at de vil benytte angreretten, har fått beskjed om at de da risikerer regninger for pliktstrøm for angreperioden.
Kunder har fortalt Europower at strømsalgselskap også har advart om at kunden som angrer risikerer faktura fra kundens gamle leverandør for den samme perioden de eventuelt får tilbakebetalt for.
Alle de store strømsalgselskapene som er rammet av angresaken, nekter å betale tilbake til kundene.
Forbrukertilsynet slår ettertrykkelig fast at bransjen tar helt feil.
«Det er ikke lovhjemmel for dette. Dette er altså ikke en risiko for forbruker», skriver direktør Rønningen til Europower.
Jussprofessor: – Ikke spesielt komplisert
– Reglene det er tale om, er ikke spesielt kompliserte, kommenterer professor i forbrukerrett og kontraktsrett ved Universitetet i Oslo, Marte Eidsand Kjørven.
Hun viser til at det følger av angrerettloven og forbrukerrettighetsdirektivet i EU at en forbruker som benytter seg av sin lovfestede angrerett, ikke skal betale for ytelsen i angrefristperioden.
Å fakturere for pliktstrøm i stedet vil åpenbart være i strid med loven, påpeker jussprofessoren.
Kjørven understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag.
Hun viser også til at flertallet i Elklagenemnda i tilsvarende saker har konkludert med at forbrukeren ikke har betalingsplikt for strøm som er levert i angrerettsperioden.
Tilsynet har myndighet til å ilegge selskapene bøter. Rønningen skriver at tilsynet vil følge opp bransjen i løpet av første halvår i år. Men i notatet til webinaret er beskjeden til bransjen mye tydeligere:
«Har forbruker angret (inkl. sagt opp eller byttet avtale eller leverandør) siste 12 mnd – da automatisk rett til tilbakebetaling – trenger ikke ta ut sak for Elklagenemnda. Ligger også mange saker der – de må dere rydde opp i NÅ», skriver tilsynet.
Hvor mange kunder som har latt være å klage som følge av truslene, er ukjent. Selv om det er anslått at minst 100.000 kunder har vært rammet av feilen, er det reelle antallet kunder antagelig mye høyere. NTE Marked har alene varslet 20.000 kunder.
For mange av disse kundene har ny angrefrist nå gått ut.
Hvis strømsalgselskapet har gitt informasjon om angrerett på riktig måte er angreretten bare 14 dager. I de tilfellene kan ikke kunden kreve tilbakebetaling.
