Navn: Magne G. Bratland
Stilling: Administrerende direktør
Arbeidsgiver: Sira-Kvina
Aktuell med: Akkurat startet i jobben som Sira-Kvina sjef.
– Gratulerer med ny jobb i Sira Kvina, hva tenker du om oppgaven og det å ta over etter Gaute Tjørhom?
– Takk for det – det er jo veldig spennende. Jeg har jo jobbet mye med kraftproduksjon i tidligere tider - jeg kommer jo fra nettbransjen. Men når jeg nå får den spennende muligheten til å tre inn i et spennende selskap, er det en veldig spennende utfordring. Men jeg er selvfølgelig veldig ydmyk for de jeg går etter her, så.... me går på med frisk mot!
– I oktober var det snakk om at det var observert en drone ved deres anlegg – har dere funnet ut noe mer i den saken?
– Nei, det vi har gjort med det, er at vi har rapportert det der vi skal - til myndighetene og politi og den slags. Og så vet vi ikke så mye mer enn det.
– I forlengelsen av det, tror du beredskapen er god nok hos norske kraftselskap?
– Ja, jeg tror for egen del det. Vi har tatt kontakt med myndighetene og følger de rådene vi har fått. Da regner vi med at beredskapen er ivaretatt.
– Kan du si noe om hva slags råd dere har fått?
– Nei, det har jeg ikke lyst til å si så mye om. Men jeg kan si at vi har bedt våre ansatte være årvåkne, følge med og melde fra om eventuelle uregelmessige aktiviteter rundt anleggene våre og hvis de ser noe.
– Tror du vi får vi lavere eller høyere strømpriser i årene som kommer? Har du fasiten?
– Ja, si det du... Som produsent håper man jo på høye kraftpriser, men dette har jeg ikke noe godt svar på. Det tror jeg ikke noen har! Jeg tror at prisene vil svinge mer etter hvert som vi får mer og mer uregulert produksjon inn i kraftsystemet. Men det som er viktig, er at vi sitter på en del anlegg som begynner å bli gamle, og som vi skal rehabilitere. Det er viktig at myndighetene legger til rette for at vi kan utvikle disse og også i et nyere design. For vi trenger jo utbygging av fornybar kraft.
– Derfor hadde det vært bra med høye strømpriser?
– Ja, for så vidt. Men det må være på et nivå som vi som samfunn kan håndtere.
– Hvor opptatt er du selv av å spare strøm?
– Det prøver jeg å være opptatt av. Jeg ser også med interesse at hun som jeg bor i lag med, er opptatt av når vi lader elbilen. Så dette har en virkning for oss alle, til å prøve å utnytte de muligheten som kraftmarkedet gir.
– Hva slags strømavtale har du? Spot- eller fastpris?
– Spot. Det er vel basert på tradisjon, fordi det er spotpris som over tid viser seg å lønne seg.
– Hvor står du når det gjelder vindkraft?
– Vi trenger jo fornybar kraft. Nå er ikke det selskapet jeg jobber i, involvert i det, men jeg tror nok at vi må akseptere at vi utnytter vindkraften der vi kan og der vi kan få det til uten alt for store kontroverser.
– Men hvordan kan man unngå de store kontroversene?
– Det må i alle fall skje i kompaniskap med vertskommunene, slik at man klarer å få de gode prosjektene. Et godt samarbeid med de som tross alt får dette tett innpå seg.
– Skal du ha solpanel på taket ditt?
– Det har jeg! Jeg hadde det på en bolig jeg hadde, så der var jeg ganske tidlig ute. Jeg hadde det på et garasjetak for 4-5 år siden. Det var nok ingeniøren som var mer drivende der – enn økonomen. Men det var fascinerende å se at du ble en produsent på de fine sommerdagene – at det ble levert kraft ut på nettet.
– Kan det bli aktuelt igjen?
– Ja, det kan det.
– Tror du vi noen gang kommer til å se kjernekraft i Norge?
– Det tviler jeg på. Da må det en total opinionsendring til. Det må endre seg radikalt, rett og slett. Jeg er først og fremst svært opptatt av den fantastiske vannkraften.
– Bør vi lete etter mer olje og gass?
– Nei, det tror jeg ikke jeg skal uttale meg noe om. Det er lov å si det?
– Hvordan skal energibransjen klare å speile befolkningen bedre - med tanke på kjønn, etnisitet etc?
– Gjennom å fortelle den historien vi har, på en bedre måte. Slik at vi får den flotte bransjen vår enda mer fram i lyset. Det er i alle fall noe vi ønsker å få til. Nå har jeg en balansert ledergruppe her Sira-Kvina i forhold til kjønn i alle fall, så det er jo positivt. Jeg tror det handler om å fortelle historien og få frem hvor mange spennende arbeidsoppgaver og utfordringer som er i bransjen.
– Er det vanskeligere å oppnå mangfold når det kommer til etnisitet i selskaper utenfor byene?
– Det samme gjelder jo for kompetanse når det kommer til etnisitet. Det kommer jo an på hva slags kunnskap og kompetanse man har. Det kan kanskje være utfordrende når man kommer langt oppe i dalstrøka fra storbyen, men hvis du søker det som naturen kan gi, er det fantastiske muligheter.
– Nå skal du få lov til fikk være olje- og energiminister for en dag. Hva hadde du gjort da?
– Da hadde jeg i alle fall lagt til rette for et system som gjør at vi kan utvikle vannkraften vår videre. Da hadde jeg ikke innført skatteskjerpelsene som ligger på beddingen nå. Det er jobb nummer én. Det er mange, mange selskaper som oss som har mange spennende prosjekter på blokka, som vi da kan få jobbet med videre – og sånn at vi får øket basen med fornybar kraft.
– Men du rekker kanskje mer i løpet av dag?
– Hahaha! Men det er jo en stor sak det, da! Kanskje jeg kunne fokusert enda mer på vannkraftens fortreffelighet. Det er viktig å legge mest mulig til rette sånn at vi får en mest mulig smidige prosesser. Vi kan se på hele apparatet for godkjenning av konsesjoner, slik at vi får mest mulig smidig saksgang. Det er gode eksempler på at vi kan få miljø og kraftutvikling til å gå hand i hand.
– Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om energi?
– Da anbefaler jeg å lese «Slik fungerer strømmarkedet» på NVEs nettsider og Strømguiden på Energi Norges nettsider.
