Navn: Snorre Magnus Mossing
Stilling: Administrerende direktør
Arbeidsgiver: Tinn Energi
– Du har jo ikke jobbet så lenge i Tinn Energi, hvordan har dette første året vært?
– Det har vært mye nytt å ta tak i. Men jeg satt jo i styret i 1,5 år før jeg begynte i jobben, så jeg har jo sånt sett kjennskap til selskapet. Også er jeg jo fra Rjukan - selv om jeg ikke har bodd her på 20 år. Så jeg er ikke helt ny i samfunnet eller jobben. Kraftprismessig har det jo vært et spesielt år – det er det jo ikke noe tvil om. Vi har jobbet med strategiarbeid siden jeg startet, fordi strategien var moden for oppdatering. Vi er jo et lite kraftselskap størrelsesmessig, og det er utfordrende å være et såpass lite selskap, når vi blant annet har RMEs krav til effektivitet og inntektsramme å forholde seg til. Men det er fullt mulig å klare det, og det har vi også ambisjoner om.
– Det har stormet rundt flere selskaper i bransjen i fjor. Hva tenker dere om omdømmet til strøm og kraft-bransjen?
– Produsentene har på en måte ikke hatt noen andre kunder enn Nord Pool. Jeg synes kraftbransjen har vært dårlig på å fortelle hvordan markedet funker i mange år. Siden man ikke har hatt så mange kunder å forholde seg til, har man ikke trengt å tenke på det. Også har kraftmarkedet vært forutsigbart frem til 1,5-2 år siden. Man har tatt for gitt at man har en relativt rimelig kraftpris. Men nå som kraftprisen har gått i været, har også kundene fått et helt annet fokus på hva de betaler for. Det er nok en del selskaper som kanskje har spilt på folks uvitenhet. Jeg tror det kun gir en kortsiktig gevinst, og det er ikke noe vi har lyst til å være med på. En av våre kjerneverdier er «Ærlig». Vi skal kunne stå til rette for alt vi gjør – kunne fortelle våre eiere og kunder hvorfor vi gjør som vi gjør. Men ja, omdømmet til bransjen kunne vært bedre – helt klart.
– Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden? Tror du energimiksen vil være annerledes enn i dag?
– Ja, det er vel ganske sikkert. Det må den også, skal vi nå de klimamålene som er satt. For Europa sin del har det jo vært en del uheldige omstendigheter – i den grad man kan kalle en krig en uheldig omstendighet, det er jo selvsagt mye verre enn som så. Det har også vært veldig uheldig timing på når man har faset ut kjernekraft. Det kan nok hende at alternativene burde vært på plass tidligere. Men det har vært en enorm utvikling innen sol og vind – det tror jeg bare vi vil se mer av. Det vi kanskje bør bli bedre på i Norge, er energioptimalisering, eller hvordan vi bruker den energien vi har mer optimalt. Alt som går på nybygde hus og industri har mere fokus på det enn tidligere. Her i dalen er det en del industri som kommer og da er det fokus på sirkulærøkonomi og å bruke de rest-ressursene som er. Det tror jeg er veldig positivt, og tror kanskje det ikke hadde skjedd uten de økte kraftprisene.
– Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
– Det ligger til rette for at vi skal få det til som land. Men jeg tror at den gjengse innbygger i Norge tror at vi har nok kraft. Men fra slutten av 2020-årene vil vi ha manko. Og det er jo planlagt ekstremt mye ny industri i Norge. Det er jo positivt for økonomien, men det er utfordrende kraftprismessig. For den industrien som har valgt å bygge ut i Norge har basert seg på tilgang på billig kraft. Men den tror jeg ikke vil være like tilgjengelig som den var en gang.
– Tror du vi får vi lavere eller høyere strømpriser i årene som kommer?
– Når kraftprisen er som den er, skaper det et behov for mer kraft. Det vil jo noen se monn i. Strømprisen kommer nok ikke ned på det nivået vi hadde. For det nordiske markedet sin del er nok den største forskjellen at den forutsigbarheten vi har hatt med kalde vintre med høyere priser og varme somre ned lavere priser, er borte. Politikerne kan se hva de mener om utenlandskabler, men at de har påvirket prisene, er det ingen tvil om. Til hvilken grad kan man alltids diskutere. At vi plutselig kan få skyhøye sommerpriser, eller at de kan dumpes i november, det kan nok skje framover også. Men det skal også sies at vi er helt avhengig av utenlandskablene i årene fremover om vi skal unngå energi- og effektmangel.
– Hvor flink er du og din familie til å spare strøm?
– Vi har blitt mye bedre! Vi har jo bodd i Oslo i 20 år og alltid feiret jul her på Rjukan. I fjor var det første gangen jeg skrudde ned varmen i Oslo før vi dro på juleferie. Men jeg kan helt sikkert bli flinkere. Nå har vi nylig flyttet hit til Rjukan, og bor i et gammelt hus. Det er sikkert mye vi kan gjøre med isolering av gamle vinduer og ta investeringsmessige grep. Men som en barnefamilie går det jo mange vaskemaskiner... Vi prøver å vente til den er full, men den går jo daglig uansett. Prøver å bruke mindre i alle fall, og prøver å flymindre. Det er vel litt mer for miljøets del.
– Hva slags strømavtale har du? Spot- eller fastpris?
– Gikk fra fastpris til spotpris ved nyttår. Det er en gunstig avtale her på Rjukan, så da var det lettere å velge enn for andre.
– Hvor står du når det gjelder vindkraft?
– Jeg er positiv til det, det er en del av løsningen. Men det blir fort «not in my back yard»-prinsippet, der alle vil ha mer av det – men vil ikke se det selv. Jeg synes ikke vindturbiner ser så ille ut, jeg. Men det er klart at jeg sikkert heller ikke vil ha det på nabotomta.... Det er jo en diskusjon her i Tinn kommune og rundt Rjukan, fordi det er sikkert en del områder som kunne vært egnet. Men mange mener at Rjukan-samfunnet har gitt så mye av naturen sin allerede, i og med at Statkraft og Hydro er her med mange store vannkraftanlegg.
– Skal du ha solpanel på taket ditt?
– Nede i Rjukan er et dårlig sted for solpanel. Der er det ikke sol halvparten av året! Så det spørsmålet er det ganske lett å svare på. Med de strømprisene som har vært i 2022, ville det være mulig å regne det hjem, for det er gode solforhold fra mars til september. Men vinterhalvåret er det heller dårlig.
– Tror du vi noen gang kommer til å se kjernekraft i Norge?
– Det er vanskelig spørsmål. På en måte skulle jeg ha ønsket det, men jeg tror det sitter ekstremt langt inne. Norge kommer ikke til å være noe foregangsland. Da må vi se noen andre land få det - som ikke har det i dag. At det blir mer allment godkjent. Jeg var så vidt borti det da jeg jobbet i Statkraft – da thorium var oppe. Men det ble jo stoppet over natta. Så potensialet ligger jo der, men det er klart at man er redd for storulykker. Men hvorfor ikke? Jeg har troen på det som en del av løsningen, så lenge vi får bort kull. Det er det vi må.
– Bør vi lete etter mer olje og gass?
– Nei, jeg synes ikke det. Skal vi nå klimamålene, har vi jo allerede funnet nok til å kunne dekke det oljebehovet vi har fremover. Olja må vi jo ha, men vi må slutte å brenne den for å få energi ut av den!
– Hvordan skal energibransjen klare å speile befolkningen bedre?
– Godt spørsmål, egentlig. Det har jo slått meg at jeg har jobbet i en veldig mannsdominert bransje i hele mitt liv. Det har jo blitt mye, mye bedre, det er det ikke noe tvil om. Det handler vel om å gjøre det attraktivt da? Jeg ser jo at de kvinner som jobber i vårt selskap, de jobber mest i kundeservice og økonomi. Men jeg har jobbet med veldig mange dyktige, kvinnelige ingeniører. Men jeg er usikker på hvor man skal begynne, egentlig.
– Men har dere noen likestillingstiltak i Tinn Energi da?
– Ikke annet enn at vi ønsker å oppfordre kvinner til å søke, så får vi den søkermassen vi får. Styret skal også være balansert på kjønn – der er det tre kvinner av sju, så vi er nesten der. Vi gjør ikke noe aktivt for å få kvinner, det gjør vi ikke. På montørsiden skulle vi ønske at det var flere kvinner. Det er det ikke noe tvil om – for det skaper et helt annet arbeidsmiljø.
– Hva ville du gjort hvis du fikk være olje- og energiminister for en dag?
– Jeg ville i hvert fall sett på høyprisbidraget én gang til, og lyttet til selskapene som blir påvirket av det. Og i hvert fall ikke gitt det tilbakevirkende kraft. Vi er for små, men de store kraftprodusentene de sitter på innsikten og kunnskapen om kraftmarkedet. Jeg ville lyttet til dem. Og så ville jeg gitt NVE mere midler for å få enda mer fokus på konsesjonsbehandling. Det må gå raskere enn i dag.
– Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om energi?
– Det må være å se mer dokumentarer om miljø generelt. Jeg har ikke noen konkrete eksempler, men det er veldig fokus på økonomisk vekst. Men det er svært få ting som kan vokse inn i himmelen. Jeg så et foredrag om temaet der temaet var hvordan få selskaper til å blomstre, ikke bare vokse. Hva er man fornøyd med? Hva er viktig? Det kan være relativt enkelt å vokse økonomisk, men det har en kostnad for miljøet og kanskje samfunnet rundt deg.
