Navn: Maria Moræus Hanssen
Tittel: Styreleder i Å Energi
– Nå blir du for alvor en del av norsk fornybarbransje, når du går inn i Å Energi – er dette fordi du brenner for fornybart eller er dette «grønnvasking» av eget omdømme?
– Jeg er i hvert fall opptatt av energi, og jeg har jobbet med energi hele livet. Jeg er vel også én av de i oljebransjen som har engasjert meg ganske tidlig i det grønne skiftet, og vært med på diskusjonen om hva oljebransjen bør være fremover. Når det gjelder mitt engasjement for Å Energi, handler det også om et samfunnsansvar. Den norske kraften er selve kronjuvelen av det vi har i Norge som er utrolig viktig for den videre industriutviklingen.
– Er det noe fornybarbransjen kan lære av oljen?
– Først og fremst vil jeg si at dette handler om energi. I oljebransjen har man tradisjonelt fokusert på olje, men det handler vel så mye om gass. Kraftbransjen handler jo om leverandører og kraftsalg, som igjen er utrolig tett forbundet med europeisk gass. Så dette ligger egentlig ikke så langt fra hverandre. Felles for begge bransjer er at det er bransjer folk engasjerer seg i og som betyr veldig mye for folk.
– Det var i 2019 at du trådte ut av olje- og gassbransjen – hva tenker du om fossil energiproduksjon i dag? Bør Norge fortsatt lete etter olje og gass?
– Jeg tror at er det noe vi har lært de siste årene, er det at olje- og gassbransjen ikke kan skrus av over natten. Vi må ha en åpen dialog om de største strategiske utfordringene som hvor lang tid omstillingen tar og hvor stor olje- og gassbransjen skal være over tid. Man ser diskusjonen i selskaper som Shell, BP og Equinor, der investorer tenker forskjellig om verdien av å holde på den tradisjonelle virksomsomheten, og hvor mye man skal bevege seg over mot grønn energi. En annen vekker vi har fått det siste året er at vi har sett hvor viktig det vi produserer på norsk sokkel er for Europa. Få tror vel at vi skal stenge norsk sokkel over natten, men hvor aktivt vi skal lete etter og om vi skal åpne nye områder er viktige debatter.
– Norge styrer mot et kraftunderskudd om få år, og prognosene tilsier at vi trenger veldig mye mer strøm. Hva er det mest konkrete vi kan gjøre i år for å hindre at vi får et kraftunderskudd?
– Det mest konkrete er å satse tungt på energieffektivitet. Jeg stiller meg litt undrende til at vi ikke gjør mer på det området. Jeg tenker at vi bør satse mer målrettet på å hjelpe privathusholdninger og industrien til å redusere strømforbruket sitt. Jeg opplever at terskelen til å gjøre noe aktivt med eget strømforbruk, er for høy. Det går for tregt! Implementeringen burde gått raskere og vi bør finne måter å gjøre det på som virkelig monner. Det er klart at vi også må bygge ut mer kraft, men å bygge ut energiressursene enten det er olje og gass eller fornybar kraft – er vanskelig. Vi skal være bevisst at dette her er ikke gjort over natten og at det ikke finnes en enkel løsning. Helt ny vannkraft eller vind på land vil også medføre kostnader for de som bruker naturen eller bor i området, så det må vi finne måter å regulere.
– Bør vindturbinene på Fosen rives?
– Det kan ikke jeg besvare, det har jo blitt en juridisk problemstilling. Jeg håper partene finner frem til en løsning, men det illustrerer at det er viktig å ha det juridiske på plass før man går i gang.
– Bør vi bygge ut havvind raskere enn det regjeringen legger opp til?
– Det er et veldig vanskelig spørsmål. Jeg var ikke på konferansen i Haugesund i går, men leste akkurat Lars Sørgård sitt utspill i Dagens Næringsliv. Han peker på noen veldig viktige elementer, blant annet at kostnadene er i ferd med å gå i taket. Det er også noe man er nødt til å ta hensyn til.
– Kommer Norge til å redusere klimagassutslippene så mye, at vi oppfyller våre internasjonale forpliktelser, altså Parisavtalen?
– Er vi forpliktet, må vi oppfylle! Det er jo det som er utfordringen med de forpliktelsene –det være seg om det er selskapene eller nasjonene som har forpliktet seg. Så vi må levere. Hvis vi ikke greier det, blir det nok et kollektivt ansvar der vi alle – myndigheter og virksomheter - må justere målsetningene og rekalibrere. Jeg håper vi unngår det.
– Du har jo tidligere uttalt at du er skeptisk til kjernekraft. Tror du vi noen gang kommer til å se kjernekraft i Norge?
– Jeg stiller meg tvilende det til at vi kommer til å se noe betydelig innslag av kjernekraft i min levetid, men jeg kan selvfølgelig ta feil.
– Hva kan bransjen selv gjøre for å få bedre omdømme?
– Jeg synes ikke kraftbransjen har så dårlig omdømme, men det kan godt være at en del av strømselskapene har det.
– Ja, det var litt upresist formulert spørsmål! Hva kan strømbransjen gjøre for å bedre omdømmet sitt da?
– Jeg tenker at fjoråret, og kanskje spesielt inngangen til vinteren i fjor, har hatt en veldig positiv effekt på hele diskusjonen rundt kraft i Norge. Nå er plutselig forbrukerne opptatt av hva de betaler i strøm, hva slags avtaler de har og hvor kraften kommer fra. Det betyr økt oppmerksomhet og transparens på priser og strømavtaler og det er fint.
– Hva kan bransjen selv gjøre for å bli mindre dominert av hvite menn over 50 år?
– Jeg har brukt masse tid og engasjement på dette i mine tidligere stillinger. Det er jo systematisk arbeid som fører frem, så det er bare å fortsette den gode jobben! Over tid vil dette løse seg, blant annet ser vi jo at jenter dominerer på høyere utdanning i dag. Det skaper igjen et tema der vi må passe på at gutter ikke blir skoletapere. Generelt tenker jeg at man alltid må være bevisst og jobbe for mangfold. Dette handler også om prioritering gjennom rekruttering og lederutvelgelse, men jeg har også valgt å stille meg litt skeptisk til de nye kvoteringsreglene fra regjeringen. Til jentene vil jeg si at de har et ansvar selv, også.
– Du er kanskje inhabil siden du sitter i Scatec-styret, men planlegger du selv å ha solpanel på taket eller i hagen?
– Jeg bor i et hus mer vernet fasade, så jeg føler at jeg liksom har en god unnskyldning for ikke å ha solpanel på taket. Men jeg har egentlig litt dårlig samvittig for at vi som husholdning ikke har gjort mer innen energieffektivisering og eget forbruk. Det er et tankekors at selv for meg som sitter i styret til flere selskaper som leverer energitjenester – at jeg ikke har gjort mer. Det sier litt om terskelen for å komme i gang.
– Kjører du elbil?
– Nei, ikke akkurat nå. I familien har vi kjørt elbil i ti år, og har hatt fire Teslaer. Men nå har vi en dieselbil.
– Hva slags strømavtale har du? Og følger du med på strømprisen?
– Det har jeg overlatt til min mann. Jeg følger litt med på strømprisene, men svaret er egentlig nei.
– Hva ville du gjort hvis du fikk være olje- og energiminister for en dag?
– Jeg kan rett og slett ikke komme på ett grep jeg hadde tatt umiddelbart. Jeg synes olje- og energiministeren gjør en god jobb, jeg.
– Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om fornybar energi?
– Jeg har et veldig godt tips! Min favoritt er podkasten «Redefining energy». De to tidligere krafttraderne Gerard Reid og Laurent Segalen - som i dag sitter på markedssiden, har en veldig spennende og god podkast. De to debatterer hvordan energi-verdenen bli redefinert gjennom tech-innovasjon, finans, markeder, reguleringer og digitalisering. Det er både en lang og ukentlig oppsummering av de viktigste tingene som skjer i den globale fornybarbransjen, men også en podkast som er mer teknologi-innrettet. Anbefales for alle som ønsker å følge med på det europeiske fornybarmarkedet.
