Strømprisene er rekordhøye i både Norge og resten av Europa. Det går hardt utover alle, men spesielt hardt er det for de som allerede slet med strømregningene før prisoppgangen.
– Energifattigdom er et stort problem, og slik strømprisene er nå, så blir det ikke noe bedre, sier Torjus Lunder Bredvold til Europower.
Bredvold skrev i fjor en masteroppgave om energifattigdom i Norge, og han slår fast at prisøkningen på strøm er spesielt problematisk.
– Når strømprisen går opp, er det ikke mye du kan gjøre, sier Bredvold.
For det er begrenset hvor mye man kan redusere strømforbruket, og man kan ikke klare seg uten strøm. Bredvold forteller at han i arbeidet med masteroppgaven snakket med nordmenn som brukte så lite energi som mulig mens de satt rett ved siden av ovnen med et teppe rundt seg, eller at de rett og slett oppholdt seg hele dagen under dynen i sengen for å holde på varmen.
– Når strømregningen er på mer enn de kan kontrollere må de kutte på alle andre mulige tenkelige måter. Om sommeren lever de kanskje vanlige liv, mens om vinteren er det snakk om å bli syke, dårlige kosthold, mindre sosial kontakt og fare for depresjon, sier Bredvold.
Nå nærmer vinteren seg, og strømprisene er så høye at mange er svært bekymret for hvordan det skal gå hvis ikke prisene går ned.
– De som kun bruker strøm lever på strømmarkedets nåde, sier Bredvold.
Bostøtte og bedre ENØK-insentiver for leietakere
På spørsmål om hva som kan og bør gjøres, viser Bredvold til at bostøtten er et viktig virkemiddel som kan fungere godt.
– På kort sikt er det å øke bostøtte så flere kan få det, og ikke minst at støtten blir større, sier Bredvold.
Slik det er nå mener han imidlertid at den ikke treffer godt nok. Her viser han til at den eneste personen han snakket med under mastergradsarbeidet som hadde bostøtte mistet det da Nav-støtten økte. Dermed var vedkommende like langt.
En annen utfordring er at mange av de som defineres som energifattige også er leietakere, og at de ikke nyter godt av støtteordninger kan bidra til lavere strømforbruk og strømregninger.
– Mange leier bolig. Det gjør at de ikke har samme insentiv til å isolere. Det er en del av problemet, sier Bredvold.
For leietakerne må som regel betale strømregningen separat fra husleien. Dermed merker ikke utleierne noe særlig til høye strømregninger, og får heller ikke noe insentiv for etterisolering eller andre ENØK-tiltak.
Bredvold mener derfor at Enova bør ha ordninger som også kan komme leietakere til gode.
Dårlige erfaringer med strømbransjen
På spørsmål om hva kraftbransjen selv kan og bør gjøre når det gjelder energifattigdom, trekker Bredvold frem at mange har svært dårlige erfaringer med strømselskapene.
– Mange har vært ofre for aggressiv markedsføring. De blir ringt opp av aggressive selgere som skal selge de fantastiske avtaler som ender opp med liten skrift og bindingstider, sier Bredvold.
Dette er en kritikk som mange har rettet mot villkårene i strømavtalene, og er et av fokusområdene til Forbrukerrådet.
For de energifattige er imidlertid problemet enda større. For når de ikke klarer å betale regningene kommer de på etterskudd, og da går strømregningene fra å være dyre til enda dyrere.
– Mange ville satt pris på om det var lettere å samarbeide med strømselskapet gjennom for eksempel å dele opp regningen, sier Bredvold.
Gode fastprisavtaler kan være en løsning
På ett område mener imidlertid at strømselskapene er inne på et interessant spor. Han viser til at det har dukket opp strømavtaler med vintergaranti og lignende avtaleformer. Dette er en form for strømavtaler han i utgangspunktet har stor sans for.
– Det hadde vært gull verdt for denne gruppen å få strømavtaler som gir de en viss trygghet gjennom vinteren, sier Bredvold.
Dette er trolig kjærkomne signaler for strømselskapene som ofte har argumentert for at slike avtaler kan gi en merverdi for kundene som trenger en mer stabil utgift. Utfordringen her er imidlertid at slike fastprisavtaler og maksgarantier gir strømselskapet en økt risiko, og den tar de betalt for i form av et høyere påslag.
Bredvold er da også klar på at han dessverre tror at dette ikke er en sannsynlig løsning ettersom strømselskapene regelmessig er i klagetoppen hos Forbrukerrådet som følge av måten de konkurrerer om å levere den samme strømmen i mest mulig forlokkende innpakking. For de energifattige blir dette fort en for dyr løsning.
– De er avhengig av at de kan stole på strømselskapene og at avtalene faktisk fungerer. De jeg har snakket med har lite tillit til strømbransjen, sier Bredvold.
Mer energifattigdom i varme strøk
I sin masteroppgave fokuserte Bredvold på energifattigdom i Norge. Der gjorde han et poeng av nordmenn kan være energifattige uten at det anerkjennes at de faktisk er det. For andre land fremstår det rett og slett som rart at man kan være energifattig i den rike energinasjonen Norge.
– Det er nok ikke noe forskjell på Norge og andre land. Energifattigdom er like dystert her, sier Bredvold.
Norge ligger helt på topp når det gjelder strømforbruk per husholdning. Det forklares som regel med at vi ligger langt nord, og derfor trenger mer strøm til oppvarming. Dessuten bruker vi ikke gass.
Bredvold mener imidlertid at det blir feil å bare knytte energifattigdom til oppvarming.
– Det er i de varmeste landene at man har mest energifattigdom. En utfordring er for eksempel at dårlig isolasjon er mer utbredt. Derfor skal det mindre kulde til for å bli kald. I tillegg viser nyere forskning at også altfor varme utetemperaturer kan føre til skyhøye regninger på grunn for eksempel airconditioning. Det høres kanskje ut som luksus for nordmenn, men det er snakk om store helsekostnader, sier Bredvold.
For når gradestokken passerer 40 grader blir det fort helseskadelig å ikke ha tilgang til nødvendig nedkjøling.
– Det er vanskelig å peke på hvem som har det verst. Energi er en grunnvare som vi alle trenger til livene våre, sier Bredvold.
